dette er min historie!

[Anonym bruker]

 

jeg vet at min historie er så mye mye mindre en de som var der, at jeg er heldig som ikke mistet noen fra min nermeste familie. men jeg vil alikevel skrive. fordi det hjelper å skrive.

 

jeg kom hjem fra en koselig tur, jeg hadde fått ny kjole som jeg viste faren min og sønnen min. så ringer tlf til pappa. søsteren min ringer. hun jobber rett ved regjeringskvartalet. hun skriker og gråter, det har smelt i oslo og de kommer røyk sier hun. pappa forstår ikke hva som skjer. han sier at vi ser på istid, hun blir sur og legger på. vi går inn på nettet, der står det at de forventer fler bomber. vi prøver å ringe henne igjen. men kommer ikke igjennom. jeg sender en melding "det forventes flere bomber, kom deg ut av sentrum nå!". jeg setter meg i bilen. kjører mot oslo, for å hente søsteren min hjem. jeg er redd.

hun løper hele veien opp til tøyen, der jeg møter henne og kjører henne hjem.

 

jeg kommer hjem. ser på nyhetene. og tlf ringer. det er en høyt i AP som ringer. hun lurer på om jeg har det bra, om vi skal dra på seiltur til uken for å komme oss bort fra alt. mens hun sier dette leser jeg på sjermen "skyting på utøya" jeg sier det til henne og vi legger fort på.

jeg går inn på FB. der har venner av meg skrevet "jeg så 4 ble skutt", "en politimann skyter på oss", "ikke ring oss, vi gjemmer oss".

 

kvelden går til å prøve å forstå hva som har skjedd. jeg legger meg i 4 tiden. og våkner opp og har over 20 meldinger på tlf. der det står ting som "går det bra med deg? tenker på deg". jeg forstår at gode nyheter ikke venter meg. men jeg forventet ikke tallet 86.

 

jeg leverer sønnen min til faren sin. og drar til en minnemarkering med akershus AP. der er mange ungdomer som kommer fra utøya. midt under minnestunden så kommer en jente inn. hun kommer rett fra utøya. vi hopper alle på henne og klemmer henne. vi gråter.

en der har akkurat fått vite at datteren er død. min venninne finne krisehjelp til henne og får noen til å kjøre henne dit.

jeg sitter å ser ut over de 80 som er der og tenker "er det flere som vil oss vondt, så kan de fort komme hit. jeg ser etter rømningsveier, men det er ingen". på slutten av minnestunden kommer en politimann inn. det første jeg gjør er å se om han har våpen. han hadde ikke det.

 

hjemme venter mange som gråter, mange som trenger trøst. jeg prøver å trøste. jeg blir alene. jeg sitter på nettet å prøver å få oversikt. jeg ser på klokken, hører på en sang og ser på klokken igjen. 3 timer er gått, jeg vet ikke hvor de ble av. sånn er det hele uken. jeg vet ikke hva jeg har brukt tiden på.

 

på søndag drar vi in til oslo, og legger ned blomster, å går rundt hele det avsperede området og tenner lys på vært eneste sted folk har lagt ned blomster. det føles godt.

jeg sitter oppe hele natten. venner skriver til meg på fb, de gråter enda, de er redde og ensomme. jeg prøver å trøste.

 

jeg drar for å kjøpe roser til rosetoget i oslo, jeg har på meg rød kjole og sort jakke med AP pinnen i. alle ser på meg som om jeg skulle vært en vandrene død. de ser ikke ordentlig på meg, blikket dems glir vekk og folk går rundt meg og ikke forbi meg. jeg kommer til senteret, der ser jeg en jeg leverte avisen til for mange år siden. han gråter. jeg går bort og holder rundt han. han sier at tre av vennene hans er døde. at han vil i toget, men ikke alene. jeg holder rundt han og sier at han kan gå med meg, men han orker ikke. jeg sier at jeg kan legge ned rosen hans for han. han takker og gir meg rosen sin.

jeg går inn i butikken, alle stopper opp og ser på meg. de ser at jeg kommer fra AP. jeg spør om de har flere røde roser igjen. damen bak kassen sier at de har en bukket med 20 røde roser som er holdt av til noen andre, men at jeg kan få den. hun dytter dem i hendene mine. og jeg drar hjem med 20 røde roser, og en orange fra mannen som gråt.

