Hva når man kommer hjem med ny baby?

[Anonym bruker]

Jeg er som det tydelig kommer fram førstegangs:)

 

Jeg tenker litt på hva skjer/hva gjør vi når vi kommer hjem fra sykehuset med ny baby? Hvordan vet vi hva vi skal gjøre og når? Lærer vi nok på barsel?

 

Kan noen mer erfaring beskrive sine første dager hjemme med ny baby?

[Anonym bruker]

Du gjør så godt du kan, prøver å forstå babyen og lever som alle andre førstegangs

 

Det går så mye bedre enn du nå tenker.

[Anonym bruker]

Man prøver seg frem, bekymrer seg for om man gjør ting riktig og gjør tabber. Etter hvert finner man ut at ungen tåler mer enn man har trodd og at ikke alt trenger å være "perfekt". Da kan man begynne å nyte dagene ;-)

[Anonym bruker]

Ååååååååååååååååååååååååå, det er fantastisk!!!!!!

 

Håper din mann har ved til å SHINE huset, handle inn alt for en uke! Så du/dere KUN kan kose dere med baby når dere kommer hjem.

[Anonym bruker]

Det er utrolig hva som kommer av seg selv

 

Morsinnstinktet er en sterk drift og den sørger for at barnet "overlever" den første tiden med en nybakt førstegangsmor.

 

Når bleia er våt skifter du den, når ungen gråter mater du den, trøster, bysser og synger for den. Det er det viktigste..

Etterhvert kommer tingene naturlig, møter du på noe du lurer på spør du mamma, svigermor eller helsestasjonen og du får hjelp.

 

På barselavdelingen får du hjelp til amming, veiledning i navlepleie, du får som regel bade barnet en gang sammen med personalet og da forteller de deg litt om rensing av ører, øyne, hudfolder osv.

 

Om det dukker opp ting som bleieutslett o.l. googler du. Det går helt fint skal du se

[Anonym bruker]

Skummelt:) Men blir sikkert kjempekoselig.

 

Men bare slike teite ting som hvor mye kan vi holde henne, når skal vi legge henne, hvor skal hun sove på dagen. Hvor mye dulling for å ikke overstimulere henne, holde henne våken, OSV.

 

*hjelp* hvordan skal detta gå?

[Anonym bruker]

Jeg hadde omtrent aldri tatt i en baby før jeg selv ble mor.

 

Den første tida hjemme er alt bare kaos. Dag og natt går i ett. Det er egentlig bare to ting som gjelder: mat og søvn. Ungen sover som regel av seg selv den første tida, så da er det mat som blir hovedfokus. De aller fleste opplever at det tar litt tid å få etablert amminga, jeg hadde selv store og uventede problemer.

 

Det viktigste du kan forberede deg på er å gjøre det enkelt for deg selv den første perioden, så du får hvilt så mye som mulig. Man er sliten etter fødsel, sover ujevnt og er full av hormoner. Så det er greit å minimere tid til alt som har med hus, mat osv.

[Anonym bruker]

Finnes det noen bøker man kan få hjelp i ala babies for dummies?

[Anonym bruker]

Personlig synes jeg denne er genial, og jeg tror dette må være det nærmeste man kommer "babies for dummies". JEG har i alle fall tenkt å kjøpe denne hvis jeg noen gang klarer å bli gravid, og beholde det. =)

 

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=143790

[Anonym bruker]

Ikke bare har den masse nyttig informasjon om sånne "dumme" ting man lurer på (selv om ingen spørsmål er for dumme etter min mening), og i tillegg en utrolig bra humoristisk tilnærming til emnet. =D

 

Anonym 10.23

[Anonym bruker]

Du føler deg kanskje litt hjelpesløs nå,men lover deg at du kommer til å klare det meste helt fint. Man blor så fort kjent med barnet sitt,du merker når de er sultne,vil ha oppmerksom etc. Jeg var også sånn som deg,tenkte at jeg f.eks ikke kom til å skjønne når babyn ville ha mat osv,men så fort babyn kommer, er det som du har drevet med det hele livet Lykke til!

[Anonym bruker]

Vi bodde hos mine foreldre, alle tre, den første tida Mamma er jo verdensmester og kan alt (hehe!!!! som mammaer flest:)) så vi følte oss veldig trygge der... Fikk mye hjelp og veiledning om vi trengte det, men greide oss veldig greit selv det går jo så naturlig.... Men det var veldig betryggende å ha mamma der, bare sånn i tilfelle. Men det var en fantastisk herlig tid, bare husk å drikk mye vann, ta det med ro og kos deg med baby!!!! <3 lykke til, du blir nok verdens beste mamma som kan alt du også!

[Anonym bruker]

Jeg syns det var lurt å lese så mye som mulig før ungen kom slik at man viste mye i teorien i alle fall.

