Er så mange uoppdragne unger som ikke lærer folkeskikk hjemme at det er nifst.

[Anonym bruker]

Overskrifta sakset jeg fra en annen tråd. Jeg ble litt overrasket da jeg leste det, er dette en sannhet,eller er det bare denne personen som mener dette?

 

Jeg har to barn som nå er tenåringer. Vi har alltid praktisert åpent hus for barnas venner, og har til d.d. aldri opplevd et uhøflig barn. Noen barn må man ha en bestemt linje ovenfor, mens andre holder det å bare ymte frempå om hvordan reglene er i vårt hus - men felles for dem alle er at de respekterer oss og våre regler. Får de noe å spise, takker de for maten, skal de inn, setter de skoa på trappa, når man er ferdig å leke/se på film/ha moteoppvisning osv så rydder man etter seg.

 

Jeg har også mye med ungdommer iforb. med jobben min, og de er nesten uten unntak veldig høflige og takker når de har fått hjelp.

 

Har andre noen synspunkt på dette? Er det jeg som har vært veldig heldig med de jeg har rundt meg, eller er barn/ungdommen bedre enn sitt rykte?

[Anonym bruker]

Enig med deg HI. Jeg treffer ikke på alle disse frekke ungene, og jeg har unger ut og inn av huset MYE. I tillegg treffer jeg unger via jobb og på trenger.

 

Blir litt nysgjerrig på hvor andre treffer alle disse fæle ungene?

[Anonym bruker]

Har ingen erfaring med ungdommer, men et par av sjuåringene som kommer hit er av den freidige typen. De takker aldri for maten, de kan finne på å svare nei om jeg ber dem rydde bort tallerkenene. De maser om is hele dagen,selv om de alt har fått,

 

De er yngre enn de ungene hi snakker om, og jeg vil gjerne at de skal være husvarme. Jeg forventer heller ikke at de skal juble over å rydde, eller at de skal huske på det selv hver gang. Men jeg forventer at protesteringen og maset skal komme fra ungen her i huset, og at de har respekt nok til å ikke svare tilbake.

 

Fæle unger er de absolutt ikke:) De er både smarte og morsomme. Samtidig blir jeg veldig på vakt, siden det ikke koster dem en kalori å si det jeg vil høre for så å gjøre det motsatte, og jeg stadig må parere "smarte" svar og protester. Jeg håper bare at ungen min er litt mer lydhør når hun er hos andre, men det er ikke godt å vite:)

[Anonym bruker]

Jeg lurer også på hvor alle disse uoppdragene ungene er. jeg har møtt min anndel av barn og unge og møter ikke uoppdragene barn, men barn med problemer som gjør at de kan virke uoppdragene.

Det samme gjelder egentlig ungdom. synes ikke folk blir uoppdragene før de kommer i 20 årene.

[Anonym bruker]

de fleste foreldre ønsker jo at barnet deres skal være høflig og respektere andre

 

Men, det er vel helst at det kanskje er liten andel med foreldre som driver fri oppdragelse på en lav linje, og de synes GODT! Har dessverre noen håpløse foreldre med skolebarn på skolen jeg jobber... Unga er det i og for seg ikke noe i veien med, men foreldrene har ikke lært dem rammer og regler, så de er i opposisjon titt og ofte pga regler i klasseromet. Det er ikke lett å skulle begynne innlæringen av regler, rammer og respekt når ungen er fyllt 6 år og begynner på skolen. De må lære det når de er en nevne stor, og det må følges opp hele tiden, frem til de er "voksne".

 

Og igjen, de fleste barna er høflige og snille og gode, og de som er i opposisjon og "frekke" er kun et resultat av sin oppdragelse og hjemmeforhold, unger er unger, selvom det er forskjeller på personlighet, så må man prøve å ikke legge skylden på ungen når foreldrene har gjort en heller "dårlig" jobb.

[Anonym bruker]

Jeg har en del med problemungdom å gjøre, og til og med de viser respekt i mitt hjem. De hilser ved å ta meg i hånden og presentere seg, hilser på meg ute i byen, og er de her hjemme hos meg, så spør de om lov til alt på en skikkelig måte. Og takk er et vanlig ord her i huset.

 

Og de skal liksom være "problembarn" Det er de jo på en måte, men på andre områder. Mennesker er mer sammensatt enn at de viser samme side av seg selv overalt.

 

De aller fleste viser respekt.

 

Mindre barn kan en ikke helt regne med oppfører seg eksemplarisk til enhver tid, da de er å erfaringsfasen og lærefasen for slikt. Det er faktisk ikke bare hjemme de skal lære sånt, men også utfra reaksjoner fra andre ute i samfunnet. Så det betyr at de barna er på besøk hos, har sin plikt til å gjøre reglene i sitt hjem klare for barnet.

 

Der er enkelte foreldre som faktisk lager problemer for sine barn på dette området. Og det er de som ALDRI klarer å se feil hos sine barn, og er med barnet i å skylde på andre når noe har skjedd. Dette gir en aksept i barnet på at "mamma mener jeg gjør rett, så da kan jeg bare oppføre meg som jeg vil". Og de barna er det synd på, for de sliter med å lære dette.

[Anonym bruker]

Jeg har lite kontakt med ungdommer, mest det som kan kalles barn.

 

Og jeg må faktisk si at kjenner noen barn som ikke oppfører seg helt bra. Jeg har et egentlig et relativt liberalt syn på barnoppdragelse og mener at de ikke skal "knebles" for mye, så godtar mye fra barn.

