Jeg møter snart veggen! Hva skal jeg si til den idiotiske mannen min?

[Anonym bruker]

Jeg har vært ut og inn på sykehus med sønnen vår på 5 mnd i en mnd nå. Nesten ikke vært hjemme. Og nå har gutten i tillegg dratt på seg en infeksjon av noe slag. Han skriker og skriker dag og natt, sutrer og sover nesten ikke, og det gjør ikke jeg heller... Legene vet ikke hva det skyldes enda. Og det er så travelt på avdelingen, at de har lite muligheter før å få avlaste meg noe særlig.

 

Har tryglet mannen om å komme hit å ta over, men nei, han må klippe gress, reparere en vei og reparere en bil. Kommer med råd til meg om hva jeg skal gjøre for å få slappet av, men er han villig til å ta over? Å nei! Bare en haug med dårlige unnskyldninger.

 

Hva skal jeg si/gjøre for å få han til å forstå? Jeg vet allerede at han er en idiot, så trenger ikke og opplyses om det.

[Anonym bruker]

Hadde jeg vært deg ville jeg spurt om han kunne komme for å avlaste deg en dag eller to så du fikk pakka alle tinga dine og kommet deg ut.

 

Nei, jeg er ikke en av de som alltid mener at å forlate mannen er det beste, men akkurat i dette tilfelle høres han jo ut som en egoistisk dott. Og han kommer nok ikke til å bli bedre...

 

Jeg var sammen med en som heller ville sy gardiner enn å hjelpe meg med barnet vårt som hadde kolikk.

 

 

På en annen side, er dette vanlig oppførsel? Pleier han å være så selvsentrert eller kan dette være en reaksjon på at barnet deres er sykt og han ikke vet hva han skal gjøre? Mannen min kan være sånn tilbaketrukken når han ikke vet hvor han skal gjøre av seg, men han stilte hvertfall opp når barnet vårt ble innlagt.

 

God bedring til sønnen din, håper han snart blir frisk og at dere får noe svar!

[Anonym bruker]

Med mindre han alltid har vært en drittsekk, så regner jeg med at han er redd og usikker.

 

Snakk eventuelt med en lege som kan snakke med ham.

 

Eventuelt si at du kan klippe plenen (e.l.) mens han tar seg av ungen en stund.

 

 

OG de på avdelingen må kunne avlaste deg litt. Selv om du er der, så har du et sykt barn de skal ta seg av. Still krav. Si at du trenger å komme deg ut et par timer/få sove et par timer og forklar hvorfor. Det burde de forstå!

 

[Anonym bruker]

Har du prøvd å virkelig slå i bordet og gitt ham det i klartekst? Enkelte mannfolk trenger å bli røsket litt i, det er ihvertfall min erfaring. Ikke sikkert dette passer for deg, men... Vil i tillegg si at jeg føler med deg, og håper du får hjelp snart.

[Anonym bruker]

Bemanningen på sykehus er lagt opp til at foreldrene selv ser til barna, men det bør gå an å få avlastning innimellom likevel.

 

Og den mannen din trenger en oppstrammer..

[Anonym bruker]

Jeg har tryglet han om å ta over et par dager, men han har "ting" han må gjøre hjemme. Som han nevnte var jo det da reparere bil, vei og klippe gress. Er det viktigere en sønnen og min psyke? Tydeligvis... Men, jeg tror vel egentlig den virkelige grunnen er at han vet hvor slitsomt det er, og føler seg usikker. Men, nå bryter jeg snart sammen, og driter i hvor usikker han måtte føle seg.

 

 

hi

[Anonym bruker]

Jeg tror vel den egentlige grunnen er at han er usikker, og vet hvor slitsomt det er. Men, hvorfor i svarte kan han ikke si det da?! Og av og til må man bare gjøre ting som er litt skummelt!

 

Og tro meg, jeg er ikke den som pynter på ting. Han har virkelig fått det servert. Men, det nytter ikke.

 

Jeg har ikke sovet på to døgn, og orker ikke høre på babysutring og skrik noe mer

 

hi

[Anonym bruker]

Få helspersonellet til å ringe og anmode ham om å komme.

[Anonym bruker]

Nå er ikke jeg noen ekspert, men hvis han ikke generelt er en idiot, så tror jeg han er redd.

 

Jeg opplevde noe lignende når vår baby var alvorlig syk. Jeg følte at hvert minutt jeg var borte, var bortkastet, om det så var å gå på do, men mannen min fant på alt mulig han måtte gjøre. Han måtte hvile, spise, strekke litt på bena osv.... Men grunnen var at han var redd for å knytte seg til babyen, og at han ikke visste hvordan han skulle håndtere alle ledninger osv....Men han fikk god forklaring av helsepersonellet og ble en fantastisk støtte i en vond tid.

 

Jeg støtter forslaget om at du får noen på avdelinge til å ringe han. Da får han forklaring på hva som forventes av han, samt at han sikkert ikke våger å komme med dårlige unnskyldinger til dem.

 

Jeg tenker på dere og håper det går bra med gutten deres. Husk å ta vare på hverandre, lillegutt trenger friske og uthvilte foreldre.