Noen synspunkter takk.. Tar gjerne kritikk.

[Anonym bruker]

Er ikke noen typisk hønemor. Har en gutt på 14 mnd. Jeg og mannen min er veldig enige om oppdragelsen. Vi var begge veldig engstelige som barn og øsnker absolutt ikke at gutten vår skal bli sånn, er veldig slitsomt for et lite barn.

 

Vi prøver derfor å oppdra sønnen vår til å bli så selvstendig som mulig og lar han gjøre veldig mye selv.

- Han har spist brødskive selv siden han var 7 mnd - dette syntes flere i barselgruppa var uansvarlig pga kvelningsfare.

- Vi fotfulgte han ikke da han begynte å reise seg 7.5 - 8 mnd gammel. Det ble noen knall og fall, men han lærte fort å være forsiktig. Fikk også kritikk på dette.

-Han er en villmann i vann. Har gått på babysvømming, så han er vant til å dykke. Mange har reagert på at vi lar han gå under vann når han hopper/faller fra bassengkanten.

- Når han slår seg løper vi ikke bort og tar han opp. Sier heller med rolig stemme at "det går bra, vennen".

- På lekeplassen lar vi han ligge oppi søledammer og smake litt på de skitne fingrene sine. Fikk senest i går kommentarer fra en fremmed dame fordi han lå og plasket i en dam. Han hadde da på vanntett parkdress og det var over 20 grader ute...

- Han får lov til å klatre oppi sofaen og til en viss grad på andre ting. Får gå opp og ned trappa selv (med oss tilstede selvfølgelig). Klatrer opp på et to meter høyt skliestativ og legger seg med beine først og sklir ned

 

Kunne nevnt masse mer, men er vel langt nok. Må legge til at vi setter klare grenser for hva han får lov til og ikke. Dette er ikke fri oppdragelse. Filosofien er at jo mer han føler at han mestrer, jo tryggere blir han. Han vet også at vi alltid er der. Har aldri latt han ligge å gråte alene. Tenker at han trenger å lære seg "å stole på verden".

 

Er voi helt på jordet her?

[Anonym bruker]

Etter min mening er dere absolutt helt normale!

[Anonym bruker]

Sånn vil jeg også gjøre det når jeg får barn - så er dere på jordet så er vi i så fall flere her! Min beste venninne tenker likedan med sine!

 

Det eneste jeg kanskje ville gjort anderledes er å tatt av ham parkdressen hvis det var over 20 grader ute, og latt ham kjenne vannet med hele seg

[Anonym bruker]

Jeg har gjort det mye på samme måte, og har samme filosofien

 

Og jeg har nå store og TRYGGE barn, med masser av selvtillit i det å mestre og å prøve nye ting

[Anonym bruker]

Høres helt normalt ut for meg, men jeg har også en tro på at det er bra for ungene å føle at de utfordrer de viksns grenser noen ganger. Når han blir eldre er det kansje en viss fare i at han føler han må gå veldig langt for å føle at han utfordrer grensene deres. På noen områder kan det være fint å ha litt å gå på i forhold til sikkerheten ;-)

[Anonym bruker]

Hehe, ja eneste grunnen til at parkdressen var på var at vi hadde en 30 minutters gåtur hjem. Var redd han skulle blir kald HVIS han ble våt Godt å høre at dere ikke syns vi er dårlige foreldre.

 

Føler av og til at folk ikke tror vi bryr oss nok om gutten siden vi ikke er hysteriske. Da han var nyfødt følte jeg nesten at det var konkurranse om å være mest bekymret.

 

 

[Anonym bruker]

Han tester allerede grenser, men det er mest på at han går bort og rører ting han vet han ikke får lov til mens han ser på oss og ler )

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg stusser mest over disse folkene som sier at du gjør noe feil. Jeg kan ikke fatte og begripe at noen luller ungene sine inn i "Å HERREGUD DATT DU OG SLO DEG STAKKARS LIIIIIIITEEEEEEEEEEN". Det er jo ikke sunt.

[Anonym bruker]

Nei, det kan ikke være sunt! Når foreldrene blir hysteriske tror jo ungen at det er grunn til å være det!

 

Syns og det er rart at folk skal kommentere hvordan vi gjør ting, men det skal sies at de prøver å pakke det godt inn; "Å lar du han gjøre deeeet?? Det hadde jeg ALDRI turt å la min unge gjøre!"

[Anonym bruker]

00.40 er HI forresten

[Anonym bruker]

jeg er litt hønemor når det kommer til klatring, men så er min sønn født med klumpfot, så han er litt over gjennomsnittet klossete med beina sine

 

Men ellers er jeg helt med deg! Poden får utfolde seg som han selv lyster, han styrer og ordner mye sjøl, har spist banan alene fra 6-7 mndr og satt i halsen x antall ganger, men jeg var like rolig hver gang og fiska biten ut igjen, det har resultert i at ungen aldri får panikk når han setter noe i halsen eller svelger feil, han bare hoster det opp igjen eller fisker det ut sjøl Han sklir også fra høye sklier, og fra lave sklier er det kjempemoro å skli på magen med hodet først! (jeg er litt enstelig når han begynner med det da, men det er heldigvis bare fra lave sklier som ikke har "fall" på slutten)

 

Han er trygg som fuggæ'n på masta, på mennesker rundt seg også deilig er det!

[Anonym bruker]

HJELP, det er alt jeg har å si! Jeg syns egentlig ganske synd på barna som pakkes så inn i vatt at de kommer til å få hjerteinfarkt hvis de noen gang snubler i skolissene sine.

 

Det er viktig å huske på at det finnes en mellomting, og på meg virker det som at du har funnet den Keep it up!

[Anonym bruker]

Har praktisert det samme, og har tøffe gutter med vettet i behold Når det gjelder klatring i møbler, har jeg prøvd å luke det vekk litt etter litt (men når barnet er 14 mnd er det jo øving), så barna har trodd jeg ikke så dem når de hoppet på stuebordet

[Anonym bruker]

Ja jeg lar han løpe i sofaen, ser på det som balansetrening Plukker nok av han etterhvert. Skal ikke ha en 5-6-åring som henger i taklampa altså

 

HI

[Anonym bruker]

Høres veldig normalt ut!

Her har vi aldri tatt av skorpene på brødskiva, vi hører forskjell på når noe er ordentlig vondt og når det er dunk-au, hoppe fra kanten på babysvømming det gjør dem før dem er 1 år..

 

Hvis jeg skulle sagt noe så måtte det være å ha på seg vanntett parkdress i over 20 grader det er varmt det!

[Anonym bruker]

Ja det med dressen er første og siste gang, hehe. Regnet og var så grått da vi gikk ut. Så ikke temperaturen før vi kom hjem. Lærer enda