uke 35+2 UTSLITT :'( vær såsnill les.

[Anonym bruker]

Dette kan bli litt langt, men jeg prøver.

Jeg er somsagt i uke 35 og har helt siden posetiv test spydd og ligget rett ut. Ble sykemeldt i uke 17, da orket jeg ikke mer rett og slett etter å ha gått ned 5 kg i stedet for å gå opp som jeg "burde". I uke 26 ca (rundt der en plass) så begynte det med ekstreme kynnere og bekkenløsning. Samboeren min jobber kveld og natt annenhver uke og sover stort sett hele dagen da, pluss at han jobber jo på dagen de andre ukene. Må gjøre alt alene og klarer såvidt reise meg fra sofan føler jeg.

 

Jeg har nå begynt å få masse maserier og bekkenløsningen lammer meg føler jeg. Legen min sier det her bare er en del av det å gå gravid og det samme sier føden de gangene jeg har ringt. Så ja jeg har maset på alle sammen om å få hjelp, smertestillende , beroligene , what ever. Men ingen har hørt på meg ! Og til dere som sier at jeg kan ringe noen andre venner eller familie så er det ikke noen vits. Moren min bor nærmere 100 mil unna, faren min har jeg nesten ikke kontakt med og gidder ikke bry seg. Samme med øvrige familie medlemer. Noen gode veninder har jeg ikke hatt siden ungdomskolen men har en del bekjente, men de føler jeg ikke at er så nære så at jeg kan spørre.

 

Det jeg lurer på her er; er det noen som har erfaring med fødsel i uke 35-36? Hva var komplikasjonene eller var det ingen ? Var det med ks eller vaginalt ? Jeg vurderer sterkt å sette igang føselen selv nå hvis ikke noen fagfolk hjelper meg. Til dere som er så negative til det her så overser jeg bare. Jeg vill ha seriøse svar og ikke kjeft og drittslenging. Jeg er utslitt og jeg tviler på at det er bra for barnet i magen å være der inne mer med tanke på helsen min. Og nei det hjelper ikke å prate med hverken føden eller lege. Noen tips til hvordan jeg kan få dette overstått?

 

Hilsen utrolig fortvilet og lei førstegangs :'(

[Anonym bruker]

Hold ut i allefall i to uker til, da er ikke barnet prematurt. Tenker på hvis du setter i gang med kjerringråd for å få i gang fødsel.

Mest sannsynlig vil det ikke fungere og du vil ende opp med å bli enda er utslitt.

 

Jeg vet hvordan du har det, jeg har slitt med vonde masrier og blødninger i tre uker nå. Om en uke skal jeg ha keisersnitt. Blir så godt å bli ferdig.

 

Det verste er at jeg ikke har muligheten til å slappe så mye av siden jeg har to andre barn som krever sitt. Lange dager fram til mannen er ferdig på jobb, legger meg rett ned når han trør inn døra.

 

Snakk med fastlegen din eller jordmor om å få bli satt i gang når du er kommet til uke 37-38. Ring, ring, ring. Forlar igjen og igjen.

 

Jeg ga meg ikke før jeg fikk planlagt keisersnitt, skal ha det en uke før termin, det er fordi det er det som er best for barnet. Men er så godt å ha en dato og telle ned til, for jeg vet at det er den dagen min lille kommer og jeg har noe å se fram til.

[Sussa85 - snart 2?]

Jeg forstår du er utslitt..og du har min dypeste medfølelse.. Men du må tenke på babyen.. uansett hvor fælt d enn føles for deg akkurat nå.. en baby harikke godt av å komme ut i uke 35.. den er jo prematur helt til uke 37..og det finnes (så vidt det er meg bekjent) ingen trygge måter du kan starte fødselen på selv heller.. det høres risikabelt ut..både for baby og deg.. og til og med livstruende kanskje? Jeg blir bekymret for deg og baby utifra det du skriver.

.

Jeg vil heller anbefale deg å dra til føden og sette deg å vente der til du får noe hjelp.. Ellers er jeg redd for at det er vanlig å føle seg ekstremt sliten på slutten:( jeg hadde ille bekkenløsning selv..og gråt mye..satt oppreist i senga om natta for å få sove.. Snuppa mi kom 9 dager etter termin.. Jeg tror føden desverre får en del slike henvendelser..og klarer kanskje ikke å skille ut de som klager mer enn nødvendig med de som virkelig sliter.. om de ikke kan gjøre noe medisinsk for deg kan de kanskje være behjelpelig med litt prat og smertestillende?

 

Jeg håper ikke du gjør noe drastisk... Og regner med du vil deg selv og barnet det beste...

 

Lykke til...

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at du er sliten, men jeg tror vel kanskje du også innerst inne vet at det er for tidlig å føde nå? Hell i uhell er jo at du er førstegangs og derfor ikke har andre barn du må passe på iløpet av dagen. Du må prioritere deg selv akkurat nå, det betyr at husarbeid må få være husarbeid - hvilke ting MÅ du gjøre iløpet av en dag? Samboeren din må ta et større ansvar akkurat nå, selv om han kanskje ikke har så lyst han heller.

 

Jeg er lei for at jeg ikke kan gi deg noen gode råd for å sette igang fødsel.

