Hva er riktig valg???? Trenger virkelig råd

[Anonym bruker]

Hei....

 

Jeg er en kvinne på 29 år.

 

Jeg har 3 barn alderen 2,3,7.

De bor da hos sine fedre og er hos meg og min samboer annen hver helg.

 

 

Min samboer som er 34 år har 2 barn på alderen 7,9 år. Som er hos oss annen hver uke.

 

 

 

Jeg hadde en medisinsk abort i november 2010.

Etter dette blødde jeg i lang tid etterpå før legene fant ut at det var p.pillene jeg hadde fått som hadde gjort slik at jeg hadde blødd så utrolig mye.

 

 

Er ikke så flink til dette med regning av eggløsning ol men satt opp når mensen jeg hadde da den har vært av og på....

 

NOVEMBER; 18 medisinsk abort.

 

Mars: 15-18

April: 21-25

Mai: 20-25

juni: 16-21

 

 

Juli: 13 blødde lyse rosa

Juli: 17 blødde en del

Juli: 18 TOK JEG GRAVID TEST ----- POSETIV VISER 3/4 uker på vei

Juli: 22 begynnte og blø

juli: 23 blør graftig ,følels som mens smerter,kvalm og svimmel.

Juli: 24 blør men ikke like mye kommer mest når jeg er på do

Juli:25 til SYKEHUSET der ser de at det er noe der men tar blod prøver må tilbake den 27 for og se om hcg nivå er stiget.

 

Juli; 26 blør ikke mye bare ekstrem kvelm og sulten, tung i hode lettere hode pine og trøtt.

 

Kan dette være tegn på SA???????????? blør ikke klumper.

 

 

 

 

Har snakket med min samboer om graviditeten lenge før vi fant ut at jeg hadde en spire i magen. Han har sagt at det hadde vært koselig og ha en baby som vi hadde laget, en baby som hadde ført oss tettere sammen. Et skikkelig kjærlighetsbarn.

 

Jeg elsker min samboer, det er veldig vanskelig han sier/ tenker:

 

Han vil jeg skal velge, han er veldig usikker. Siden jeg ikke har noe fast jobb og skal igjennom en rettsak, og at han har sine barn og jeg har mine. Bare dette hadde skjedd om noen år ca 1-2 år. Han sier han vil oppmuntre meg ved at vi kan kanskje kan reise til Roma. Han vil ha meg for seg selv og være kjærester før vi får et barn til.

 

Siden jeg har blødd så mener han at jeg kanskje har et barn i magen som heller ikke er friskt og det er derfor jeg blør.

 

Ham er redd for symptomene jeg kan få pga rettsaken.

 

Han vil oppleve masse mer med meg før vi får en til. Han vil nyte de annenhver ukene som vi har barnefri.

Han sier han er usikker nå. Vi venter på svar om hcg nivå er steget.

 

Jeg føler jeg går inn i en boble , er overfølsom og ikke meg selv. Masse tanker.

Føler meg alene.

 

En del sier jeg burde beholde en annen del sier jeg bør ta det bort. Men om jeg vil angre vil jeg angre skikkelig? Vil jeg gå i en enda dypere deppresjon? Hva skjer om jeg beholder ? Vil samboeren akseptere dette?

 

Kommer jeg til og bli gravid igjen ??..jeg tror at om man blir gravid så er det en gave. Min samboer ser på det at det er mye bedre og planlegge og bli gravid.

 

Sist vi. Var sammen alle barna har de også spurt om de kan få en søske. Til og når vi kommer til og få en til.

 

Mine gravid symptomer merkes mer og mer.. Kvalm,vondt i brystene, trøtt..osv

 

 

Håper du har noen gode råd......

 

Har grått i 1 uke og 1 dag er fortvilet og lei meg.

Gikk på p piller siden etter sist medisinske abort.

 

Hva skal jeg gjøre??? Er den blødningen jeg har hatt noå SA? skal man da ikke blø slimete klumper også????

 

Samboer snakker hele tiden og han sier ham er sikker på at jeg har SA og at barnet kan da umulig være frisk siden jeg blør......

 

Blir gaaaal

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke tatt abort dersom jeg var deg. Selv om du er ung, er det plutselig ikke lenge til du ikke lenger er like fruktbar. Behold spiren deres - en abort får være nok. Jeg har to barn og har blødd da jeg var gravid med begge - og det er bare TULL at barnet ikke er friskt om man blør under graviditeten. LYKKE TIL!

[Mor til 2,venter nr 3!]

Huff er mest så jeg kjenner tårene komme Kjenner meg delvis igjen i dette,bortsett fra det med blødningene og delvis støttende sambo.

 

Jeg er er også 29 år,har 2 barn fra før da,men de er desverre havnet i forsterhjem gr. barnefar "tabbet" seg ut og jeg ikke var 100% oppegående psykisk og b.vern mener at jeg ikke kunne endre meg(med andre ord de stemplet meg som tilbakestående) Far til "junior" insisterer på at jeg skal ta abort,men jeg er bestemt på å beholde visst jeg er kommet så langt at hjerte har begynt å slå,noe jeg meget sannsynlig er.

 

Så skjønner litt hvordan du har det. Og jeg ønsker deg absolutt all lykke i den rettsaken x fingere for at alt går bra for deg på den og evt videre sv-skap Godt tips til rettsaken: Bare vær deg selv,snakk rett fra levra,men ikke bli for hissig,påpek alt positivt du kan komme på om hvordan barna er sammen med deg og din sambo Så skal du se at alt blir greit