"Mammaen til han AD/HD-gutten".

[Anonym bruker]

Jeg er i nabolaget blitt kjent som "mammaen til han AD/HD-gutten".

 

Nå har ikke gutten min en slik diagnose, og han kommer ikke til å få den heller da han ikke er i en slik situasjon. Men gutten min er veldig aktiv og sitter skjelden i ro. Han er høyt og lavt og veldig blid. Jeg kjenner at jeg ikke liker "tittelen" jeg har fått. Det har ingenting med at han egentlig ikke har AD/HD...jeg synst tittelen er stygg uansett. Kjenner at jeg rett og slett blir lei meg når naboer omtaler meg slik. Jeg har et navn, og det har gutten min også.

Hadde jeg hørt naboene si noe til meg direkte så hadde jeg sagt ifra der og da. Men det blir mer at jeg hører i bakgrunnen "Var det hun AD/HD moren som gikk forbi?". Jeg blir like sjokkert hver gang og mister alle ord jeg vil si.

 

Men så tenker jeg at jeg kanskje er litt vel hårsår? Mange mødre får slik "tittel". Moen til han adopterte. Mammaen til hun lyse jenten. Faren til han fotballgutten.

 

Er dette noe jeg bare bør tåle?

[Anonym bruker]

Hadde jeg hørt det ville jeg sat at jeg og gutten min har et navn.

Utrolig respektløs å ha kallenavn på folk på den måten.

[Anonym bruker]

Jeg forstår frustrasjonen. Greit om de ikke stemplet han med en diagnose han ikke har. Jeg ville klart tatt det opp, før ungene i nabolaget fanget det opp og han ble stemplet som det i årevis. Men du fremstiller det som om du er mest bekymret for eket ry og rykte? Det plager meg mer enn bare litt, må jeg si. Jeg bryr meg fint lite om hva naboene sier om meg, bare gutten min har det godt, og du burde bry deg like lite om hva de sier om deg i denne situasjonen. Tenk litt på gutten din heller. Det er han som blir stempla, ikke du. Nå ble du "hun der egoistiske mammaen" i mine øyne.

[Anonym bruker]

Jækla low life on det er snakk om voksne mennesker. Barn er nå en ting..

[Anonym bruker]

hæ?

[Anonym bruker]

ADHD eller ikke spiller ingen rolle. At voksne mennesker får seg til å titulere andre på en slik måte er bare frekt.

 

 

[Anonym bruker]

Neste gang snur du deg og sier vennlig men bestemt at "jeg heter [navnet ditt] og gutten min heter [hans navn] og han har ikke ad/hd, han er bare aktiv og jeg er veldig stolt av han." Beste måten å takle sånt på.