[Anonym bruker]

Tusen tak for svar. Ja jeg vill prøve. Men det er ikke lett :'( Og til deg første ano, deg gidder jeg ikke engang høre på. Jeg får prøve å sove litt nå og se hvordan ting er i morgen, ringe å få en samtale. Antageligvis er det bare nei og atter nei å få da også, og da orker jeg rett og slett ikke mer. Jeg vet at en veninde av meg tidligere tøyde ut seg selv. og da kom babyen etter uke 37. Da er den jo ikke prematur heller. Men takk for svar alle sammen, det hjelper å høre litt om andre erfaringer, og jeg skal sørge for at babyen er trygg der inne en stund til.

 

TS

[Anonym bruker]

Du sier du "må gjøre alt", men hva er det egentlig du må gjøre? Hvis det stort sett bare er du som er hjemme og du knapt orker å reise deg opp av sofaen, så er det jo veldig begrenset hva som trengs å gjøres. De ukene han jobber kveld/natt, så få han til å handle inn det du trenger av mat osv. Fjordland el er helt greit til middag, da er det bare å varme det opp og spise.

 

Alt av klesvask/oppvask bør mannen din greie den tiden han er hjemme, det er ikke noe som tar så mye tid. Vasking av hus er ikke så viktig når det er bare dere to. Det lille som må/bør gjøres bør mannnen din gjøre når han har fri.

 

Til babyen er det ikke nødvendig å styre så veldig. Det den trenger i begynnelsen er et sted å sove, litt klær og bleier, resten kan dere ordne etter fødselen hvis dere ikke allerede har ordnet det.

 

Det å starte fødselen nå så du føder et prematurt barn er ikke lurt. Dessuten vil du mest sannsynlig ikke få det til heller. Ingen av kjerringrådene fungerer hvis du ikke allerede er moden og når du er det, så kommer babyen snart uansett.

 

Det finns ikke medisiner mot maserier og bekkenløsning, så det beste for deg er nok bare å slappe av det du kan og få mannen din til å gjøre det som trengs ellers.

[Anonym bruker]

Fikk i 35+0 pga svangerskapsforgiftning. En svært tynn men frisk unge. Brukte et år på å ta igjen sine jevnaldringer i "ferdigheter" og vekt, men etter det har det gått i rekordfart og er nå foran sine jevnaldringer på mange områder(3 år).

Det første halve året var preget av mye mat og stell, men det roet seg da hun etterhvert nådde normalvekt i forhold til lengden. Hun var skrekkelig tynn på grunn av forgiftningen.

 

Har ingen tips til hvordan få det overstått, men tror at ungen har det best i rugekassen et par uker til. Det går an å få ks/bli igangsatt hvis helsen din er svært dårlig og dette kan gå utover barnet og deg.

Anbefaler å vente i 2 uker til. Prøv å finne roen (jeg lå selv helt utslått det meste av sv.sk. inkl noen uker på sykehus).

 

[Anonym bruker]

Blir egentlig bare provosert av hele innlegget ditt! Du setter da ikke i gang fødselen din selv fordi du er Utslitt! Det er helt normalt å være Utslitt og lei på slutten! Bit tenna sammen og hold ut noen uker til. Du har jo ikke en gang barn å ta deg av!

 

Jadda du kommer til å ignorere innlegget mitt fordi jeg ikke sier at neida er ikke farlig å føde nå, helsa di er jo selvfølgelig viktigere enn helsa til babyen din!

 

 

[Anonym bruker]

Nei forstår du ikke syns det er lett..det var svintungt på slutten.. og jeg gruer meg til det denne gangen også... Det er vel den eneste oppmuntringen jeg kan gi deg egentlig.. at jeg på tross av det slitsomme og vonde orker å gjøre det igjen! =) for det er sååå værdt det når en nydelig liten baby kommer frisk og sunn ut til mamman sin... Du får prøve å holde fokuset på det.. rett og slett.. ihvertfall i 2-3 uker til!

 

Og som de andre skriver her.. ligg på sofaen! Ta deg paracet om smertene blir værre... La mannen gjøre det tunge arbeidet..det er ingenting som MÅ gjøres før baby kommer! Og på overskuddsdagene nyter du bare å være gravid den siste tiden.. selv om det ikke er lett.. nyt hvert ett spark..prøve å se bare det positive.. (selv om det er klin umulig) Om babyen kunne sagt noe til deg ville jeg trodd det var noe slik: mamma la meg få være her litt til.. sørg for at jeg kommer ut sterk og klar for verden! Jeg vet det er klisje..men dette tenkte jeg..og det motiverte meg sterkt!!

 

Og flott at du skirver at den skal få være trygg litt til! =) nå ble jeg kjempeglad! Det ordner seg..og blir det værre så drar du på føden..be om å få prate med noen..og si at du trenger hjelp.. de må hjelpe deg..

 

klem fra anonym over som også sleit på slutten!

[Anonym bruker]

Magnesium kan hjelpe på kynnere. Se et annet svar jeg ga et sted (mulig det var på jordmorsidene, husker ikke).

 

Hvis ikke legen din vil høre på deg så bytt lege. Melder du bytte av lege nå så gjelder det fra 1. august, men da må det bli gjort før den 1.

 

Hold ut!!!

 

Ps... kanskje noen av dine bekjente egentlig kan bli gode venner? Ofte så stiller folk opp med glede for å hjelpe andre, vet du. Men det er du som må spørre, ingen tilbyr seg om de ikke vet at du trenger det. Og i disse tidene med alt som skjer kan det hende du får mer hjelp enn du tror. Tenk på hvem av disse bekjente du liker best, og så tar du en telefon! Be på kaffe, men si at de trolig må lage kaffen selv når de kommer, sånt er ofte bare sjarmerende

 

Uansett, lykke til!