Gå til innhold

Morgenstellet til 5 årigen er ett sant HELVETE...........


Anbefalte innlegg

Jeg har nettopp gått ut av badet i sinne og surskap.

Ja klokka er halv 1.

Jentungen som er 5.5 år sitter igjen pottesur.

 

Hver eneste morgenstell ender slik omtrent, med at jeg må kjefte.

Herregud ho er så vanskelig. Jeg har prøvd ALT. Være blid, og være streng.

Klistemerke med stor fin plakat, og er hun grei på badet morgen og veld i x antall dager får hun en tur på lekebutikk osv. IKKE noe hjelper.

 

Hun nekter å pusse tenna sine selv, nekter å kle på seg selv, nekter å vaske tissen sin selv. Deler av stellet kan gå fint, men så går hun bort til dusjkabinettet og nekter å komme, når jeg sier : Kan du komme hit så vi får pusset tenna??

-Da bare står ho der, og kniper sammen øynene og ser stygt på meg. Sier "Jaaaaaaaaaa daaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa" på verdens syreste og spydigste måte.

Men kommer fortsatt ikke. Så jeg er rolig og gjentar,kan du være så snill å komme hit?? Hun ser strengt på meg og nærmest roper"slutt å maaaaaaaas" Så diller hun runt og snurrer runt på gulvet, fikler med belter som henger på knaggen. Så når hun til slutt kanskje kommer, blir hun rasende dersom hun får tannkrem på leppa mens jeg pusser. Da ser hun på meg og sukker og demonstrativt tørker munnen sin og sier "Ååååååh".

Så slår hun etter meg i lufta, og hun ser stygt på meg, hun svarer meg surt, og NEKTER å høre. Og så vrir hun det til at hun kommer ikke når jg er så sur som det jeg er.

 

Og nå, etter snart 4 uker men ho hjemme er tolmodigheta mi temmelig kort.

 

Om noen uker begynner hun p skolen og vi må ut døra her kl 07:30 hver morgen, og gud hjelpe mg, skal vi komme igjennom morgenstellene UTEN at det blir krig må jeg jatte med ho, og DET tar tid....da må vi opp kl 05 for å bli ferdig i tide......

 

Herregud, hjelp meg, noen som kan komme med innspill.

 

Ho er generelt så sur og så vrang at jeg tror jeg blir srø. Vi gikk i rose/fakkeltog i går, og hun var pottesut forde hun ikke fikk bære fakkel. Vi forklarte og viste til at ingen andre så små barn heller fikk bære fakkel. Hun fikk tilbud om å bære rosene, men da ble hun også sur for de hadde torner.

 

Hun er stort sett sur sur sur.....hun blir sur dersom noen barn ringer på, svarer surt og er bare såååååååååååå sur. Jeg blir snart sprø.

 

Dersom jeg smiler og er blid hele tiden og ikke "maser", ja da tar morgenstellet over en time. Tro meg folkens jeg har prøvd flere ganger.

 

Haloooo, ho er 5.5 år hu skal begynne på skolen og jeg må vel kunne forvente litt av ho.

 

Hun er spydig, og uforskammet og behandler mg med NULL respekt.

 

Jeg VET jo at det ikke blir bedre av at jeg tenner på alle ti og BRØØØØLER til henne. JEg VET at jeg reagerer feil.

Jeg sier at jeg er DRITTLEI den jævla drittunge oppførselen hennes, nå må hun fader meg skjerpe sg.

Jeg presserer at hun er IKKE en drittunge, men hun oppfører seg som en, og det gjør at jeg blir lei meg, skuffa og sinna.

 

Om jeg reagerer slik og blir råforbanna, eller om jeg bare blir stille og går, eller om jeg overser henne, det blir IKKE bedre......

 

Gud hjelpemeg, hvordan skal det bli når hun er tennåring når det er så ille no???

 

Jeg er ikke flink nok å gi straff da. Burde hun fått eks husarst hver gang hun oppfører seg dårlig på badet?

