Å kondolere...

[Anonym bruker]

Jeg synes bruken av uttrykket kondolerer er så hard og upersonlig, egentlig føles det mest som noe folk sier for å slippe å tenke ut noe personlig og dypfølt. Likevel virker det som om svært mange her synes det er helt greit å besvare et innlegg med bare "kondolerer så mye". Noen andre som reagerer på bruken av ordet? Kan jo være at det bare ikke brukes så mye her jeg bor.

[Anonym bruker]

Jeg sier kondolerer til de jeg ikke kjenner så godt fordi jeg synes det er den høflige måten å si det på. Til venner/bekjente/arbeidskollegaer sier jeg mer.

[Anonym bruker]

Liker ikke order "kondolerer" og syns som deg, HI, at det er hardt, upersonlig og et ord man bruker fordi man ikke gidder å finne på noe eget å si.

 

Kommer aldri til å ta det ordet i min munn! Og jeg takket aldri de som sa det da min far døde. Gi meg heller en klem og ikke det flåsete ordet.

[Anonym bruker]

Å kondolere er jo det motsatte av å gratulere. Jeg syns det er på sin plass å kondolere når noen er i sorg. Jeg gratulerer i hytt og gevær når noen opplever glede og syns det er helt naturlig å kondolere når noen sørger.

 

Men noen mennesker liker ikke kondoleringene. Og det får man bare respektere.

[Anonym bruker]

Så trist at du ikke tok dem som sa kondolerer til deg, er jo ikke alle som har ordet i sin makt ei heller er gode på dette med sorg.

[Anonym bruker]

Det er da ikke et flåsete ord. Det betyr: Å føle med.

Jeg brukte aldri kondolerer da jeg var yngre, men da jeg ble eldre og skjønte betydningen så synes jeg det er veldig greit å bruke det.

(jeg er 41 år)

[Anonym bruker]

Du kan droppe forsøk på herskerteknikk ved å bruke din alder som et bevis for din visdom. Det er bare pinlig.

 

Jeg vet godt hva kondolerer betyr og om folk ikke engang kan få seg til å si "jeg føler med deg" på godt norsk så kan de droppe å si noe i det hele tatt.

 

19:52

 

[Anonym bruker]

Jeg likte heller ikke ordet da jeg var yngre, men ble eldre og skjønte betydningen av det. Det er et ord som sier alt.

 

 

[Anonym bruker]

Som om jeg skulle skrevet det selv 19:52..

 

HI

[Anonym bruker]

Da får du fortelle det til folk neste gang, eventuelt skrive det i panna di

Ikke lett å vite hva enkelte synes er greit og ikke greit å bruke av ord.

(ikke hun på 41)

[ellen-propellen]

Du sier kanskje ikke gratulerer ved positive hendelser heller da HI?

[Anonym bruker]

Jeg forstår betydningen av ordet, men syns alikevel det er et "teit" ord. Der hvor en kondolanse er på sin plass syns jeg det er vanskelig å si noe fornuftig, så det blir ofte til at jeg gjør nettopp det; Kondolerer.

Men som sagt, syns ikke noe om selve ordet.

 

[Anonym bruker]

Ehhh, nå ville jeg bare fortelle at jeg heller ikke brukte det ordet tidligere. Men med alderen ble det naturlig for meg å bruke det. Er overhode ikke ment som en type hersketeknikk!

 

Men siden du vet hva ordet betyr, så syns jeg det er smålig av deg å ikke si takk når noen kondolerer deg. Folk som kondolerer mener det godt.

Men jeg skjønner at noen ikke liker ordet, og heller bruker andre ord for å formidle sin medfølelse.

Det kan da ikke spille noen rolle hvilke ord som blir brukt, så lenge budskapet er velment og betyr det samme.

[Anonym bruker]

Skjelden bare "Gratulerer". Det er helt greit at man vil vise deltakelse ved gledelige eller sørgelige hendelser i andres liv, men jeg synes kondolerer blir for magert. Det handler ikke om at jeg ikke kan legge innhold i, eller forstår ordet, men at jeg synes det er upersonlig.

[Anonym bruker]

Det er faktisk mange som ikke bruker ordet gratulerer og.

 

Skulle ønske å vite alderen på dere osm ikke liker å bruke ordet kondolere.

[Anonym bruker]

Jeg syns det blir rett i forhold til de som er utenfor min nære familie. Innad i familien blir det andre ord.

 

Det er faktisk lettere å si kondolerer, enn det er å finne rette ordene når du ikke kjenner alle så godt. Og alle vet at det betyr at en blir møtt i sorgen, og at empatien er der.

 

Jeg har brukt det selv, men syns også det er rart. Det er bare enklere enn å lete etter andre ord som sier det samme.

[Anonym bruker]

... og siden flere her har tatt det med - jeg er 40 år, og dette har kommet med alderen.

 

NN 20:32 her.

