Kan en sende en 10-åring på rommet sitt for å leke, når en som voksen ikke gidder ha selskap?

[Anonym bruker]

Jeg heller nå mot å sende "ferie10-åringen" på rommet for å sysselsette seg selv. Jeg er lei av timer med "underholdning" fra den kanten, og trenger pause

[Anonym bruker]

Ja, en tiåring er ikke avhengig av mamman sin hele tiden. send han ut eller en plass for finne på noe! ellers, hvis han vil se tv så kan jo du gå en annen plass for å få fred! =)

[Anonym bruker]

TV har det vært nok av i ferien:) Nå er ungen på rommet, og har fått beskjed om å finne på noe der. Tusenvis av leker, og til og med data med internett, og også mange spill på CD.

 

Fatter ikke behovet for å sitte å gnu oppetter meg hele dagene, når der er 1000 ting så må være mer morsomt

 

Oppmerksomhet i det daglige er jo helt vanlig, og jeg tror jeg gir mer enn vanlig til barna, siden jeg er alene. Barna blir de jeg snakker med her hjemme. Men i kveld ble jeg mettet, og har bare lyst på litt stilletid og datatid uten spørsmål hele tiden

 

HI

[Anonym bruker]

Tv har det vært nok av i ferien???

Så er du lei av at ungen din har lyst til å være sammen med deg?

 

jeg har også vært alene med barn, og når barna kun har deg, så har du ett ekstra stort ansvar for å vise de at de er elsket..

 

Joda, man kan bli mettet.. og man kan komme med forslag om at han kan leke ute, el. Men ikke på en slik måte at han føler seg i veien for deg..

[Anonym bruker]

Ja det kan jo fort bli mye tv i ferien, spesielt om været er dårlig! har han ikke venner rundt dere som han vil være sammen med da? jeg synes det er helt greit å forelså at de kan gå å finne på noe for seg selv. JEg gjør det til 5 åringen min også. =)

[Anonym bruker]

Ja, noen ganger blir det nok, og jeg synes det er helt ok å sende ungen på rommet for å leke selv. Det er jo da h*n kan lære seg å leke og gjøre ting alene. Det finnes jo ikke alltid noen andre til å gjøre ting med h*n. Dessuten må ungen lære seg å ta hensyn til andres behov.

 

Det går fint an å si at en gjerne vil være litt alene, fordi en er sliten eller noe sånt.

 

 

[Anonym bruker]

I veien? Jeg har da ikke gjort annet en å ta meg av barn i alle år etter jeg ble voksen.

 

hehehe..... jeg ER alene med barn, og har vært det fra hvert barn ble født(jada, her kan du få lov å tro hva du vil. Jeg vet, og bryr meg ikke;)).

 

Å sende barn ut av huset, eller på rommet.... hva er forskjellen? den dagen du har så store barn, så vil du se at TV blir det automatisk nok av. Det er til slutt ikke noe foreldre alene styrer, slik en kan mens barna er små. Timesvis hver morgen er vel nok, eller?

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg også ble alene med mine to barn da minsten ble født.. (under fødselen faktisk) Så jeg tror nok ikke noe stygt..

 

Det jeg mente er at du må snakke med han på en måte han ikke føler seg i veien for deg... (og som sagt jeg har vært alene med mine barn i 12 år... før jeg ble sammen med noen igjen.. Så jeg vet hva det vil si å være alene med barn, også i ferier, ukesvis av fri-dager som vi har fyllt sammen med opplevelser.. )

Ja det kan bli mye når man er alene.. men å sende de på rommet sitt, eller plassere de forran tv kun fordi ikke du orker å bli underholdt er vel ikke nødvendigvis det mest pedagogiske..

 

Om du setter igang noe han kan kose seg med på rommet, eller lignende slik at han føler det er stas så er det noe annet...

 

[Anonym bruker]

Jeg kan gjerne forslå at barna leker på rommet men bestemmer ikke at nå må de være der en stund. Synes huset er like mye deres som mitt. Men kan godt si at nå er det på tide å ut en tur hvis de har vært mye inne.

[Anonym bruker]

Synes du virkelig at en 10 åring må bli underholdt av sin mor? At h*n ikke kan få beskjed om at nå er mamma sliten og trenger litt tid for seg selv, kan du være så grei å være på rommet ditt litt......