 

Da må det jo bli etter at hun kommer hjem fra skolen da.....

 

Og hvilken konsekvens bør det få når hun er sur sur sur og svarer surt til mg og til andre barn, og voksene?

 

Hun blir jo oppfattet som en drittsur møkkaunge..... Hun har 1 venn i bolifeltet her, ei utviklingshemmet jente som er 10 år, men mentallt er 4-5............. ingen av de andre gidder leke med ho, for hu skal bestemme, hun blir sur for ingen ting............

 

 

 

Noen som kan komme med konstruktive innspill?

 

Seriøst??

Fortsetter under...

Høres slitsomt ut. Har hun alltid vert slik?

Har en gutt på 5,5 år selv. Morgenstellet går som regel greit her. Har 5 barn, så tolererer ikke tull om morgenen.

Er nok rimelig bestemt, og har faste rutiner. Han kler på seg selv. Nå har han ferie, og er ikke alltid han er like enig om å kle på seg. Da blir han ofte sittende lenge på badet, før han kommer ut påkledd:-) Tennene pusser jeg etter frokosten. Går helt fint. Da han var yngre hendte det han satte seg til motverge, men da pusset jeg uansett. Fort han skjønte at han bare måtte.

Jeg diskuterer aldri når det gjelder faste rutiner. Jeg som bestemmer, og slik er det. Tolerer heller ikke han han "svarer meg".

Tenker at datteren din er så stor at hun skjønner hva du forventer av henne. Kanskje du må vere mer konsekvent når det gjelder "straff".

Å ta bort et gode er jo sjelden populært vil jeg tro. Eventuelt ta en snakk med hs kanskje?

Du skricer at du ikke tolererer a han "svarer" deg....men hva gjør du hvis han gjør det??

 

HAr prøvd å ta bort goder, tok vekk alle de kjæreste figurene hennes, var borte (på loftet) i 14 dager. Hun var lei seg i 1 dag, men så gikk hun bare over til å leke med de andre lekene sine.

 

Nei hun har kanskje ikke altid vert så sur, men sær og egen og sta...herres ja det har ho altid vert.

 

Og så er hun enebarn, vi kan desverre ikke få flere.

 

Nesten redd jeg har oppdratt ett lite enebarn bortsjemt monster.

 

Men jeg føler meg jo spm verdens verste kjeftete mamma.....huff...

Prøvd time out konsekvent da? I form av advarsel på forhånd, 1minutt pr år og unnskyldning etter timo-outen, der også dere viser omsorg for henne og at dee er ferdige med saken?

 

Det er helt klart noe som ikke er bra hvis hun sliter med å få venner pga humøret, ville snakket med læreren når hun begynner på skolen, at de holder øye med situasjonen.

Tror også det er viktig å være bevist seg selv, for oss voksne. Hvordan kommuniserer vi med barna våre? Hvilke rollemodeller er vi som foreldre? Kan tidvis være ting vi oppdager da som kansje gir noen svar.

Kansje det er noe hun sliter med eller er lei seg for?

 

 

Har prøvd timeout.

På en veldig rett måte, advarsel først, så 1 minutt pr alder, unskyldning etterpå, og kyss klapp og klem.

 

Det funker umidelbart, men neste morgenstell er akkurat like håpløst....

 

Jeg er skikkelig fortvilet.

Mitt mål er å ikke kjefte på barna. Prøver å prate og irettesette dem rolig. (ikke alltid jeg klarer det slik at det er sagt)

Nå vet jeg ikke hvordan datteren din har vert opp gjennom oppveksten. Jeg er veldig "etter" barna mine. Veldig konsekvent. Ting de ikke har lov til firer jeg aldri på.

Annonse

Postet litt for tidlig:-)

De gangene ungene har svart meg, har det holdt å si at jeg ikke vil høre slikt. Vi voksne passer på å ikke banne og svare hverandre med respekt.

Er ikke så lett å gi råd. Det som funker på mine barn, er jo ikke sikkert funker på din datter..