 

Men har spesielt en familie som vi omgås der barna ikke har lært å ta hensyn til andre. De får herje fritt, både med andre barn og alle leker/gjenstander som befinner seg i nærheten. Foreldrene sier aldri noe, og dette er oppegående, ressurssterke foreldre. Hvis de er hos oss forsøker jeg å be dem være litt mer forsiktig med lekene til gutten vår og forklare dem at gutten vår blir veldig lei seg når de ødelegger lekene hans. Ungene ser bare rart på meg og foreldrene ser en annen vei. Hyling, skriking og krangling er det også hele tiden. Foreldrene ser fortsatt bare en annen vei. De mener tydeligvis at ungene skal ordne opp i ting selv, noe jeg mener de er litt for små til og noe som tydeligvis ikke fungerer enda.

 

Egentlig søte unger, men synd at foreldrene ikke lærer ungene å ta hensyn og utvikle empati. Foreldrenes feil at situasjonen blir som den blir.

[Anonym bruker]

Kusinen til min pode var det mest ufyselige barn på 6-7 år jeg noen gang hadde møtt!! Hun er nå 11 og litt bedre..

 

Hun snakket stygt, skulle HIVE babypoden i gulvet.Hun fikk ture frem som hun ville, ..FOR HUN VAR JO LITEN må vite!! Hun jaget fetteren som var 6-7 år eldre vekk fra stolen, fordi HUN ville/SKULLE sitte der, og fikk lov til det...

Hun sto og sparket gubben i leggen og såg bare provoserende på meg..(Han har såklart kjent henne lenger enn meg, han gadd ikke reagere) JEg ba henne pille seg vekk , sånn oppførere en seg bare IKKE... Hun gikk, men kom tilbake, --og hadde det ikke vært i familieselskap så hadde det "lynet!"

Hun var en 10 år yngre attpåklatt, og der er vel forklaringen... For det er ikke bare ungens skyld, men de voksne rundt henne, som har latt henne gjøre det hun vil og få det hun vil...

Poden fikk Ds Xl i julegave, og jammen måtte hun også få det, for han kunne jo ikke ha et større spill enn henne!! (Han fikk det ikke av oss foreldre)

Hun er det verste barn jeg har vært borti, har jobbet i barnehage og møtt en del barn elllers... Men mye er de voksnes skyld, at hun omtrent ikke har fått tilsnakk, og i så tilfelle har den neste trøstet henne... Hun er nok en del sjalu av natur,attpåklatt-født 10 år etter de andre to søskenene, men hun kan ikke få gjøre om hun vil likevel... Hun er HELDIGvis bedre nå, om ikke noen prakteksemplar

[Anonym bruker]

Som lærer forventer jeg at du vet en del om atferdsforstyrelser hos barn? Da spesielt de atferdsforstyrrelsene som øker opposisjonen? Også regner jeg du vet at for de fleste barna med disse utfordringene handler det ikke om manglende oppdragelse og grenser?

[Anonym bruker]

ja selvsagt, men jeg drar sjelden inn atferdsforstyrrelser eller andre diagnoser i slike diskusjoner, for de er unntak fra regelen i det meste. De barna forholder man seg anderledes rundt

 

Jeg snakker om helt vanlige barn, som har foreldre som ikke får til dette med rammer og regler. Det er sjelden at det er noe feil med barnet (unntak er jo de med atferdsforstyrrelser som du så fint poengterer), det ligger på foreldrene.

[Anonym bruker]

Spørs alder på barna. Unger kan være høflige engler utad, mens så er de noen monstere mot foreldrene sine ;-)

 

Jeg har unger som vi alltid får høre er så flotte, høflige og snille, og joda, de er da det, men de kan også være vanskelige og utfordrende innimellom på hjemmebane. Nå er vi veldig konsekvente foreldre, så vi har ikke had mye problemer med barna, har tidvis blitt helt forferdet over andre barns oppførsel offentlig, feks en situasjon ganske nylig da vi spiste på en Peppes Pizza, da var det barn som kunne være 6-7år på nabobordet som oppførte seg helt horribelt, men så kjefta og smelte mora voldsomt også. Skjønner ikke hva folk gjør ute på resturant med unger som ikke kan oppføre seg, der de voksne heller ikke er stort bedre. Hadde tatt ungene under arma og gått om det var mine.

 

 

 

[Anonym bruker]

Min erfaring er at mange unger er fryktelig uoppdragne, men virker som de skjerper seg litt når de blir eldre. Da lærer de sikkert litt fra andre og er ikke bare påvirket av dårlig mor/far lengre. Mange som praktiserer fri oppdragelse, unga må få gjøre som de vil...

[Anonym bruker]

Jeg er litt sjokkert av barn i 10-årsalderen, som gjør grimaser bak vinduer.

For eksempel er det blitt stadig vanligere når toget kjører forbi en plattform, står det noen frekke unger der og gjør de villeste grimaser til respektable togpassasjerer, mens de selv morer seg kongelig. De leker sjimpanse for eksempel, for å se reaksjonen til togpassasjerene.

 

Min gamle tante og onkel fortalte at noen barn gikk forbi huset deres på en sti, og da stanset barna og gjorde stygge grimaser til min tante og onkel som var i stua.

Dette tror jeg er helt nytt for den generasjonen av barn som vokser opp i dag, ingen gjorde slikt før.

[Anonym bruker]

Barn som skjærer grimaser til et forbipasserende tog er et problem? Nå fikk jeg meg en god latter.

[Tante Blås Squaw]

De aller aller fleste unger jeg kjenner er helt ålreite små mennesker med god oppdragelse. Noen få skiller seg ut, selvsagt - derav syteinnlegget mitt om uoppdragne nabosnotter her om dagen ;o)