 

Du gir jo begrepet "curling-foreldre" en helt ny dimensjon... Barn har ikke vondt av å ta hensyn til andre, heller ikke voksne, avogtil.

 

Og det virker jo slett ikke som Hi har for vane å sende barna ut på egen hånd, så for en gang skyld er det helt ok at mamma trenger en time-out.

 

Når man er alene med små barn, kan det være kjempetravelt - men man har tross alt (som regel) kveldene for seg selv. Til eldre barna blir, til mindre alenetid får man. Er man to om ansvaret kan man fordele ting, men om man er alene har man ansvar for å ta vare på seg selv også. Det blir man bare en bedre mamma av.

 

Kos deg med alenetiden din du - med god samvittighet!

[Anonym bruker]

Nei, jeg syns ikke at ett barn må bli underholdt av sin mor.

 

Men jeg syns at det å bli sendt på rommet er lik straff/konsekvens for dårlig oppførsel..

 

Derfor syns jeg man kan bruke andre termer for å få barnet til å leke/underholde seg selv, slik at mor kan få den tiden hun trenger med sine egne tanker/data/bøker el.

 

Jeg reagerte på ordlyden til denne mammaen som virker drittlei av å være mamma for sitt barn.. og bruker det å være alenemamma som en slags tillatelse for å være drittlei ungen sin og hele tilværelsen. Det er mange barn som føler seg i veien for sine foreldre, og det å gjøre om på ordlyden og lignende kan hjelpe for å motvirke dette.

 

SÅ nei, jeg er for selvstendige barn, men jeg er også for å behandle barna med respekt... og det å bli sendt på rommet fordi mor er lei, syns jeg er respektløs.. derfor kom jeg med noen konstruktive forslag til at barnet kunne underholde seg selv uten å følelsen av å bli jaget. Ikke noe curling-foreldre i ny dimensjon her nei... bare en som har sett litt for mange barn få psykiske problemer fordi dem føler seg i veien for mor/far og deres lykke... og små grep i hverdagen kan gjøre hverdagen mye enklere for stort og smått, spesielt i situasjonen som alenemamma.

[Anonym bruker]

Sende heller ungen på rommet for å leke i ny og ne, enn sitte å late som jeg er interessert i det han sier og gjør. Selv om vi er mødre er vi ingen maskiner. Man blir sliten av og til. Barn merker det, like mye som de merker at du ikke hører etter når de snakker. Tar heller en pause og kommer sterkere tilbake

[2 små og en undulat]

Jeg mener man kan be en 10-åring om å finne på noe selv når man har "voksenbesøk". Kanskje ikke under hele besøket, men deler av det. En 10-åring kan da fint underholde seg selv både inne og ute!?

[Anonym bruker]

Vet du, da syns jeg like greit du kan trekke deg til ditt soverom med pc`n om det er så viktig sitte å spille. Huset er vel for dere alle, og om en trenger alenetid på dagtid trekker en seg vekk. Ikke ber andre forlate husets fellesrom.

Er også alenemor uten noen avlastning og i ferier kan jeg love deg at det blir alt annet enn mye tv-titting!

[Anonym bruker]

Jammen, så FANTASTISK du er da, 21.51!!! Tenk en alenemor som ikke bruker tv som barnevakt! Du må jo være heeelt unik i denne sammenheng!

 

Eller.....kanskje du bare har litt behov for å hevde deg selv litt. Jeg har (heldigvis) aldri vært alene om ansvaret for barna mine, men jeg kan da blir ganske så lei likevel. Jeg kan heller ikke si med hånden på hjertet at det aldri blir for mye tv-titting både for mor og barn:) noen ganger er det deilig å bare sløve og være fullstendig ufornuftig. Du skulle prøvd det en gang - du mister nok ikke tittelen som årets mamma fordet;)

 

Noen ganger er ikke formen på topp, man er sliten, har PMS, eller er rett og slett et menneske. Da forventer jeg faktisk at store barn takler å høre at nå er mamma sliten og trenger litt tid for seg selv. Gjerne gjøre en avtale om at nå sitter vi på hvert vårt rom en stund, og så finner vi på noe koselig sammen senere.

 

Hos oss har vi aldri brukt utrykket "å bli sendt på rommet", det minner for mye om straff, og straff skal ikke forbindes med et rom hvor man skal sove og føle seg trygg i.

