Fødselshistorie: da lillebror kom til verden

[trippeltopp]

Etter å ha gått med maserier i en evighet (begynte med premature rier i uke 34) hadde jeg forberedt meg på at det var på denne måten fødselen ville starte - med tiltagende rier. Vel...den gang ei.. Jeg sto opp på morgenen og følte overhodet ikke at fødselen var i emning. Sa til mannen at jeg nok ville rekke overtidskontrollen med lillebror, og var temmelig irritert kan man nok si.. Nå var jeg lei! Vel; en halvtime etter at jeg hadde lirt av meg all frustrasjon sa det "klikk" i magen, og der var altså vannet gått. Jeg ble så glad! Ringte barnevakten som ville komme med det samme, men jeg betrygget at at hun ikke trengte stresse. Deretter ringte jeg føden og sa ifra at vannet var gått, og at vi ville komme inn når riene ble tette nok. Så gikk jeg i dusjen, og da jeg hadde fått kledd på meg sa jeg til min kjære at vi kanskje skulle begynne å ta tiden mellom riene. Like etter ringte barnevakten på - som (heldigvis) ikke hadde hørt på meg ang. at hun ikke trengte stresse, og i det hun kom ropte jeg til min kjære at jeg fikk en ny ri. "Allerede?? Da drar vi!" ropte mannen fra stuen, da det viste seg å være bare tre minutter siden forrige, men jeg overtalte ham til at vi skulle avvente en til for å se om den kom like kjapt, eller evt. lot vente litt på seg. Vel; to-tre minutter senere satte neste rien inn, og dermed hev vi oss i bilen. Vi ankom sykehuset tre kvarter etter at vannet gikk hjemme, og da kom riene med et halvt til ett minutts mellomrom. Jeg hadde da 4 cm åpning og fikk gå i badekaret i forsøk på å roe tempoet noe, og en stakket stund ble det liiiitt lengre tid mellom riene.. så tok det seg opp igjen, og etter en halvtime i badekaret kjente jeg trykketrang. Jordmor sjekket åpning, og ganske riktig; ni cm - like før full åpning. Jeg kom meg ut av badekaret og opp i sengen. Pga. bekkenplager ville jeg gjerne stå på alle fire, så jordmor bygget opp et "tårn" av dyner og puter i dobbeltsengen, slik at jeg kunne stå og lene meg mot dette (og ikke minst; bite i puten!). Jeg begynte å trykke, hadde et par pressrier, og plopp - så kom lillebror til verden! Han var stor - 4300 gram og 52 cm og kom i ekspressfart to timer og ti minutter etter at vannet gikk. Jeg skal ikke lyve; det var enormt vondt, men jeg hadde øvd mye på pusteteknikk i forkant, og det hjalp noe voldsomt!! I tillegg leste jeg en del om hvordan jeg skulle la kroppen jobbe med riene, i forkant av fødselen - og jeg er overbevist om at mye av dette gjorde at jeg faktisk ikke revnet i det hele tatt!! I tillegg hadde jeg en helt fantastisk jordmor og om jeg må beskrive fødselen med bare ett ord må det bli: fantastisk!! Det var bare en helt unik og utrolig god opplevelse!!

 

Nå jobber vi rutinene på plass her hjemme og det er virkelig en overgang å gå fra ett barn til to, synes jeg. Men det er så mye kos, og ufattelig deilig å ha en liten baby igjen!

 

Lykke til alle som går og venter!

 

[♥ Min engel ♥]

Gratulerer så mye, kose dere masse

[Sjørøveren&Brumlen]

Fin historie!

Gratulerer så masse med lillebror!

 

[Frøkna vårbarn 2014]

Så fin historie, sånn fødsel vil jeg også ha, bare kanskje ikke fullt like kjapp... Gratulerer så mye!

[Undretrollet]

Gratulerer med lillebror Flott historie, vi liker kjappe fødsler. Brukte 2 timer og et kvarter fra 3 cm til jenta var ute sist