En venninnes beskrivelse av et album på face

[Anonym bruker]

Hva syns dere:

 

"Det værste som kunne skje i min verden skjedde, jeg mistet mitt barn.

 

Min sønn ble bare 21 uker i magen min, men han er mitt barn uansett alder. RIP.

 

Tiden leger ikke alle sår, men den lærer oss å leve med sårene.

 

Du er ikke helt borte, du vil alltid leve videre i meg og din storebror ***. Vi savner deg og er stolt av deg og synger nattasang for deg hver natt. En som er elsket blir aldri borte. En vakker dag treffes vi igjen. "

 

 

Det er noen mnd siden og albummet har bare en kommentar. Den kommentaren presset hun "liker" på.

 

Men albummet har bare 6 bilder. Alle er fra begravelsen. Seremonien, barnekisten, Blomstene. Ingen av barnet.

[Anonym bruker]

Skjønte ikke helt budskapet ditt med dette innlegget.

[Anonym bruker]

Jeg har vært i babybegravelse innad i familien, og så da bilder av den døde. For meg var det nok å vite at en baby var død. Og det var en merkelig og spesiell opplevelse å se det døde barnet på bilder.

 

Det er noe helt eget og spesielt å miste babyer, samme hva. Jeg har aldri vært i en verre begravelse, og kommer aldri til å glemme noe av det. Det er nå over 10 år siden den begravelsen. Jeg husker alt, og kommer alltid til å huske det i detaljer. Og jeg traff aldri den babyen mens han levde. Mads var hans navn.

 

Jeg forstår ikke helt hva du mener eller er ute etter her, men jeg svarer bare ut fra egne erfaringer omkring det å miste barn. Jeg har også jobbet på Gyn avd på sykehus, og sett aborterte foster i uke 15 og 16(senaborter), så jeg vet da godt hvordan et foster i uke 21 ser ut, og hvordan det foregår når fosteret skal ut av mor.Det er en fødsel, selv med dødt foster.

[Anonym bruker]

Babyen var ikke død. Men de måtte starte fødsel fordi vannet gikk og hun hadde infeksjon. Så det kunne bli dødelig å være gravid. Lurer litt på hvorfor nesten ingen kommenterte det albummet. Om det er fordi mennesker ikke bryr seg om babyer som ikke er over en viss alder. Eller fordi det ikke var bilder av babyen. Eller fordi de aldri møtte babyen. Eller fordi folk ikke bryr seg. Så lurer på hva dere tror kan være grunnen.

[Anonym bruker]

Uke 21 er ikke levelig, og kan pr i dag ikke reddes. Det er nok grunnen. Men sorgen til mor er nok like dyp uansett lengde på svangerskapet.

 

Hilsen NN over deg her(husker ikke klokkeslettet), som har vært i babybegravelse.

[Anonym bruker]

Ja, det jeg også tenker. Så det hadde kanskje ikke skadet for flere å skrive fks: kondolerer eller liknende. Men men. Folk ser ikke ut til å skjønne så mye så lenge de ikke opplever ting selv.

[Anonym bruker]

Hvorfor kan ikke du kommentere albumet hennes da? Jeg skjønner ikke hva du vil frem til her. Jeg kjenner ei som lever på sorgen etter å ha mistet i uke 15 for 5 år siden. Få kommenterer de statusene hennes, fordi det har gått så lang tid.. Men forstår at det er noe hun trenger å lufte, selv om det kan bli vanskelig å kommentere på steder som facebook etterhvert. Men forlanger du å se et dødt foster for å vise støtte? En nær venn av meg fødte i uke 23 fordi barnet døde pga infeksjon. Både hun og mannen ville ikke se barnet så mye fordi det ble "ødelagt" av infeksjonen. Vondt for dem og de hadde også begravelse, men ingen bilder av barnet fordi de ikke ville ha de vonde bildene som minne. Husk at i uke 21 ser ikke barnet ut som et "ferdig" barn.

[Anonym bruker]

Jeg har kommentert i albummet. Jeg har sett barnet og holdt barnet. Han så ferdig ut. Minus huden som var gjennomsiktig. Resten var ferdig.

[Anonym bruker]

Eller, ikke gjennomsiktig hud, men veldig tynn. hud. Manglet fettlag under huden tror jeg. Man så ikke igjennom huden.

[Anonym bruker]

Det er det jeg mener med ikke "ferdig". Men jeg forstår mer da. Mange tenker vel at dette ikke er noe å lage noe styr ut av, siden dette var "så tidlig". Jeg vet dette av erfaring. Men godt at noen viser støtte som deg. Kan også hende at mange synes det er vanskelig å vise støtte via facebook der andre kan se hva man skriver osv. Og ikke meningen å virke krass over her, forstod bare ikke at det var du som hadde kommentert.

[Anonym bruker]

De er "ferdige" allerede i uke 15. Egentlig mangler bare ytre ørene da. Så i uke 21 ser de enda mer ferdige ut. I uke 15 har de dun på kroppen, negler og alt som er. øynene er lukket, men du ser øyelokkene som lukket.

 

Huden er der, men litt gjennomsiktig. En ser blodårer, og de har det typiske smale ansiktet til for tidlig fødte. Og så er de mer lilla, enn de er hudfarget.

 

Jeg vet godt hvordan de ser ut, og de er ferdige babyer, som ytre sett omtrent bare trenger å legge på seg. Det er litt mer enn det innvendig, men de ser virkelig ut som bittesmå babyer. Uke 15-16 så er de ca 15-16 cm lange og mangler bare ytre øret sånn utseendemessig sett, i tillegg til vanlig hudfarge.

 

Det er det som gir så stor sorg, tenker jeg. De er små mennesker, selv om ikke alle vet dette. De fleste tenker vel foster. Og dette er et tabuområde fortsatt. En skal liksom ikke sørge så lenge babyen ikke rakk å kunne leve selv.

 

Hilsen hun som har vært i babybegravelse igjen

[Anonym bruker]

Hvorfor i all verden reagerer du på at det ikke er bilder av fosteret????? Du vil få din nysgjerrighet stilt? Så klart legger hun ikke ut bilder av fosteret!! Herregud dette var jo også noe å lage innlegg her inne om. Du får spørre henne om du kan få se bilder av det døde fosteret da vet du. Mai gådd.

[Anonym bruker]

Kanskje fordi folk ikke vet hva de skal si?

[Anonym bruker]

Jeg ville sett det som mer sært å legge ut bilder av et foster på nett. Litt respektløs i grunn å legge bilder av en avdød på nett, noe annet å legge bilder av mennesker som er i live på bildet.

Å legge ut bilder lik synes jeg er groteskt.

Jeg vil også tro at folk flest som kommer med kondolanser gjør dette direkte, folk henger seg sånn oppi banale ting som facebook og sosiale media. For min del er facebook ren underholdning, jeg bruker ikke facebook til noe fornuftig, feks vil jeg snakke med noen så ringer jeg dem direkte, vil jeg avtale noe med noen så sender jeg en melding eller aller helst ringer å avtaler.

Mulig jeg er gammeldags?

[Anonym bruker]

Derfor må de se fosteret?? Nei vet du hva. Man MÅ ikke si noe og om man føler man må kan man helt engelt si " Så trist, jeg føler med deg" "Kondolerer".

 

Man MÅ ikke se bilder av den døde babyen, er det så mye lettere å finne på hva man skal si når man har fått veltet seg litt i grusomme skildringer og bilder??

[Anonym bruker]

Hva er poenget med innlegget?