Som så mange andre, så sliter vår familie med arveoppgjør.....

[Anonym bruker]

Og enda er ikke den som etterlater en mulig arv, død. Det er ene søskenbarnet mitt spesielt som venter på arven, pga en selvforskyldt vanskelig situasjon.

 

Hn mener også at siden jeg sitter med hus(som jeg har betalt og kjøpt helt alene), så trenger jeg ikke noe. Jeg klarer meg, mens hn sliter. Greit det, men jeg syns det også blir feil.

 

Jeg har sagt at en kan da ikke sitte som gribber og vente på døden hos potensielle penge- og verdi-kilder, fordi en ikke har klart å ordne sin egen økonomi. En har faktisk ikke krav på arv, annet enn de trusene(for å sette det på spissen) den døde evt etterlater seg.

 

Men samtidig sitter jeg mellom barken og veden, mellom mine foreldre og mitt søskenbarns foreldre. Jeg vet døden ikke er langt unna hos vår slektning, og at vi vil arve noe, men pga tidligere familiære ting(økonomiske vansker), så tror jeg mine foreldre blir de som sitter med arven(de eier allerede huset det er snakk om, pga dette).

 

Jeg ser for meg at hele familien blir ødelagt av penger og arv. Og jeg liker det så dårlig.

 

Jeg føler at vi venter på en familiær ødeleggelse, hvor alle blir sittende hver for seg etterpå. Og hvor jeg blir den som står i midten, og må høre alt det gale om de andre fra begge sider(slik har det vært til nå).

 

Er det noen som har tips til hvordan å løse alle disse flokene på forhånd, slik at vi kanskje kan unngå at familiene går i oppløsning?

 

Dette er et vanskelig tema for meg, siden min besteforelder ikke enda er død. Og jeg ønsker for oss alle at ting skal være ordnet følelses-og fornuftsmessig allerede nå. Jeg tar gladelig den oppgaven, men føler jeg ikke vet nok detaljer til å ta det nå. Så er her noen med tips?

[Anonym bruker]

Hvis foreldrene dine eier huset går det ikke det under arv fra dine besteforeldre...det eier nemlig dine foreldre. Hvis det er skrevet noe om fordeling på testamentet pga foreldrene dine eier huset så er det det som gjelder. Det som står på besteforeldrene dine sitt navn er det som skal fordeles i et arveoppgjør. Arven skal fordeles likt mellom barna deres uavhengig av økonomisk situasjon. Er det skrevet et testament av besteforeldene dine vil situasjonen være annerledes men 2/3 av total formue skal uansett deles likt mellom livsarvingene.

 

 

 

"Barna til arvelataren arvar likt dersom ikkje anna går fram av særskilde lovreglar. Er eit barn død, går arvelotten til livsarvingane etter barnet, med lik part på kvar grein."

 

"To tredjepartar av formuen til arvelataren er pliktdelsarv for livsarvingane. Men pliktdelsarven er aldri større enn 1.000.000 kroner til kvart av barna til arvelataren eller til kvart barns linje, likevel såleis at grensa for ein fjernare livsarving er minst 200.000 kroner til kvar einskild.

Arvelataren kan ikkje i testament rå over pliktdelsarv med mindre det er særleg heimel for det. "

 

 

 

[Anonym bruker]

Det skal jo deles likt mellom de etterlatte. Og dere barnebarna har ikke arverett på deres besteforeldre med mindre de har skrevet det. Det er dine besteforeldres barn som arver foreldrene sine.

 

Det blir nå uansett ikke riktig å si at du skal si fra deg din arv for at den ene er i økonomisk uføre. Pengene dere isåfall får kan jo lette ting for deg og de om dere skulle arve.

[Anonym bruker]

Lignende situasjon i min familie.

 

A og B har 2 barn, som hver for seg har 3-4 barn hver

 

A døde for noen år siden, mens B fortsatt lever i beste velgående

 

Så er det barna vi kaller dem C og D

 

C er gift og har alle sine barn med sin ektemake, eier hus og lever et godt liv uten store bekymringer

 

D er skillt og har had mange forhold, ikke i arbeid og sliter økonomisk

 

D mener at B skal betale ut arven slik at D kan skaffe seg bolig, i mellomtiden får D bo gratis i sitt barndomshjem, men B ønsker ikke betale ut noen arv enn så lenge, for det skal være rettferdig.

C mener ingenting, men synes det er fælt at D presser B med arven. Noe som vil si at B enten må låne penger, eller selge unna noe for å betale ut pengene til D. Så nå er det full krig i familien.

C har tilbudt å betale ut D, mot å få ta over all eiendom i framtiden etter B`s bortgang, men da må D frasi seg all arv og nøye seg med 50% av dagens verdi, og ikke verdien om eventuelt 20år.

Noe D nekter å gå med på. Skal ikke være lett...

 

Så moralen må være, ei ingenting, sos bort alt så ungene ikke har noe å krangle om når man selv går bort!

[Anonym bruker]

Ja, man får en advokat til å være bobestyrer og følger lovverket til punkt og prikke.

[Anonym bruker]

Overtal arvelater til å snakke med en advokat slik at mest mulig er bestemt skriftlig.

Jeg regner med at arvelater er en av dine besteforeldre. Da har i utgangspunktet hverken du eller søskenbarnet ditt arverett hvis foreldrene deres lever. Du trenger derfor ikke krangle med søskenbarnet om arv. Det er hans eller hennes foreldre som eventuelt kan gi noe av sin av videre til barnet.

[Anonym bruker]

Personen som "skal arves etter" lever jo enda. Min far er verge, og overformyderiet styrer alt dette. Helt etter boken, med andre ord.

 

Vi barnebarn har ikke arverett, men mitt søskenbarn er visst lovet å få ordnet sin økonomiske situasjon når arven kommer(gribb-oppførsel, tenker jeg, siden personen lever enda).

 

Poenget er at der er ikke mye å arve, ikke så mye som de har innbilt seg. Nettopp pga at våre besteforeldre klarte å rote det til. Så min far eier faktisk huset pga dette(hjalp sine foreldre den gangen, slik at de fikk beholde huset). Så det har ikke med å arve likt, men hva som faktisk finnes av verdier å arve likt.

 

Nå har jeg snakket med mine foreldre om dette, og fortalt alt sammen om hvordan jeg blir litt utsatt, siden begge sider føler de kan snakke med meg, og jeg prøver å holde meg nøytral. Mine foreldre sa jeg bare kunne si til mitt søskenbarn at hn fikk snakke med sine foreldre, for de fikk den fulle versjonen i vår av hvordan ståa er(dette fikk jeg vite nå). Så slipper jeg vel å ta dette flere ganger.

 

Jeg venter ikke arv, selv ikke etter mine foreldre. Det de eier er deres, og de kan bruke det som de vil.

 

HI

 

 

 

[Anonym bruker]

Når gud henter sjela, kommer fanden trekkende med arvingene.

 

[Anonym bruker]

Ja, det føles sånn, nn 19:28. Og det allerede før personen er død.......

 

 

HI