 

Jeg syns det som var tyngst etter å ha fått barn var at jeg aldri fik ett sekund for meg selv.

[Anonym bruker]

Dere kjører hjem fra sykehuset, pakker ut bagasjen, setter babyen på gulvet og tenker "hva i alle dager skal jeg gjøre nå?!". Etterhvert begynner kanskje babyen å gi dere noen signaler. For eksempel gråt. Da skjønner dere at den kanskje vil ha mat, kos, eller ny bleie. Det går seg til. Selv syns jeg de første dagene var litt skummle. Ikke lett å vite hva man skal gjøre. Håper du har en mor eller en annen venn du kan ringe til å spørre om råd ?

[Anonym bruker]

Boken er bestilt, tusen takk:)

[Anonym bruker]

Jeg har lest MASSE, men synes det står mest om utvikling, teknisk om amming, og lite om det mer praktiske, hverdagslige, i de fleste bøker jeg har lest så langt. Men har bestilt bok jeg ble tipset om lenger opp:)

 

Ja, det å ikke få tid for meg selv blir nok rart...

[Anonym bruker]

hehe... akkurat slik forestiller jeg meg at det blir ja. HVA NÅ??? Også litt panikk og angst

 

Kan ringe både mor og svigermor (selv om det jo er noen år siden de ble mammaer da) og har også masse venninner som har barn, men det er jo endel det kan være litt flaut å spørre om, som er litt for opplagt på en måte. Også synes jeg mange mammaer er litt sånn "at de vet best". Merker det på de tips jeg har fått hittil og kommentarer i graviditet og på utstyr jeg har kjøpt. Hvorfor i alle dager har du kjøpt slik?? Den får du aldri bruk for, osv...

 

Men jeg blir vel "ekspert" etterhvert jeg og

[Anonym bruker]

første 4 måndene her var et virrvarr av tvil om jeg gjorde ting riktig. Men man lærer etter hvert barnet å kjenne... Kan ikke si vi lærte stort av de annsatte når vi lå på barnsel, siden vi hadde familie rom, så gjorde vi alt selv, tror egentlig det er lettest, for da kommer man inn i livet som småbarns forelder veldig fort.

[Anonym bruker]

Hehehe.. Ingen hårsmak. Kos deg med boka, og lær hvordan man skifter bleier ved hjelp av "to-pils-grepet".

 

Håper du liker den, og får noe nyttig ut av den.

[Anonym bruker]

mitt beste råd er at dere skal huske på at dette er deres barn, dere gjør det rette for deres barn! Blir fort slitsomt å prøve å lytte til alle andres tips og råd, gjør likt som det som fungerer for venninners baby osv.

Alle babyer er forskjellige og dere kommer instinktivt til å vite hva dere skal gjøre med deres barn. Ting kommer naturlig og dere vil forstå hva dere trenger å gjøre for det meste. Det finnes ingen regler for hvordan dere skal gjøre det med kosing, stelling og soving, som sagt er det deres barn! Bær og kos, la henne sove i fanget, vogna, vogga, senga eller hvor dere føler for. Så lenge dere passer på henne og elsker henne så gjør dere det riktig!

[Anonym bruker]

Da jeg hadde født, tok det noen timer etter fødselen før det gikk opp for meg at ok, dette er jo min baby, jeg kan faktisk gjøre akkurat det jeg vil med ham. Jeg kan ta ham opp av senga og ha ham ved siden av meg i min seng! Merkelig følelse. :-)

 

Jeg har mye erfaring med (andres) unger og har holdt og stelt barn i åresvis. Da vi reiste hjem, var vi likevel lettere sjokkskadet over dette var vår unge og at vi bare kunne ta ham med oss. Hva skulle vi finne på hjemme, det var jo så fint på barsel. Da vi kom hjem, la vi han forsiktig på sofaen og stod og så på han mens vi gråt litt over den høytidelige stemningen. Plutselig rykker hele ungen til i en kjempefis og bæsjer. Da gikk det opp for oss at det er det samme hjemme som på sykehuset: bleier, mating, soving, byssing.

 

Jeg lover deg at du kommer til å klare det, du handler på instinkt, og uansett finnes det ingen oppskrift. Babyen er en egen liten person som du blir kjent med fra dag til dag. Det kan bli kjempeslitsomt, men du klarer det likevel!

[Anonym bruker]

Jeg er litt bekymret for at jeg ikke har dette instinktet, har aldri lekt med dokker osv, aldri vært veldig jentete slik, aldri "likt" andres babyer. Men får håpe bryteren blit slått på når h*n blir født...

[Anonym bruker]

husker jeg nettopp hadde fått baby. etter 3 dager hjemme spurte jeg mamma: #når skal han egentlig bades"?