 

jeg går innom nærbutikken. gir 4 av rosene til dem. de skal stenge tidlig slik at de ansatte akkurat rekker å komme seg inn til oslo. de blir glade for at de nå får ha roser med seg i toget.

 

en venn som ikke er fra AP spør om jeg skal være med i rosetoget, jeg velger å dra sammen han. orker ikke flere aufere som gråter, orker ikke være sterk for andre en meg selv. han står ved siden av meg hele tiden. som en sterk og stødig mann. det føles godt.

en veldig gammel mann forand meg sier "jeg håper siv jensen holder tale, jeg orker ikke flere sosialister". kona hans tar honden over munnen hans og visker sint "det står to APfolk bak oss, vis litt respekt". han sier "jeg sier det jeg vil si" og hun svarer at om han ikke stopper går hun. det er fint, jeg vil takke henne, men føler at det blir rart. jeg sier ingen ting.

 

vi legger ned rosene forand stortinget. det føles riktig.

vi møter mange venner som gråter, men min venn står støtt og passer på meg hele tiden.

 

vi drar hjem. hele uken har venner dratt meg ut av huset, tatt meg med på kino, på stranden. prøvd å dytte mat i meg. jeg setter uendelig pris på at dem har gjort det!

vært minutt jeg er hjemme sitter jeg og trøster venner som ringer, som skriver på chaten som er alene. det føles også godt. vi er ikke alene.

 

hvor timene har blitt av vet jeg ikke. men denne uken har gått så uendelig fort. det er vondt at avisene viser andre nyheter, det er vondt at folk skriver om andre ting på fb. samtidig må verden gå videre. det er godt med vær eneste venn som kommer hjem igjen, som man får bekreftet at lever.

samtidig er jeg hele tiden redd for at jeg skal ha glemt noen. at jeg har glemt en av mine venner og at den er død.

 

i morgen er det en uke siden, i morgen er det igjen minnestund med AP. jeg gruer meg, til å se alle gråte. til å se alle som ikke er der. men jeg gleder meg til å kjenne på samholdet. til å ikke være alene. til å synge AP sanger som betyr mye for meg.

 

når sønnen min kommer hjem skal jeg ta han med meg til oslo, så han får lagt ned blomster han også. det blir fint, fint og snakke om solidaritet og felleskap. fint for han å se at mennesker bryr seg. fint for meg og gjøre det samme for han som faren min gjorde for meg da kongen døde.

 

 

[Anonym bruker]

Sender deg en klem og er glad for at du lever så vi får høre din historie. Ta vare på deg selv og dine nærmeste.

[Anonym bruker]

Jeg blir helt sikkert halshugget, og jeg har helt sikkert rar fokus her.. men må spørre..

 

Reagerte litt på at de i kiosken gav bort buketten med roser til deg som egentlig var avsatt til andre...

Er din sorg større fordi du er med i ap? Derfor du fikk rosene?

Hva om de som rosene var avsatt til også var med i ap?

 

hele nasjonen sørger, uansett politisk parti de holder med..men de som sørger mest er de som har mistet de en er nære og gla i.

 

[Anonym bruker]

Hun var hverken ved regjeringskvartalet eller utøya.. var hennes søster som var ved regjeringskvartalet..

[Anonym bruker]

Tror alle har opplevd denne siste uken i sorg..gått i en boble bestående av sjokk og uvirkelighet og enda ikke fattat hva som har hendt..frykt....

Men alikevel er det viktig å få delt sin historie, uansett hva..

 

08,23

[Anonym bruker]

Må si jeg syntes det er rart det virker som din historie er så grusomt tung.. Jeg ser ikke det, du var ikke i nærheten av noen av angrepene, men ja du er i AP that´s it...

 

Virker som du har enormt behov for oppmerksomhet sympati og støtte. Jeg klarer ikke får vondt av deg desverre..

 

Vi har da alle en historie din er da på ingen måte værre enn noen andres. Ikke dyrk soprgen din slik du gjør!

[Anonym bruker]

Dette forumet er virkelig et tilholdssted for mennesker blottet for empati! Kan dere ikke bare tie still, dersom dere ikke har noe fint å si??

[Anonym bruker]

Er det noe jeg ikke er så er det blottet for empati..

Jeg har grått mange tårer for de berørte i denne saken og tenker på de ufattelig mye..

 

Hun skriver sin historie..ja..

 

Men er hennes sorg større fordi hun er en ap`er??

