Svigermor klaget på meg i alles påhør fordi jeg retter på sønnen hennes...

[Anonym bruker]

Min mann er verdens flotteste og snilleste mann, men han har en del problemer med riktig bruk av språket. Han er norsk, har bodd her hele livet, men han har dysleksi og har aldri fått noen oppfølging for det på skolen og heller ikke fra foreldrene sine.

 

Jeg bryr meg veldig lite om hvordan han skriver, han har også en jobb hvor han ikke trenger rettskriving. Men jeg retter på ham når han sier ting som er helt feil. Feil setningsoppbygging, feil bruk av ord, eller ord hvor det sniker seg inn bokstaver i uttalen som ikke har noe der å gjøre.

 

Han er selv veldig takknemlig for at jeg gjør dette, for han ser også nytten i at han snakker riktig. Vi har barn som har begynt å snakke og han ønsker heller ikke at de skal lære hans språkfeil. Han har selv opplevd å bli sett på som mindre begavet pga sitt enkle språk.

 

Jeg retter aldri på ham i andres påhør, kun når vi er hjemme. Jeg vil jo ikke gjøre ham forlegen. Men svigerforeldrene mine har altså fått med seg at jeg retter på ham.

Og dette benyttet svigermor anledningen til å klage på i et stort familiearrangement i helgen. La det frem som at jeg ikke synes sønnen hennes ikke var god nok for meg og at jeg prøvde å gjøre ham til noe han ikke er.

 

Hun hadde drukket en del, og fordi det var mange mennesker som hørte henne som virket brydd over det ble temaet raskt skiftet. Mannen min prøvde å skyte inn at dette var noe han hadde bedt om fordi han endelig hadde en som gadd å hjelpe ham med dette, men det var det antagelig få som fikk med seg.

 

Jeg funderer på om jeg burde ringe henne. Det er trist hvis hun virkelig tror at jeg ikke synes han er god nok for meg. Samtidig føler jeg at hennes overhøvling krever en beklagelse fra hennes side. Burde jeg ta første steg, eller vente på henne?

 

 

[Anonym bruker]

Og svigermor har fått det med seg så er det vel sønnen som har sagt det til henne.

Tviler på at han syns det er så kjekt å bli rettet på som et lite barn. Han godtar det sikkert bare for husfredens skyld og så klager han til mor etterpå.

[Anonym bruker]

Si fra til henne at dette overhode ikke er greit, og at neste gang hun lirer av seg noe slikt, kommer du til å svare henne like offentlig...

 

Ærlighet er en god løsning når det ikke finnes annen utvei..

[Anonym bruker]

Nei. Mannen min er ingen dott...

 

HI

[Anonym bruker]

Så hvordan vet hun det da?

[Anonym bruker]

Her har svigermor tråkket over en grense for hva som er høflig, men prøv og se det fra hennes side også...

 

Det er nok sårt for en mor å høre at hans kone/kjæreste retter på ham hele tiden. Hun tenker da automatisk at hun prøver å "endre" ham, og det ser hun ikke vits i, for for henne er jo sønnen din mer enn god nok. Han er best!

 

Men ta absolutt en prat med henne begge to, og forklar hvorfor dere gjør som dere gjør.

[Anonym bruker]

Håper virkelig ikke svigermødre tror sønnen er et statisk menneske som aldri forandrer seg.

 

Min svigermor har i alle fall fått med seg at sønnen er et menneske med de samme utviklingspotensialene som andre mennesker, og med like mange feil.

 

Synes ikke svigermoren har noe med dette i det hele tatt, så det er unødvendig med en samlet prat med henne. Det hun trenger å vite er at offentlig kritikk av familiemedlemmer ikke blir godtatt....

[Anonym bruker]

La meg legge til hvordan hun vet dette. Han har selv fortalt dem det, i forbindelse med en ferie vi var på sammen.Han spurte meg nemlig ved et par anledninger om "er det riktig å si sånn og sånn". Så forklarte han dem at han lærer å snakke sammen med sønnen vår. Han la det frem litt humoristisk men samtidig slik at det ikke var tvil om at dette var noe han også ønsket for barna våres skyld.

 

Der og da var svigerfar veldig positiv og svigermor ble stille. Jeg vet ikke om det skyldes at hun har dårlig samvittighet for at hun selv har forsømt språket til sønnen sin. Kan nesten virke sånn... jeg vet ikke...

Da hana bodde hjemme skrev hun jobbsøknader for ham og gjorde ting for ham istedet for å støtte ham i å gjøre ting selv.

 

HI

[Anonym bruker]

".Han spurte meg nemlig ved et par anledninger om "er det riktig å si sånn og sånn". Så forklarte han dem at han lærer å snakke sammen med sønnen vår."

 

Er dette snakk om en voksen mann? Høres unektelig noe sært ut....

[Anonym bruker]

Og så da? Innad i et forhold kan man tillate seg å være så sær som helst, bare den andre synes det er greit...

[Anonym bruker]

Hun ser nok på det som en indirekte kritikk av henne selv som ikke har lært sin sønn å snakke korrekt. I tillegg antar jeg at hun føler at du ikke synes sønnen hennes er bra nok. Jeg kan forstå at hun blir såret, samtidig er slik offentlig uthenging uakseptabelt, spesielt siden sønnen selv har forklart at han vil det slik. Desverre har en del svigermødre vanskelig for å tro på deres egne barn hvis det går imot deres egen overbevisning.

[Anonym bruker]

Ja, det kan du godt si, 21.15. men her snakker vi om en voksen, oppegående mann som i hele sitt liv har slitt med at han har hatt et elendig ordforråd og når noen endelig tar oppgaven med å hjelpe ham å få på plass et språk som gjør ham tryggere på seg selv i samtaler med andre voksne mennesker.

 

HI

[Anonym bruker]

Kan du gi eksempler på hvordan han "snakker feil"?

Jeg kan ikke tenke meg noe mer irriterende enn å høre et voksent menneske rette på et annet for en muntlig "feil" som ikke kan misforstås...

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke gå veldig i detalj for å utgi ham for mye, men vi snakker om grunnleggende feil setningsoppygging, ord som brukes i feil sammenheng og ord som får tilleggsbokstaver som ikke hører hjemme der.

 

Og igjen, dette er det ingen som hører. Det skjer i hjemmet.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke om det er riktig å ta situasjonen opp med svigermor. Men plager det deg mye er det muligens det. I så fall syns jeg dette er din manns oppgave, ikke din!