Da er ivf-prinsessa mi endelig født! (samme som 3.trimester...langt...)

[Tia79 - ♥prinsesse♥ 23.07.11]

Endelig kan jeg kose meg med jenta mi ) Fredag 22.7, etter et par døgn med med smårier som etterhvert bygde seg opp, fant vi ut at det var på tide å ringe føden. Pga. ganske lang vei til sykehuset + at vi er avhengig av ferje, så ble vi bedt om å komme.

 

Jeg hadde 2 cm åpning da vi kom på sykehuset kl.2200 og etter registrering fikk vi komme inn på ei fødestue. Riene begynte nå å bli veldig vonde, men jeg ville ikke begynne med smertestillende for tidlig, så jeg prøvde å puste meg gjennom hver ri så godt jeg kunne. Støtter et tips jeg leste her inne om å ha kun fokus på pusten og telle antall pust pr. rie i stedet for å tenke på hvor lang riene. Det hjalp i hvertfall meg (spesielt i starten).

 

Etter hvert ble riene så vonde at jeg prøvde lystgass. Fant fort ut at det ikke var noe for meg, ble bare enda mer kvalm av den. Jordmor så at riene mine var såpass kraftige at for å unngå at jeg ble helt utslitt, så bestilte hun epidural.

 

Endelig ble epiduralen satt, og jeg fikk noen få timer der jeg kunne slappe av og samle krefter. Hadde nå vel 4 cm åpning. Natta gikk og riene økte på og ble vondere og vondere og til slutt var ikke epiduralen god nok lenger. Jeg hadde hele tiden sterke og gode rier så alt lå til rette for at fødselen snart kunne være over. Da jordmora sjekket åpningen neste gang, og d så og si ikke hadde vært noen fremgang, kjente jeg meg plutselig litt motløs, men hadde absolutt ikke lyst til å gi opp. Det var jo nå blitt lørdag 23. og i løpet av noen timer ville jeg ha jenta mi her.

 

Når jeg tenker tilbake på neste timene flyter de alle sammen i et rent smerteh... som jeg ikke hadde klart å komme gjennom uten støtte fra samboer og ei fantastisk jordmor. 15 timer med kraftige rier hadde gjort fint lite, og jeg hadde knapt 6 cm åpning. Nå var jeg jo klar over at d ikke var ei lita frøken jeg hadde i magen, hun var estimert til ca 4kg, men på dette tidspunktet begynte jeg å bli alvorlig bekymret for hvor stor hun egentlig ville være.

 

I 13-tida var bunnen nådd...jeg hadde ingen krefter igjen, tidsbegrepet var forsvunnet, dryppet hadde gitt veldig gode rier, men d var null framgang i fødselen og det eneste positive var at frøkna i magen storkoste seg der hun var. JM ba en lege undersøke meg, og d var tydelig at dette nok ikke ville gå helt etter planen. Jenta var stor og i tillegg var hun stjernekikker. Denne kombinasjonen gjorde at d var vanskelig for henne å komme ned i bekkenet mitt.

 

Det ble bestemt at keisersnitt var løsningen. Jeg ble gjort klar og trillet inn på opersjonsbordet. Dette var absolutt ingen ønskesituasjon, men jeg hadde aldri hatt krefter til å fortsette en vanlig fødsel.

 

Lillejenta ble forløst med keisersnitt lørdag 23.7. Jeg var lagt i narkose og hun ble lagt inntil brystet mitt bare få minutter etter at jeg ble vekket. Når jeg i dag tenker tilbake på fødselen, er det bare å innrømme at det var det verste jeg har vært med på med tanke på smerter. Resultatet derimot er jo helt perfekt. Og ja, jenta var stor... 4695 g og 52 cm...Egentlig ikke så rart at d var vanskelig å presse henne ut. Men all smerten underveis var likevel verdt det. Jeg er fortsatt på barselavdelingen og reiser ikke hjem før om et par dager. Det er først nå i kveld at jeg kjenner meg i ganske god form, noe som ikke er så rart fordi jeg mistet 2 l blod under keisersnittet (vanlig er 0,5 l) og jeg har hatt veldig lav blodprosent og fått blodoverføring i dag.

 

Men nå er vi verdens lykkeligste foreldre til ei herlig jente og livet er helt perfekt! Lillejenta var veldig etterlengtet og ble til på 3.ivf-forsøk. Så i grunnen er det mange som skal ha en takk for at jeg sitter her med prinsessa mi sovende på fanget )

 

Lykke til dere som går og venter. Det er ikke alltid like lett å holde motet oppe når en er midt opp i prøving og medisiner. Husk at for de aller fleste lykkes d å bli foreldre enten på den ene eller andre måten. Jeg krysser ihvertfal fingrene for dere og håper at det ikke er lenge til dere får verdens beste gave:o)

[Fru Fomle *ønsker seg..*]

Gratulerer så utrolig mye, Tia79!

 

Høres ut som litt av en opplevelse, med verdens fineste belønning.

 

Takk for at du delte dette med oss, og kos deg i tiden fremover!

Takk for lykkeønsket.

 

Klem fra

[TanteTroll]

Gratulerer så mye:-)

 

Kos deg masse!