[Anonym bruker]

Jeg syntes også tidligere at ordet kondolerer var veldig hardt og upersonlig. Men etter hvert som jeg også har blitt eldre så har jeg funnet ut at det er et ord det kan være godt å bruke til noen. Til nære personer bruker jeg det aldri fordi jeg da har andre og mer personlige ting å si. Ofte er en taus klem etterfulgt av å se hverandre i øynene uten å si noe like viktig, man ser med følelsene det som forblir usagt. Men man har jo folk som ikke er så nære, men som man likevel føler mye med, og for disse kan det være et fint ord! Det er et ord som - som en av de andre sa - et ord som rommer alt. Det innebærer at jeg ser sorgen til den jeg sier det til, det innebærer at jeg ser den personen, det innebærer at jeg føler med personen - selv om ikke så mye annet blir sagt.

 

Av og til møter man også noen som er i sorg første gang i en situasjon hvor det ikke er naturlig å begynne å snakke så mye om det som har skjedd (for den sørgendes del), da er også kondolerer et fint ord å bruke, inntil man får snakket mer sammen neste gang man møtes.

 

Noen angrep hun over på 41 år og beskyldte henne for hersketeknikk. Jeg oppfattet det absolutt ikke som hersketeknikk - men så er jeg også 41... so what do I know...

Da jeg var yngre følte jeg ofte at det nesten var flaut å bruke ordet kondolerer. Etter hvert som jeg ble eldre (ja, det er et faktum) oppdaget jeg hvor mye enkelte personer legger i begrepet og jeg bruker det nå der jeg føler det er passende. Og for enkelte så er det faktisk et ord som betyr veldig mye!

 

Se på hva kondolerer betyr:

Kondolere kommer av det sen-latinske «condolere» som betyr å føle sterk smerte, ha det vondt eller lide sammen. Ordet er satt sammen av det latinske «dolere» (å ha det vondt eller føle smerte) og prefikset «con» (sammen). (fra Wikipedia). I norske ordbøker finner man betydningen som regel som "å vise medfølelse med noen som har mistet en nær".

 

Jeg har mange ganger brukt ordet kondolerer til personer som i ettertid har fortalt hvor mye det betydde for dem der og da - når man opplever det noen ganger endrer man oppfatning av ordet! Da blir det et ord som rommer det meste i det å si at man føler med den andre i dens sorg.

[Anonym bruker]

jeg syns også "kondolere" er fint å bruke. 23 år.

[Anonym bruker]

Jeg har mistet begge mine foreldre gjennom årene og hater ordet kondolerer. Folk trenger ikke si noe som helst, men skal de gjør det så si iallefall noen egenkomponerte ord.

Hadde bare lyst å synke gjennom gulvet hver gang jeg så noen var på vei bort til meg med ordet kondolerer på leppene. Man kan se det lang vei at det er det som skal komme.

 

 

[Anonym bruker]

Først vil jeg si at jeg er 40 år, og det helt uten å mene det som hersketeknikk. Jeg vil bare påpeke som andre før meg at ting endrer seg med alderen.

 

For ikke så lenge siden mistet jeg babyen min. Det har vært en forferdelig tid og noe av det tyngste var å komme "ut" i samfunnet igjen. Vi bor på et ganske lite sted hvor de fleste vet hvem alle er, og i denne situasjonen lærte jeg meg virkelig å sette pris på ordet "kondolere". Det er et ord som ikke krever så mye respons, det holder med et lite takk, eller nikk med hodet. Det var mye lettere å forholde seg til det enn til alle som følte de måtte si noe, men ikke ville/klarte å bruke kondolerer. Det aller verste var/er dog når noen spør hvordan det går... man kan nesten ikke svare at det går helt jævlig - selv om det er sannheten, så da må man si at "joda, det går så bra som det kan, vi klarer oss, man lærer seg å leve med sorgen" osv...

 

For meg er ordet kondolerer et ord som sier alt. Det sier jeg tenker på deg og jeg føler med deg.

 

Jeg kan ikke hjelpe for at jeg tror at de som føler så sterkt MOT ordet ikke er så gamle?

 

Etter min private tragedie kommer jeg til å bruke ordet neste gang jeg møter noen i sorg.

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke vi skal kimse av ordet "kondolere".

 

Men som flere andre her sier, det blir på en måte mer naturlig med årene. Jeg er 43 og har stor og dyptfølt respekt for ordet kondolere, og jeg føler virkelig at de som sier det, mener det de sier - "å være sammen i sorg".

 

Jeg mistet mine svigerforeldre i fjor, og det var faktisk helt greit å stå og ta i mot kondolansene, rett og slett fordi jeg følte det var ekte følelser alle disse menneskene som hadde kjent mine svigerforeldre ønsket å formidle til meg.

 

Ja, jeg bruker også ordet selv, og jo, jeg mener det jeg sier og for meg er det mye mer naturlig å si "kondolerer" enn å formulere andre setninger og begreper i en sånn stund. Har ikke mistet så mange nære foreløpig, bortsett fra svigers, men ettersom jeg selv har blitt voksen, så har det blitt ganske mange personer man har fulgt til graven og da er kondolerer et uttrykk som er godt å bruke når man hilser på de pårørende.

 

Jeg bruker "gratulerer" og "kondolerer" i motsatte settinger, og jeg legger like mye mening i begge uttrykkene.