Hissigproppen min!! (Desperat etter tips, langt)

[Anonym bruker]

Er litt fortvilet over min kjære, vakre hissigpropp av en sønn på 5 år... Han er vel lik meg, men jeg vet fortsatt ikke hvordan jeg skal takle han best mulig. Han tåler ikke å bli irettesatt, kanskje på små, enkle ting, men ikke om det er noe litt mer enn enkle ting. I sted klikket han på pappaen når vi hadde sagt ca 5 ganger at han skulle kle av seg klærne og hoppe i pysjen. Han lekte bare videre, og da faren tok han i fanget og begynte å kle av ham ble han helt vill og skulle slå og sparke. Faren holdt han fast så han ikke skulle bli slått, og det endte med at han måtte sitte i gangen på time out. (dette er et eks, men kan fort bli slik av mange andre mulige situasjoner også, eks hvis han oppfører seg dårlig ute og jeg sier at han må oppføre seg ellers må han komme inn. Da kan han svare stygt og rope til meg osv, og det ender med time out...)

Vi snakker ikke til han, setter han bare tilbake om han reiser seg og skal gå. Da roper han stygge ting til oss (stygge mamma, stygge pappa osv fæle ting). Vi overser han, og snakker fortsatt ikke til han. Slik sitter han til han begynner å grine. Når han roer seg så går vi til han og spør om han vet hvorfor han sitter der. Det vet han og da angrer han seg alltid veldig. jeg er hissig selv, og kjenner at jeg har vasnkelig for å "tilgi" med en gang, men prøver så godt jeg kan å ta imot anger og unnskyldning. Han har det fælt etterpå og angrer og lover aldri mer...

 

Men neste gang noe går imot han så ender det fort på samme måte. Han kan be oss kutte ut når vi irettesetter han for gale ting, og bli riktig så sint fordi vi kjefter på han. Huff, synes dette er fælt!! Blir lettere deppa hver gang. Har snakket om han med at sinne er lov, men måten han gjør det på er helt uakseptabel. Prøver også å få han til å forstå at når man oppfører seg dårlig, så må man tåle at man får kjeft, og at det er min oppgave å lære han hvordan han skal oppføre seg.

 

Desperat etter andre med samme erfaring eller gode tips!!

[Anonym bruker]

Har ingen gode råd, vil bare si at jeg kjenner meg godt igen, har en på 3 som er av samme ulla :/ SLITSOMT! Men jeg hever sjelden stemmen da, så når jeg først gjør det, så skvetter ungen som et uvær og lyder beskjed med en gang

[Anonym bruker]

Huff, ja det er slitsomt! jeg kan nok heve stemmen min litt for ofte, men prøøøver i det lengste å la være. Gravidhormonene er snart ute av kroppen, da blir det vel lettere Derfor fungerer det bra for meg å ikke snakke til han i time out, for da hever jeg iallfall ikke stemmen...

 

HI

[Anonym bruker]

En helt vanlig 5-åring:) Så flott at han kan ha egne meninger!

 

Men jeg forstår hvordan du har det. Jeg har en 6-åring som har hatt en slik periode og det er to ting som fungerer supert hos oss:

 

1. Forbered barnet om hva som skal skje.

Jeg forteller gjerne min sønn at kl.19 så skal vi spise og etterpå så skal du ta på nattklær. Dette gjentar jeg gjerne flere ganger slik at min sønn vet hva som skal skje. Når vi spiser roser jeg og forteller han at han er så flink så. Da går det så lett så...

 

2. Gi barnet et "valg". Valg og valg fru blom...

Men jeg kan si; "Nå kan du velge om du vil pusse tennene eller du kan velge å sitte i trappen".

Det er jo kjempekjedelig å sitte i trappen, iallefall når jeg forteller at han gå ut å leke med venner etterpå (morningen) eller at jeg kan lese en bok (kveld).

Akkurat denne fungerer kjempebra her i hus:)

Han får alltid to "valg" - og han velger selv. Han kan oppføre seg fint i butikken eller sitte i bilen.

Jeg gir han "valget" når han blir vanskelig.

 

Men så må vi jo mødre være flinke med svelge noen kameler også. Vil ikke min sønn rydde, så må jeg nesten tenke om det er virkelig så viktig å rydde nå. Jeg lager gjerne avtaler med min sønn om at han kan rydde etter f.eks.middag. Og min sønn lager også avtaler med meg. Kanskje han kan få spille x-box om han tar med lillebroren på lekeplassen en stund? (den luringen).

[Anonym bruker]

Han er jo en flott, liten gutt. Egentlig kjempe omsorgsfull og fornuftig, men når han tenner så klarer han ikke å styre seg. Derfor er nok tipset ditt om å alltid forberede han på hva som skal skje, bra. Vi er nok litt for "brå" både jeg og pappaen, og han tenner på alle pluggene når han føler at noen er brå med han. Det skal vi prøve å fokusere på

 

Men akkurat i en situasjon hvor han har slått og bøllet med søstera, og jeg kjefter på han, så kommer jeg jo ikke unna at det blir bråhet feks. Og da fyrer han seg også fort, er dårlig på å ta imot kritikk og kjeft.

Kanskje det fungerer bra å gi han et valg "du kan velge, si unnskyld til søster og oppfør deg, eller så kan du komme inn... ) er litt i den duren vi holder på allerede, men jeg er vel kanskje litt for hissig når jeg sier det...

 

Barneoppdragelse er vanskelig...

 

HI