Er sånn jeg føler det blir fremstilt som..

Jeg holder også med ap, men jeg forbeholder meg ikke retten til å ta roser som er satt av til andre fordi mitt behov til å uttrykke støtte og sympati i minnesmarkeringen mest sannsynlig er større enn de andre som skulle ha rosene. Det vites ikke... ikke i det hele tatt, kanskje de faktisk var en av de berørte..

 

Er DET jeg hang meg oppi...

 

[Anonym bruker]

Er dette en konkurranse i sorg, 09.06? Ja, da har du merkelig fokus.

[Anonym bruker]

Om det er konkurranse i sorg her så er det noe jeg ikke elelr kommer til å delta i.

Jeg har ikke følt sorg, kun empati, fortvilelse og raseri

[Gidder ikke!]

Herregud.

Jenta er er med i AUF og mistet mange venner og kjente, jeg stemmer også AP, men kjente ingen på utøya.

Ta deg sammen da, menneske (09:06), er det virkelig nødvendig å henge seg opp i dette?

Hun hadde behov for å fortelle og da kan hun vel det?

 

Klem til deg, HI, håper du kommer deg videre.

[Anonym bruker]

Har hun på noe tidspukt sagt at hennes sorg er større enn noen andres? Hun forteller sin historie om denne grusomme uken! At hun er aper er ganske sentralt da det faktisk er hennes parti som er angrepet.

 

Jeg føler også for å skrive ned mine opplevelser om der som har skjedd og jeg kjenner ingen som er direkte berørt. Selvsagt vil en som har vært så nær det føle en stor trang til å lette hjertet. Kanskje ikke så lett for henne å snakke med noen da alt for mange rundt henne trenger henne sterk.

 

at voksne folk kan få seg til å KRITISERE en person som nesten har mistet søsteren sin i et bombeangrep og mistet flere bekjente er for meg helt utrolig. SKAM dere!!!!!! Skulle tro dere ikke eide oppdragelse!

[Anonym bruker]

sukk....

 

Hun forteller sin historie.. og hun var heldig som ikke var ved regjeringskvartalet eller på Utøya. Men alle har rett på å føle sorg og savn i denne uken. Det gjør vi alle, desverre..

 

Statsministeren har vist oss å gi kjærlighet og ikke hat. Han har hatt ett stort fokus på å hjelpe hverandre, støtte hverandre og holde hverandres hender...

 

Så lurte jeg på, kunne vi få til det her på bim da mon tro?? Her føler jeg nemlig at vi gjør det absolutte motsatte, desverre.

 

Til HI, jeg sender deg en stor klem....

[Moonfreckle]

I media har det vært mye fokus på hvordan hele Norge har rmøtt dette tragiske som har hendt oss, med kjærlighet og varme.

Et helt folk som bryr seg!

 

 

Det er litt vemodig at ikke det samme skjer her inne.... Ikke engang med dette temaet.

 

 

Jeg forstår godt at HI har store følelser, om hun er medlem av AP eller ikke. Forstår ikke dem som absolutt må sette spørsmålstegn/kritisere her.

Selv om jeg føler at historien hadde hatt enda bedre effekt om blomsterhandleren hadde delt buketten i to......

 

 

Jeg har også en historie.

Min sønn på 13 år var på Utøya da dette skjedde.

Takk og lov, han er i god behold og fysisk uskadet.

Min sorg er annerledes enn HI sin.

Jeg sørger over alle foreldrene som ikke fikk barna sine hjem.

For alle de som døde i redsel og angst.

For alle vonde opplevelser som sitter fast i ungdommenes kropp og sjel.

Min sorg er ikke større.

Den er bare annerledes.

Min.

 

 

Prøv å vise litt mer kjærlighet.

Forståelse.

Respekt.

 

Vi har så godt av det.

[Anonym bruker]

Bedre effekt om blomsterbuketten hadde vært delt i to ja..

 

En må få lov til å stille spørsmål ved saker som blir skrevet.

 

En trenger ikke være et empatiløst troll om så..

 

Det som hendte for 1 uke siden var forferdelig og jeg tenker på alle berørte..men bare fordi en går med en ap pin så skal folk ikke gå på eggeskall. Ja ap ble rammet, men jeg ser det mer på at foreldre ble rammet, søsken ble rammet, venner ble rammet, tanter og onkler, søskenbarn, naboer....dvs ALLE ble rammet..

