Gå til innhold

Hva gjør dere når noen prøver å dytte sine meninger over på dere?


Anbefalte innlegg

Før har jeg ikke sagt noe. Men i går sa jeg i fra til svigermor på mail.

Vi holder på å flytte og jeg ga en beskjed til mannen min om at jeg ikke vil sove der uten brannalarm. Bare for å få en forsikring på at den ble satt opp slik at vi kunne sove der den natta.

Hun sier med en gang at nei, det trenger dere ikke. Jeg sa det det er uaktuelt å sove der uten brannalarm. Hun fortsetter at nei, det er helt unødvendig og ler. Og så begrunnner hun med at hun har sove uten i 40 år og det har gått helt fint. Jeg ble så irritert at jeg gadd ikke å si mere.

Neste dag når jeg hadde fått tenkt igjennom så skrev jeg mail. Bl.a min begrunnelse for valg av hvorfor jeg foretrekker brannalarm. Og at jeg aldri har lagt meg oppi hennes meninger, og vil også ha samme rettighet til å ha mine.

Er det dumt å si ifra? jeg syns jeg har rett på å si fra at jeg ikke liker en slik måte å kommunisere på. Det er så mange ganger hun fremstiller sin mening som den eneste rette. Og så gjør hun det på en måte som får meg til å føle at jeg blir ledd av. Nå er det nok. Det blir ingen overnatting på barna der i gården før brannalarm er på plass. Hun trenger jo ikke sette opp en, men da mener jeg at barna ikke kan overnatte der. Virker det som jeg overdriver da?

Jeg syns ikke det selv.

Fortsetter under...

Ehh vi har ikke brannalarm og kommer ikke til å få det. Røykvarsler er det helt naturlig å ha. Dersom hun ikke har det, så får hun det i presang av dere inkl. montering til bursdag eller jul.

 

MEN når det er sagt - jeg synes du er litt hysterisk!

Du kunne jo bare tatt med deg en røykvarsler selv.

Hun dyttet ikke sine meninger over på deg. Hun sa at i hennes hus var det ikke nødvendig. Liker du ikke at hun bestemmer i eget hus så er det ingen som tvinger deg til å sove der.

Hun var i mitt hus å sa at det det var vi trengte ikke røykvarsler i vårt eget hus når jeg sa at det måtte på plass før vi skulle sove. Og hun ga seg ikke. bare fortsatte når jeg sa at det var uaktuelt å sove uten.

Jeg aksepterer at andre velger andre løsninger enn meg. Det er jo hele poenget. Jeg legger meg ikke oppi hvordan hun vil ha det i sitt eget hjem. Jeg mener at det er min rettighet til å velge i mitt hus. Hun er i mitt hus og sier røykvarsler kan vi klare oss uten. Det gjør vi sikkert også. men jeg velger å ha det uansett.

Annonse

Det er ikke det eneste. Hun er en bestemt dame. Og det gjentar seg på så mange ting. Sånn kan vi ikke ha det, det er stygt. Det er så mye som er galt med hva vi velger i hennes øyne. Og det er greit at man har forskjellig mening. Men når hun kommer å sier at vi ikke kan ha det navnet vi har valgt til barnet vårt. Så syns jeg det går for langt. Og når hun i tilegg sier nei til at vi skal ha røykvarsler fordi det kan vi klare oss uten syns jeg det går for langt. og nå har jeg satt foten ned. vi må da få lov til å bestemme selv. mannen min er snart 40 år. Vi gjør ikke som hun sier og forlanger. Hvis hun kunne lære en bedre måte å kommunisere på ville jeg blitt glad.

Beklager. Da misforsto jeg og jeg forsvarer med det din rett til å bestemme eget hus. Hun har ingenting hun skulle ha sagt og du trenger ikke forsvare noe overfor henne.

Sende mail ville jeg ikke gjort. Det blir litt fjortis for min del. Hadde bare sagt at slik er det i vårt hus der vi bestemmer. Ferdig med det.

 

18:47

Vi har gjort det så mange ganger å sagt ifra. eller mannen har sagt i fra, at det er vi som skal bo her, og det vi som bestemmer. Men hun fortsetter og fortsetter med denme måten og kommunisere på. Jeg kjenner det irriterer meg. Det er mange ganger jeg nesten ikke orker å besøke henne eller vil ha besøk av henne. Derfor sier jeg ifra på en tydelig måte. Kanskje det går an å få en slutt på det.

 

HI

Og alt det burde du hatt med i hovedinnlegget ditt.

 

Deres hus = deres regler. Deres barn = deres regler. Svigermors hus = hennes regler.

 

Grovt sagt. Så svigermor gjør valget enkelt for dere, null barnebarn på overnatting så lenge hun ikke har en fungerende brannvarsler.

 

Det er lov å være uenige om ting, men når det går på grunnleggende verdier løs, er det all grunn til å tenke seg om to ganger før man omgåes for mye med et annet menneske. Rettigheter er noe man gjør seg fortjent til, ikke noe man automatisk har krav på å få i kraft av å være noens mamma eller pappa (eller barn).

Jeg ville aldri sover i ett hus uten røykvarsler, iallefall ikke uten en optisk detektor med tanke på ulmebrann. Ville aldri tatt risken i tilfelle noe skulle skje, bedre å være føre var.

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...