Vi har egentlig bra rutine om morran, men det er jo ikke likt nå som det er ferie.

Jeg HATER dårlig tid om morran, så vi er bevist oppe MINST 2 timer før vi må ut av døra. Nettopp forde å mase og stresse ikke nytter.

 

Jeg vil så gjerne at hun er ferdig stelt før frokost, men hun SKAL på død og liv vente.

 

JEg har prøvd å tvinge, men da blir det bare til at jeg MÅ kle på ho, MÅ holde ho, osv.

 

Det holder ikke å si vennlig men bestemt at jo da nå må du........

 

Vi kan være såååååååååå enig om kvelden at neste morra skal det gå fint, men nei da.....

 

Skal det gå fint må er det forde jeg danser etter hennes pipe, dvs hun kan være ferdig vasket nedentil, og fått rein truse på, men så sal hun dille med rettetanga, eller en hårbørste, eller danse runt på gulvet i eeeeeeeeevigheter før hun har tengt å pusse tenner og vaske ansiktet. Og så er det håret, djiiiises. Hun har skulderlangt tynt bystete hår, så det må vasskjemmes hver morgen. Go nåde meg om det lugger, da er jeg slam, jeg gjør det med vilje..............

 

huff....

 

 

Eldste har vært litt sånn hun og, men langt ifra like ille om jeg skjønner deg riktig.

 

Det første du må gjøre er å få slutt på den respektløsheten og tilbakesnakkingen. Der må du være hard og konsekvent. Når det er så ille som det er så foreslår jeg at du gir henne klar beskjed ved første tilfelle på morgenen at det der tolererer du ikke og hvis hun svarer tilbake, er frekk en gang til så går du og da får hun stelle seg selv. Og er da selvfølgelig ikke velkommen ut fra baderommet ustellt. Dette gjelder når dere har fri nå. Blir annet når skolen begynner for da har du ikke tid til det.

 

Når det er skoledager så rekomenderer jeg deg at hun må stelle seg før frokost. For da har hun en orsak til å ikke somle. Hvis hun begynner å somle så sier du bare rolig at hvis hun ikke blir ferdig snart så må hun til skolen uten frokost. Og bare gi henne beskjed om at du kjører henne til skolen sånn som hun er hvis hun ikke er klar når dere må dra. Om det nå er i undertøy, nattøy, naken, uten frokost osv. Og det aller viktigeste er at du gjør det hvis hun ikke er ferdig til dere skal dra. Bare ta med kær i en pose så hun kan kle på seg når dere kommer til skolen. Men tenkte bare si at så langt har det aldri gått her. Det har vel skjedd en gang at hun ikke har rukket frokost. Og dette med å være frekk må du jo være hard på i ukedagene også. Og da gjelder jo det samme der. At du gir beskjed om at det ikke er tolerert og at neste gang hun svarer frekkt eller lign. så går du fra badet så må hun klare seg selv.

 

Jeg vil bare legge til at her har morningene blitt mye mye bedre etter at jenta fikk riktig kosthold(hun fikk konstatert cøliaki) før det så har hun mest sannsynlig hatt veldig lite energi, og da er det mye kortere til krangling osv. Ikke det at jeg sier at jenta di har det, hvis hun ikke har noen andre symptomer så er nok ikke det noen reell fare. Jenta vår hadde mye vondt i magen og løs avføring også. Men jeg ville bare nevne det sånn at du vet at det i visse fall kan ligge annet til grunn for humøret dems og

Snu helt på rutinene.

 

La henne spise frokost først. Når maten har fått satt seg og blodsukkeret steget sier du hun må gå på badet å kle på seg. Hun er stor nok til å klare det uten hjelp eller tilsyn!

 

Hun vil garantert hale ut tiden, men gi henne EN advarsel når det nærmer seg tiden hun må være klar. Noe som for eksempel: "Vi må dra om 5min. Har du ikke kledd deg til da må du dra i pysj."

Det viktige her er å gjøre alvor av trusselen!