[Anonym bruker]

Du som er så opphengt i dette med rosene:

 

1. Tror du virkelig alle klarte å holde hodet fullstendig kaldt midt i alt dette? Det er naturlig at vi er følelsesstyrte i en slik situasjon, det var sikkert hun som ga bort rosene også.

 

2. I stedet for gyve løs på roseutdeleren, angriper du et menneske som bare hadde behov for å fortelle sin historie, og beskylder henne for å sette sin sorg over andres. Synes du det er riktig? Føler du deg som et omtenksomt og ressonerende menneske nå?

[Anonym bruker]

Å holde hodet kaldt??

Det er ikke så mye som skal til for å si at; Beklager, men disse rosene er faktisk lagt av, Beklager.. og holdt seg til det, istedet for å ta en titt på ap pynten hennes og blåse i de som hadde førsterett på de rosene og så gi dem til henne i stedet.. fordi hun ble så overvelmet av følelser..

 

Vi blir oppfordret til medmenneskelighet, kjærlighet og medfølelse.. Jeg synes ikke at noen av disse tingene gjenspeiler i HI`s handlinger når hun faktisk tok de rosene som var ment for andre.

Tenk om de som skulle ha rosene bestilte de fordi de visste at de kanskje ville få knapp med tid til å skaffe seg roser på vei til minnestunden? Og som pga dette ikke fikk roser å kunne gå med?

Tenk om de faktisk var en pårørende i denne tragedien?

 

Tenk om butikk-damen heller hadde delt opp buketten så HI i det minste kunne få 1 rose og ikke hele buketten?

 

Alle har en historie å fortelle, og ja, jeg fikk intrykk av at HI satte sin sorg over andres...fordi hun tok roser som var lagt av til andre...hun VISSTE de egentlig var til andre, men tok de alikevel... Hun kunne sagt nei takk og gått et annet sted.

 

Du legger min omtenksomhet i tvil???

 

 

 

[Anonym bruker]

Det er noe galt med deg. Det er ikke normalt å fiksere på disse rosene. Det er ikke normalt å føle at ens egen oppfatning om hele roseproblematikken er så viktig for andre at man MÅ dele dem uansett hvor motbydelig man fremstår.

 

God bedring!

[Anonym bruker]

Er ikke rosene, men symbolikken bak handlingen.

 

Klarer du ikke så se det så er det nok du som bør ønskes om en god bedring..

 

 

[Anonym bruker]

Jeg ser hva du mener og du er faktisk så ufin at det vanskelig å tro at det liksom sitter et oppegående menneske og skriver dette pisset i denne tråden. Lag din egen. Du er virkelig ikke et ok menneske i denne tråden.

[Anonym bruker]

*Rister oppgitt på hodet*

Du sier du ser hva jeg mener, men alikevel så tviler jeg på det.

Du er selvfølgelig lov til annen mening enn meg, det bryr meg midt på ryggen..

Kan ikke være redd for å si sin mening selv om det skjedde en stor tragedie og et enormt sørgelig tap for mange mennesker for 1 uke siden, skulle mer enn gjerne få torturert monsteret og brukt god tid på det og..

En kan ikke få hodet bitt av fordi en påpeker noe en synes virker rart i det hele i en sånn tid hvor det snakkes om omsorg, medmenneskelighet og samhold og likeverd..

[Anonym bruker]

Jo, man bør som voksent menneske ha utviklet nok vett til å forstå at ikke all kritikk passer seg i denne tråden. At du blånekter på at det betyr noe forteller meg at du er meget selvsentrert og bryr deg lite om andres følelser. Egenskaper som er viktige å ha.

 

Still alle de kritiske spørsmplene du vil, men ha skamvett nok til å lage din egen tråd om det. Du dummer deg noe voldsomt ut ved ikke å kutte ut.

[Anonym bruker]

Takk for at dere har lest det føles fint.

 

jeg viste på forhånd at noen ville skrive at de var uenig i en del av det jeg skrev. det gjør ikke så mye at de er det. det viktige for meg var å få dele og det fikk jeg.

 

takk!

 

HI

[Anonym bruker]

selvom andre er leiseg så får du også lov til å være det. du har lov å sørge selvom andre også sørger.

 

føler med deg. god klem.

[Anonym bruker]

Ikke bry deg om alle disse negative menneskene, HI!

 

Gir deg en god klem og håper at søsteren din har det bra til tross for hva hun opplevde!