Gå til innhold

Har dere lagt ned blomster eller gått i fakkeltog?


Anbefalte innlegg

Hvis ikke, hvorfor?

 

Her i nærområdet er det ingen plass å legge ned blomster, og med fare for trass og 2 åring så dro jeg ikke i fakkeltog igår.

 

Burde vi allikevel ta bussen inn til byen og legge ned blomster eller lys?

 

Har sitti klistra foran skjermen og grått mange tårer, gråter lett og må helt ærlig si at jeg ikke liker å gråte foran andre mennesker. Sjelden jeg deler sorg med noen.

Noen andre med samme tanker som allikevel har hatt en 'positiv' opplevelse ved blomsterhavet?

For min del så tenker jeg at alle mine tanker går og har gått til ofre, pårørende og rammede, vil det bety mer at vi legger ned en blomst?

 

Ikke interessert i krass diskusjon og stygge ord, bare mine tanker som deles.

Hva er dine tanker?

Fortsetter under...

Det er ikke noe galt med deg selv om du ikke går i tog eller legger ned blomster. Ganske mange føler behov for å gjøre noe selv og markere sympati ol, men det er jo ikke slik at de som ikke føler det slik er noe dårligere mennesker. Det er mye viktigere å være der for menneskene rundt når de trenger deg enn å være med på slike store markeringer.

 

Jeg var i Oslo under blomstermarkeringen, men var så forsinket at jeg bare så menneskene som var på vei hjem.

Hadde lyst til å gå i fakkeltog i går, men jeg hadde seinvakt. Føles ikke riktig å legge blomster et vilkårlig sted her jeg bor, men jeg kommer nok til å sende en oppmerksomhet fra de to fra hjemstedet mitt som var på utøya (de overlevde heldigvis).

dro ned til oslo i går med roser og med 3, 5 og 8 åring. og etter det la vi ned blomstene og pyntet oslo by. festet de diverse steder. fks på gjerder, politibil, ambulanse osv. en opplevelse jeg aldri glemmer.

 

dømmer ingen for å ikke dra ned pga trassige barn. sånn er det. hadde du ikke hatt det hadde du nok dratt :)

Er hjemme med nyfødte tvillinger, så nei.... Men skulle gjerne gjort det ja, selv om det ville blitt en tåreperse uten like. Jeg har grått masse foran tv'en.. Men skal gi penger til gjenoppbyggingen av Utøya, så får jeg gjort noe om ikke annet.

Annonse

Jeg har ikke gjort noen av delene. Slikt er ikke for meg, jeg vet ikke hvorfor. Eller fakkeltoget gikk vi ikke i pga barna egentlig. Etter en slitsomt ferieuke hadde det blitt altfor mye å dra med autismebarnet på noe slikt også. Da hadde vi et overstimulert barn med hyl og skrik hele kvelden. Men jeg føler noen stikk av dårlig samvittighet over det.

 

Jeg og barna var i byen idag og gikk forbi begge de to stedene i byen der det ligger mange blomster og lys. Vi la ikke noe der selv, bare kikket og pratet om det som har skjedd. Jeg blir så trist av det hele, merker tårene presser på og stemmen blir grumsete bare jeg tenker på det som har skjedd. Og det å se alle blomstene var ekstra tøft.

Nei jeg ble hjemme siden det var midt i leggetida til 3åringen, som bare ville holdt haraball om hun hadde fått bli med, så det orket jeg ikke. Og har i tillegg en på 10 mnd også.

 

Har ikke tent lys hjemme heller, men det er ikke fordi jeg ikke bryr meg, det har bare ikke føltes riktig for meg å gjøre. Men jeg har tenkt masse på ofrene og deres pårørende, jeg har grått og jeg har sørget - riktignok alene, men likefullt kjent på den samme smerten som alle andre.

 

 

 

 

 

 

Ja vi gikk i fakkeltog, la ned blomster og tente lys.

 

Men at noen velger å ikke gjøre det har jeg vel ingen tanker om. Dette er noe folk tenker på uansett. Men man har forskjellige måter å vise det på.

Jeg gikk i fakkeltog og la ned blomster (fredsliljer og roser). Jeg tente lys også.

 

Jeg gjorde det fordi jeg har tatt denne saken så voldsomt inn over meg. Ikke fordi jeg kjenner noen berørte, men fordi jeg føler så inderlig med ofrene og deres pårørende. Og fordi jeg hater at noen kan angripe vårt fantastiske land på den måten, og jeg vil være med på å vise at vi ikke lar oss knekke - i kriser står vi sammen.

 

Det var helt fantastisk å se engasjementet, og at så mange mennesker bryr seg. Jeg har heller aldri vært særlig glad i å gråte i offentlighet, men jeg måtte felle noen tårer mens jeg stod på plassen og leste hilsener. Men det var veldig fint.

 

Jeg har full forståelse for at noen velger å være hjemme, uansett om det skyldes sånn eller sånn. Det viktigste er å dele kjærligheten, og å støtte hverandre.

Annonse

Nei, og nei. Har ikke hatt barna hjemme denne fæle uken, og har nesten sittet klistret foran skjermen hele døgnet. Tent lys, og sørget på min måte.

Er forøvrig 4 mil herfra til nærmeste "offentlige sørgested"

Nei, jeg har hverken gått i fakkeltog eller lagt ned blomster noe sted. Grunnen er at jeg jobbet på mandag da toget gikk. Tviler på at jeg hadde gått selv om jeg hadde hatt fri, jeg har ikke noe behov for å markere noe, selv om jeg syns det er forferdelig det som har skjedd.

Jeg og babyen (5 mnd.) gikk i fakkeltog på mandag. Har ikke sagt så mye om det som har skjedd til storesøskena på 3 og 5 år, så de ble hjemme sammen med pappaen (og det er jeg ganske glad for. En AUF'er holdt appell og det ble en del tårer blant publikum)...:) Bor i en mindre by på vestlandet og her avsluttet vi fakkeltoget ved kirka hvor vi tente lys og la ned blomster... Det føltes godt å delta...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...