 

Jeg blir så drittlei av alle som føler behov for å fortelle alle om hvor flinke de selv er, hva med å være medmenneske og vise litt empati heller?

[Anonym bruker]

Nå kan dere gå opp å leke litt! Sier jeg til ungene mine.

Nå kan dere gå ut å leke!

Nå setter vi på tv'n og slapper litt av!

 

Helt greit å sette litt grenser for dem av og til. Som oftes når vi faktisk gjør det sånn, blir stemningen bra. De får rast fra seg ute, finne en god lek sammen oppe på rommene sine, eller giret ned med TV.

 

Det er lov!

[Anonym bruker]

Hehe, du burde kanskje prøve noen avslappningsøvelser 22:04;)

 

Skal jeg være medmenneske som deg mener du? Som håner meg for å ikke se på tv i ferien til barna? Dèt er greit men det er ikke greit å være uenig med noen som kanskje burde finne på noe med barna? Om 10-åringen sitter på moren nesten hele ferien burde det jo strengt tatt gjøres noe da han verken kan ha venner eller hobbyer.

 

Og bare så det er sagt så var det i ferietiden jeg nevnte lite bruk av tv. Er det galt? Skal en være så medmenneske at en ikke kan si at en takler utfordringer greit for da er en lite empatisk fordi andre sliter?

 

Skal huske på å bytte ut teltturer, hytteturer og annen ferie til neste år for tv-titting, pc-spill og klaging på barn. Dette i medmenneskelighetens og empatiens navn.

[Anonym bruker]

Saklig svar, kjære deg:)

 

Jeg syns det er godt at du er så fornøyd med deg selv. Du har sikkert et perfekt liv der ingen er trette og leie, men sånn har ikke de fleste det, skjønner du.

 

Men jeg er oppriktig glad på dine vegne, jeg håper bare du tar deg tid til å være medmenneske iblant også.

 

God natt.

[Anonym bruker]

Anonym 22.24 er nok den typen som bruker fb som dagbok med statuser som: "Idag har jeg bakt 400 boller og 1800 rundstykker. Nå skal jeg hive meg i rundvasking. Livet er herlig! Ps: jeg har også besteget mount everest idag" og "Elsker mannen, barna, bikkja og fandens oldemor <3<3<3 Livet mitt er perfekt!"

 

[Anonym bruker]

Men det er jo en ting å foreslå at de kan gå på rommet enn å bestemme at nå SKAL dere være der en stund. Jeg er enig i at fellesrom er fellesrom og at om en er sliten så kan en selv trekke seg vekk litt.

Det er ofte en god ting å få barna ut i frisk luft og gjerne bli med selv, mine barn er ihvertfall mindre krevende og mer krative når de er ute og jeg får et pustehull

 

[Anonym bruker]

Npr det er snakk om et barn på 10 år, så ser jeg ikke nødvendigheten med å bli med ut og aktivisere barnet. greit at man skal finne på ting sammen og være ute sammen, men når mor er sliten og har en 10 åring, så kan 10 åringen finne på noe selv enn å henge på moren hele dagen. Jeg satt absolutt ikke inne sammen med mamma da jeg hadde sommerferie i 10 årsalderen.

[Anonym bruker]

hehehehe... ser at dette fikk flere svar enn jeg hadde ventet.

 

Ser noen mener jeg kunne trukket meg tilbake, men av ulike grunner går ikke det her i huset. Så da blir det omvent som må skje.

 

Jeg har "underholdt" og blitt "underholdt" av barn i ukesvis. Regnet bøtter ned, og en 10-åring liker ikke regnet like godt som en 3-åring. Sånn er det bare. Venner her har vært eller er på ferier og alt slikt. Vi kan ikke det heller i år(av praktiske grunner, ikke økonomiske).

 

Jeg trenger ikke forklare årsaker, men nå er det nå slik vi har det her Ungen oppfattet det ikke som straff å være på rommet. Hvorfor i alle dager skulle det føles som straff? Rommet er stort, og det er der alt av leker og ting til barnet er.

 

Regner med at de som har svart at dette ikke var helt bra, heller ikke har større barn selv Og at de som har sagt det er OK, enten har mer kunnskap om større barn, eller har det selv

 

Jeg vet egentlig at det er helt OK å sende barn på rommet på denne måten, men måtte bare spørre her inne for å se

 

HI