Jeg ønsker å endre noen av mine egenskaper

[Anonym bruker]

Ja hvem vil ikke det, ikke sant?

 

Men sannheten er at jeg har noen egenskaper som ikke er bra for meg og mitt liv og de rundt meg. Absolutt ikke noe alvorlig, jeg er en helt normal og ganske hyggelig person tror jeg. Men jeg tror at dersom jeg hadde hatt et litt annet tankemøster så hadde jeg vært mindre stresset, hatt mer overskudd, og vært gladere og hyggeligere å være sammen med.

 

Det er ikke så lett å beskrive kort hva jeg mener. Men jeg tror det handler mye om flink pike syndromet. Min glede er ubetinget avhengig av mine prestasjoner, og ambisjonene er tidvis høye. Dette fører ikke til at jeg er veldig flink eller arbeidsom, heller til at jeg er mye misfornøyd og ikke harmonisk. På mange måter tror jeg at jeg straffer meg selv ved å være misfornøyd. Føler jeg ikke fortjener å være glad dersom jeg ikke har vært flink. Dette går utover meg, min mann og mine barn. Jeg føler ofte at jeg behandler mine barn urettferdig fordi jeg er misfornøyd med meg selv.

 

Jeg tenker svært mye på dette og har mange tanker og teorier om hvorfor det er sånn. Likevel syns jeg det er vanskelig å forandre seg. Har tenkt på at jeg kanskje burde få hjelp. Lurer litt på om det går an å få hjelp av psykolog til sånne ting. Jeg har jo ikke noen psykiske problemer akkurat, jeg bare har et sterkt ønske om å endre tenkemåten min. Har også tenkt på coach, men er litt skeptisk da jeg har den oppfatning at de bare stiller spørsmål og ikke gir noen svar..

 

Kan også godt tenke meg å lese bøker som kan vere til inspirasjon.

 

Vil gjerne høre andres tanker om hvordan man kan klare å forandre sin egen personlighet/egenskaper.

[Anonym bruker]

Tror man kan forandre mye bare ved at man selv er bevist sine feil og mangler. Jeg tror alt for mange av oss jager etter for mye i dag, vi har får høye mål og forventninger. Det er ikke alt man kan få, alt har sin pris.

Det er vanskelig å lykkes med alt, og det er helt ok. Man må ikke være et perfekt super menneske, det er ok å ha en dårlig dag også.

Barn har ikke krav på feilfrie foreldre, men de har godt av å se at mamma og pappa er mennesker de også.

Å snakke med psykolog kan være greit, men tror ikke du trenger det. Kansje du trenger å snakke ut med mannen din, en god venninne?

 

Senk skuldrene et hakk eller tre, slutt å jag deg selv rundt til perfeksjon. Jeg har selv vært der du er, for meg var det som skulle til at jeg faktisk ble syk og innså at livet var mer enn perfeksjon og status :-) Men virker som du har innsett det selv uten den slags oppvekking, da vil jeg si at du virkelig er på god vei til en bedre variant av deg selv.