Kjenner jeg er rasende! Ang barnehagepersonell som snakker om tragedien til barna.

[Anonym bruker]

Jeg har fortalt mine barn hva som har skjedd, fortalte yngste også det da jeg vet at de eldre brødrene ville snakket om det.

Ikke fortalt noe i detalj, men de vet at det er en ond mann som har skutt noen mennesker og laget en bombe.

Jeg har også fortalt at noen mennesker kan bli veldig syke i hodet sitt, men det er så utrolig sjeldent at noen blir så syke som denne mannen.

Og at politiet har tatt han i fengsel.

De har sett bildet av han, da det florerer av bilder desverre.

Men de sier bare at der er den onde mannen, og han er i fengsel.

 

Nå har mine barn et ganske avslappet forhold til døden, da jeg har forklart dem det meste når de spør.

En del anatomi og div i bildet blir det jo, men jeg forklarer som best jeg kan til de uten å skremme.

 

Min kusine døde når gutta var små, hun var bare 9 år gammel.

Det var ikke lett å finne en måte å forklare at hun døde av en sykdom (kreft), da jeg var redd for å skremme dem.

Men det ble forklart, med mye fakta og de er ikke redde.

De er heller veldig intr i hva som skjer i kroppen når vi f.eks krasjer med bil, blir syk, bakterier osv osv....

 

Men det er vanskelig å finne en balansegang der, og alle barn er forskjellige.

Det er voksne også, og kropsspråket vårt avslører så utrolig mye om hva vi egentlig mener og dette leser barna fort.

Pga min bakgrunn i ambulansen, så har jeg kanskje lært meg til å kontrollere kroppspråket mitt til en viss grad og lært meg til å snakke om slike ting som døden på en naturlig måte......

 

 

[Anonym bruker]

Se mail jeg fikk fra skolen til mine barn:

 

Hei!

 

Håper alt er så bra som det kan være med dere alle!

 

Jeg jobber i Redd Barna, og ville gjerne videreformidle følgende:

 

Barna våre har naturligvis fått med seg hva som er skjedd i Oslo og på Utøya, og er de blitt skånet sålangt, vil de få det med seg når de nå møter venner igjen etter ferien. For barna er denne katastrofen minst like uforståelig som for oss voksne, og den kan sette dype spor også i dem som ikke er direkte berørt.

 

Redd Barna samarbeider nå med Utdanningsdirektoratet for at alle lærere skal få et pedagogisk opplegg til skolestart for oppfølging av barna, etter terroren i Oslo og på Utøya. Det vil inneholde både bearbeiding av inntrykk etter TV-bilder o.l. og forklaring av de bærende demokratiske prinsipper som også ble angrepet.

 

I mellomtiden begynner mange av barna våre på SFO igjen neste uke, uten samme mulighet for pedagogisk oppfølging. Vi jobber med å få ut informasjon og veiledning til alle SFOer, men disse er ikke alltid lett å nå.

 

Dersom noen av dere føler behov for veiledning i hvordan prate med barna deres om denne katastrofen, har både Redd Barna og Barneombudet lagt ut retningslinjer på nettet; www.reddbarna.no

 

 

[Anonym bruker]

Har en på 7,5 år og en på 4,5 år. 7 åringen har blitt forklart hva som har skjedd og fått være med å se på litt utvalgte bilder i avisa. 4 åringen vet også hva som har skjedd, men kun sett uskyldige bilder av ambulanse osv. Hun har heller ikke den samme forståelsen.

[Anonym bruker]

Får andre barn kan ikke ha visst mer enn dine barn og tatt dette opp og dermed forårsaket at de ansatte har måttet forklare. Det er jo helt utenkelig.

[Anonym bruker]

Du må kanskje vurdere sinnet litt HI, for du må huske at selv om dere har valgt å ikke si noe har andre foreldre kanskje valgt annerledes så dine barn vil uansett få høre historiene til de andre barna og bhg personell må snakke med dem om det og da er det jo fint at de snakker med alle barna om det.

Jeg synes foreldre bør vurdere å snakke med barna sine om dette selv fordi bhg kan ikke kontrollere hva andre barn forteller og hvordan.

[Anonym bruker]

Sannsynligvis har et annet barn spurt, og da bør personalet svare. Alle bhg har beredskapsplan for slikt, og pedagogene skal være godt kurset i å snakke med barn i sorg, barn med traumer, og barn med spørsmål om grusomme hendelser. Man utbroderer fda ikke hendelsene, men forklarer på en forståelig måte for små barn hva som har skjedd og at det i dette tilfellet ikke kommer til å hende igjen, og ingenting vil skje med barnets familie, mamma og pappa kommer ikke til å forsvinne( bli drept).

 

Det er i stor grad "brannslukking" det man gjør i barnehager, det er bedre å få vite sannheten med en gang fra en informert voksen enn å bli livredd av rykter i barnehagen. Barn utbroderer og skremmer hverandre. Kanskje de har fått med seg bruddstykker og dermed tror han løper rundt og skyter barn enda.Barn trekker raske konklusjoner, og siden verden spinner rundt barnet er det de som er helt sikre på at de er neste i rekken.

 

Mange foreldre aner ikke hvordan de skal snakke med barna om dette, og da kan skolert barnehagepersonall være et godt alternativ.

[Anonym bruker]

Har selv fortalt ganske mye til min gutt på seks. Vi tok ham med ut av rommet på fredag for å skjerme ham fra nyhetsoppdateringene på TV, men han registrerte at det hadde skjedd noe spesielt, og at det var noe med en eksplosjon. Vi fortalte derfor at det hadde vært en eksplosjon i Oslo, og at bygninger var ødelagt. Dagen etter så vi sorgmarkeringer i byen, og vi opplevde at fotballkampen vi skulle på ble avlyst. Han var full av spørsmål, og da synes vi det er vår plikt å svare. Vi fortalte da at det var mennesker som hadde dødd i eksplosjonen, og at flere ungdommer var døde et annet sted. Vi fortalte også at eksplosjonen kom av en bombe, at det var én mann som både hadde sprengt bomben og skutt ungdommene og at han nå var tatt av politiet og satt i fengsel.

 

De fleste barn i denne alderen får nok med seg at det har skjedd noe utenom det vanlige. Kanskje snapper de opp ting, selv om foreldrene prøver å skjerme. Fra TV, radio og aviser, eller fra samtaler de overhører. Da er det også sannsynlig at barna begynner å snakke med hverandre om det som har skjedd. Hvis barna i barnehagen har begynt å snakke om det, eller de har stilt spørsmål, synes jeg barnehagepersonalet gjør rett i å fortelle. De bør overlate til foreldrene å bestemme hvor mye barna skal få vite, men de bør fortelle nok til at de kan få bukt med frykt, vrangforestillinger og forvirring. Hvis barna for eksempel er redd for at det er noen som skyter barn, bør de få vite at dette faktisk har skjedd, men at han som gjorde det er i fengsel.