Sønnen min

[Anonym bruker]

elsker å gjøre akkurat det jeg gjør. Han maser om å få være med meg ut og luke. Han er gladelig med og rydder, baker, ser på at jeg pynter meg (sminker meg, lakker negler) osv. Men av leker, velger han oftest traktor/gravemaskin ol. Han liker ikke å leke med dukker. Men når man ser bort i fra lekene, er han omtrent slik jeg ser for meg en datter er.

Er det sønnen min som er annerledes enn gutter flest eller er barn ganske "kjønnsløse" de første leveårene?

[Anonym bruker]

Sånn er alle mine 3 gutter! De liker nok bare det å være med på det mamma gjør på uansett hva det er. Skjønningene!

[Anonym bruker]

Syns det høres helt normalt ut. Selvfølgelig syns de det mamma gjør er spennende La han holde på slik han vil, det er det som skaper trygge barn. (må selvfølgelig sette visse grenser..hehe)

 

 

[Gråsonen]

Min erfaring som mamma til en gutt er følgende: ingen spesielle preferanser ifh til kjønssdelte leker. Han leker med det han synes er gøy der og da. Hermer også endel etter hva jeg gjør og det er ikke få ganger han har ville lakke neglene sine sammen med meg.

 

[Anonym bruker]

Jeg tror det kommer mer av at det er spennende å se hva du gjør, og gjøre det du gjør enn at det er "jenteting". Jeg tror ikke barn er helt kjønnsløse, men mye blir jo styrt av samfunnets forventninger og. (Gutter leker med biler og jenter leker med dukker)

 

Min liker og å se på, og være med meg på alle de tingene jeg gjør. Samme om det er dekkskifte, eller sminking.

[Anonym bruker]

Barn er nok "kjønnsløse" de første årene ja, og jeg ser virkelig ingen grunn til å putte dem i båser fra de er små. Det finner de tidsnok ut av når de blir store nok.

 

Jenta mi er 7 år, og innimellom blir hun litt lei seg og sier at hun liker best gutteleker, og er derfor nesten kun med gutter på skolen for jentene er bare opptatt av xxx. (high scool musical, sminke osv.) Jeg syns det er trist at hun føler seg utenfor. Hun er en herlig jente som liker å pynte seg, men hun er en tøffing. Akkurat som mammaen:-)

[Anonym bruker]

Mitt inntrykk av barna til venner er at de kan være ganske "kjønnløse" de første årene. Har en venninne med en sønn hvis yndlingsfarger er rosa og lilla - og er stolt av det (4 år) - men leker nesten bare med traktorer og gravemaskiner. Av og til liker han å leke med med perler, og da er det selvfølgelig rosa og lilla det går i.

En annen gutt jeg vet om var opptatt av perler og dilldall og koste med dukker fra han var 1-2 og nå som 3 åring er det bil og gutteting som plutselig gjeler.

Tror ikke man skal legge så mye i det de første årene. Da utforsker de verden på alle kanter og interesser varierer etter hvilke inntrykk de får.

Har jo også sett det andre veien med jenter som er veldig fysiske, motorisk sterke og opptatt av alt som fungerer - og så snur de plutselig helt om og det er bare prinsesseting og rosa som fungerer. Eller motsatt vei. Tror det meste er "normalt", jeg