 

 

Hos oss holdt det med den ene gangen det ble tur i barnehagen i pysj ;-)

 

 

Pusser hun ikke tenner eller vasker seg nedentil på morgenen noen dager så går det greit. Få til en ting om gangen. Når påkledningen går greit så begynner du med neste sak på listen.

 

 

Det høres ut som dere har kjørt dere skikkelig fast så det er ikke gjort med et fingerknips å snu på det hele. Små steg, en dag i gangen. Det er dessverre slik at det ikke er alle barn som er født som solstråler og har et hissigere temperament enn andre. Resultatet av oppførselen avhenger av din reaksjon. Du er den voksne og må være tydelig og velge kampene dine. Brøling og gnåling fører ingen steder hen. Gi henne EN beskjed i gangen og vær tydelig på hva du forventer og hva som vil bli konsekvensen. Og du, kom ikke med tomme trusler. Vi alle har gjort den feilen i flertall og ungene gjennomskuer oss på et blunk ;)

 

Føler du behov for hjelp så ta kontakt med din lokale helsestasjon. En god samtale der kan kanskje hjelpe deg i å finne nye måter å gripe an hverdagen på.

Jeg støtter mye av det som sies her, og ikke minst at konsekvenser man truer med må gjennomføres. Jeg er ikke noe for det du selv sier, å kanskje gi husarrest som da skal gjennomføres etter skolen. Konsekvensen må komme med en gang! Ellers vil dere dra konflikten enda lenger.

 

En annen ting jeg vil foreslå er å bruke litt tid på at dere to snakker sammen. Ta dette opp på et tidspunkt hvor hun "har et greit humør", og du selv ikke er sliten eller stresset. Sett deg ned og forklar hvordan du opplever situasjonen, og be henne fortelle hva hun synes. Spør henne om hvilke løsninger hun mener er rett på problemet. Gi henne lov til å komme med forslag, og kanskje dere kan skrive en "samarbeidsavtale"?

 

Sånn måte å kommunisere på har funket veldig bra på oss. Vi hadde en del sutring og sure miner, men da jeg fortalte henne om min opplevelse og hun fikk sagt sitt så var vi i god gang. Jeg fortalte henne også litt om nettopp det dere sliter med, at hun ikke har så mange venner. Vi brukte en del tid på å forklare hva man selv må gjøre for å få venner og for å holde på vennskap ikke minst!

 

Men prat om dette utenom tidene for morgen/kveldsstell. Kanskje kan du også, ,uten å true med det, men for å være realistisk si til henne at om dere ikke klarer å få det bedre, så må dere oppsøke hjelp. Kanskje dette også kan være med på å vekke henne litt??

 

Masse lykke til!!!

Annonse

HI her.

 

Tusent akk for så mange fine svar.

 

Hvordfan det går?

Tjo, sånn passe.

Jeg ser at hun reagerer på det minste lille sukk i fra meg. Altså hvis hun begynner tulle, og jeg sukker litt, så merker hun det og blir sur. Så jeg må passe ansiktsuttrykene mine.

 

I morres ende det med timeout på nederste trappetrinnet.

 

Jeg har forsøkt å snakke med ho, men det er "glemt" neste gang hun blir sur.

 

Vi skal ha en lengre prat i ettermiddag, siden hun skal begynne på SFO i morra, og vi ikke har tid til alt dette tullet.

-Tror du har rett Smilefjese, i forhold til å la henne komme med sine synspungter også.....

 

Tengte legge frem noen klare regler og retningslinjer.

 

Håper så inderlig at det hjelper. Skal også forklare at det vil få konsekvenser, at det blir en advarsel, og ikke 5 advarsler.....slik det har en tendens til å bli no....

 

 

En av de største feile man som foreldre gjør ofte er flere advarsler, man gir en advarsel før det blir en konsekvens hvis denne ikke blir etterfulgt.

 

Her i hus så går vi alle på do, vasker hender og spiser før vi ordner oss eller kler på oss videre om morgenen, hjelper å få opp blodsukkeret.

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...