Hva er galt med meg?

[Anonym bruker]

Jeg er et godt menneske. Jeg har mange venner og jeg oppfattes som en veldig snill og omsorgsfull person. Men for noen uker siden så oppdaget jeg noe vemmelig med meg selv...

 

Jeg har en venninne. Hun og mannen har prøvd i årevis å bli gravid. Det viser seg at hun ikke kan få biologiske barn, og har slitt veldig med det. Nå etter flere eggdonasjoner har hun endelig blitt gravid. Og jeg klarer overhode ikke å være glad på hennes vegne... Det var nesten som om jeg ble sur når hun fortalte meg nyheten.

 

Det er helt skrekkelig å innrømme. Jeg skammer meg så utrolig mye over disse følelsene! Jeg har selv to fantastiske barn og en kjærlig mann så det er ikke sjalusi jeg føler. Hva er det som feiler meg???

[Anonym bruker]

Det vet jeg ikke, men det må da være ganske alvorlig? Kanskje du har "likt" at du har "klart" å lage en familie og hun ikke?? Og nå er du skuffet fordi du ikke lenger er bedre??

 

Jeg er litt sjokkert over at noen kan få seg til å sette ord på sånne tanker engang....beklager, men jeg kan ikke tro at du inners inne er et godt menneske når du kan føle det sånn:/

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hva det er... Kanskje det er nettopp det at jeg har trivdes med å få det til og ikke henne. Men det er det at det er så ulikt meg! Jeg jobber som vernepleier, gjør utrolig mye frivillighetsarbeid, er alltid med på dugnader og er hele vennegjengens "skulder å grine på". Jeg er et godt menneske, derfor er jeg så sjokkert over følelsene jg har nå.

 

hi

[Anonym bruker]

Tror nok rett og slett du er rammet av syndromet:

"ønsker å være bedre enn noen".

Noen mennesker har den innvirkningen på deg.

 

Tenk over alt du har og bestem deg,

bestem deg for at du skal være glad på hennes vegne.

 

Velg å være glad på hennes vegne!

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Jeg klarer heller ikke å glede meg spesielt over at barn blir til med eggdonasjon.

[Anonym bruker]

hvorfor klarer du ikke å glede deg over at barn blir til med eggdonasjon?

[Anonym bruker]

For et latterlig svar, 22:58

[Anonym bruker]

Trøst deg med at noen er verre.

 

Jeg har håpet at venninnen min skal abortere. Grusomt ja, men faktisk er det fordi jeg tror hun blir lykkeligere av ikke å få det barnet hun bærer på.

[Anonym bruker]

Jeg har to teorier:

 

1) Du takler dårlig forandringer. Du har vennet deg til tanken om at venninnen din ikke kan få barn, men nå må du plutselig venne deg til at hun allikevel kan få barn og faktisk er gravid.

 

2) Du er sjalu fordi du selv skulle ønske du var gravid. Du er rett og slett misunnelig.

[Anonym bruker]

Tnker at det kan ha noe med at dere har hatt disse rollene overfor hverandre: Hun som barnløs (mislykket), og du med familie (vellykket). Nå forandrer dette seg. Kanskje er du også sjalu siden du vet at hun nå får oppleve alt dette som er helt nytt og spennende med å få barn. Den følelsen vil du aldri få igjen uansett om du får flere barn.

 

Vet ikke, bare et forslag. At du selv skjønner at disse følelsene er urimelige og ikke bra viser vel at du ikke er et så verst menneske likevel

[Anonym bruker]

Fordi jeg er imot eggdonasjon, men det var ikke derfor HI hadde problemer med å glede seg.

 

 

[Anonym bruker]

Så hvorfor gidder du å svare da?

[Anonym bruker]

Jeg var vel litt raskt ute med å svare da.

[Anonym bruker]

takk for svar!

 

Jeg skulle ikke ønske jeg var gravid, fikk en datter for 4 mnd siden og 2 barn holder for meg

 

Men jeg tror kanskje det er som hun over skriver at jeg er redd for forandring. Du sier virkelig noe der. Jeg er vant til å komme til henne "akkurat når det skulle passe meg" hun har alltid bare vært der for meg og ikke måttet ta hensyn til noe. Så kanskje jeg er lei meg for at jeg kommer til å miste henne litt? Jeg er helt fortvilet over disse følelsene, derfor jeg prøver å finne grunnen til de. takk til deg som sier at jeg kanskje ikke er så verst likevel

 

HI

[Anonym bruker]

Kanskje er det egentlig et uttrykk for at du er redd for å miste henne? Du sier jo selv at du har vært vant med å gå til henne uansett når. Dette vet du vil forandre seg nå, kanskje er det forandringen du er mest redd?

 

Prøv å se alle fordelene med at hun får barn, nå blir dere mer likestilte, dere kan dele erfaringer, gleder og sorger som dere ikke fullt ut har kunnet dele tidligere. Du har kanskje kunnet gå til henne med hva som helst når som helst - men så lenge hun ikke har hatt barn kan hun ikke dele foreldreerfaringen med deg. Det kan hun nå.

Du må bare snu fokuset ditt. Fokuser på alt du faktisk vil FÅ fordi din venninne blir lykkeligere, fordi dere vil dele enda flere erfaringer. En gang vil dere sikkert sammen ta en jentetur sammen, småslitne mødre på jentetur Jeg tror at hvis du greier å snu fokuset ditt så vil livet ditt bli dobbelt beriket. Du vil ha lært noe av prosessen du nå går gjennom selv. Og du får en venninne som du faktisk har enda mer til felles med enn tidligere. Men det er opp til deg om du vil se på det du "taper" eller om du vil se på alt du får fordi venninnen din også får barn.

Gled deg med henne så får du så mye mer igjen!

[Anonym bruker]

an kan ikke noe for at man føler deg slikt, men det er jo ganske synd da.

[Anonym bruker]

Vil bare si du er tøff som anerkjenner disse følelsene, tar de frem og prøver å resonnere deg frem til hvorfor du føler som du gjør:-) Ikke hør på de som sier du er et dårlig menneske, alle har til tider stygge følelser som de ikke kan styre... Etter jeg hadde en MA håpet jeg at min venninne som var like langt på veg som meg også skulle miste. Jeg skammet meg over disse følelsene, men kunne ikke kontrollere de, i dag gleder jeg meg på hennes vegne:-)

[Anonym bruker]

Vi har alle følelser som er irrasjonelle og litt "feil" noen ganger. Tror du er litt redd for forandring og for at deres gode forhold skal endre seg. Og etter at jeg fikk barn, så har jo forholdet til venner og familie forandret seg. Noen får man et tettere forhold til, andre ikke. Det er vel dette underbevisstheten din forsøker å fortelle deg.

Lykke til:-)