Blir det bedre.. ? ....( TABU )

[Anonym bruker]

Jeg er mor til en 17 mnd gammel gutt. Han har fra dag en vært en veldig krevende baby som aldri kunne ligge aleine og alltid ropte etter oppmerksomhet. Jeg har alltid gitt han oppmerksomhet og sørget for at hans stemme skal bli hørt.

Nå er han etter min mening et lite monster uten hemninger.

 

Dagen land sutrer og skriker han. Det gir meg dårlig samvittighet å måtte overse han eller si NEI når han vil noe han ikke får lov til.

 

Søvn er et mareritt. Han er den jernviljen som IKKE lar seg knekke. Vi har prøvd søvntrening i form av å legge han ned hver gang han reiser seg opp fra sengen og sitte der inne hele tiden. Guttungen visste ikke tegn til forbedring etter 4 uker! Så da gav vi opp.

 

alt dette har fått meg til å angre på at jeg fikk han. jeg er sliten og nedstemt hele tiden pga disse voldsomme utbruddende til sønnen min. All sutringen gjør meg faktisk agressiv. ( har aldri gjort han noe, eller skreket til han. ) Men inni meg så koker det av sinne når han aldri kan gi seg enda jeg prøver etter alle kunstens regler å avlede og aktivisere.

 

Jeg er sint på han og angrer for at jeg fikk han.. jeg er et dårlig menneske.. uff.. vet ikke helt hvor jeg vil med dette, kanskje det er noen som kjenner seg igjen ?

[Anonym bruker]

Kontakt helsestasjonen og hør om de har en marte meo terapaut som kan hjelpe dere. De gjør underverk!

[Anonym bruker]

Jeg bor i Oslo i en bydel med veldig tett befolkning. Det tilbudet er kun til ressurssvake foreldre. Helsesøster og psykologen på helsestasjonen mener vi er ressursterke nok til å takle dette selv.

 

Jeg derimot begynner å miste helt grepet. Føler ikke vi har noen sammhandling i det hele tatt. hi

[Anonym bruker]

Det du ikke skriver noe om er hva slags aktiviteter dere gjør sammen med ham på dagtid? Kjeder han seg? Er han nok stimulert mentalt og motorisk? Går han i barnehage? Hvis ikke så vil jeg på det sterkeste anbefale det, både for dere voksnes del og hans del.

 

Barn som kjeder seg vil ofte bli svært vanskelige, ikke alltid alt er like spennende for dem, noen tar det lengre tid å knekke koden på.

Det som ofte gjenspeiler seg er at foreldrene kan være litt for passive i hverdagen med barna, man ser tv, sitter på pc`n mens man forventer at barna skal aktivisere seg selv. Barn i den alderen krever ofte å være mye ute, gjerne flere timer hvis været tillater det, ikke alltid dette passer inn med mor/ fars daglige gjøremål.

 

[Anonym bruker]

HI: har du forklart på helsestasjonen hvordan du føler det ifht at du angrer etc? Om du bare har forklart det konkrete problemet uten å formidle hvor fortvilet du er, kan det kanskje være lurt å prøve dét.

 

Om ikke du når fram (og hs mener jo du er ressurssterk!) kan du kanskje finne noen andre instanser som kan hjelpe deg. Fastlegen kan kanskje hjelpe, du kan prøve en barnelege (evt privat), om ikke annet kan kanskje disse hjelpe deg å identifisere rette instans. Nå har jeg bare googlet kjapt, men kanskje disse kan være til hjelp? http://www.psykolog.no/Privat-2.html

 

Hold ut, det er helt sikkert hjelp å få!

[Anonym bruker]

hahaha HÆ? Seriøst?!?!

Her på helsestasjonen får ALLE spørsmål om de ønsker M.meo terapaut. Fra bittesmå problemer, til de større. Det finnes ingen ressurssvake personer i min omgangskrets. Der flere har fått tilbud om dette.

Men om du er så høyt på strå burde du klare dette selv ja, ærlig talt.

[Anonym bruker]

hahaha HÆ? Seriøst?!?!

Her på helsestasjonen får ALLE spørsmål om de ønsker M.meo terapaut. Fra bittesmå problemer, til de større. Det finnes ingen ressurssvake personer i min omgangskrets. Der flere har fått tilbud om dette.

Men om du er så høyt på strå burde du klare dette selv ja, ærlig talt.

[Anonym bruker]

Har han blitt sjekket av lege? Unger blir ikke "monstre" av seg selv. Det høres ut som noe feiler ham.