uff - besvimte i bilen

[sørlandet,79]

Joda, det stemmer, og for en ekkel følelse

 

På lørdag skulle vi ha en liten "siste ferie før lillesøster kommer". Jeg er 36 uker på vei, og merker jeg ikke orker så mye lenger. Men, vi følte at storebror på 10 måtte ha en liten sommer tur.

 

Jeg dusjet som vanlig, pakket og styrte litt. Det var vaaaarmt ute og inne, plutselig kommer følelsen (opplevde dette i uke 30 også)- øresus, trykking i hode, hetebølge, kvalme og jeg måtte bare legge meg ned.

Mannen fikk sjokk da han kom inn og så meg ligge der på sofaen, men jeg hadde ikke svimt av, "bare" nesten.

 

Så er jo jeg ganske så sta, og jeg ligger og slapper av 1 times tid før jeg sier at nå drar vi.

 

Storebror gledet seg, vi skulle på lasergames, hotelovernatting og kongeparken dagen etter. 3 times kjøretur og jeg tenkte at det går sikkert fint... vil ikke skuffe gutten.

 

Så vi kjører......

 

Jeg er ikke meg selv, men roer meg ned og tenker at dette skal gå..... vi sitter jo bare i bilen.

Jeg må tisse, og vi stopper bilen - jeg møter en trykkende varme når jeg går ut av bilen, tisser og setter meg inn igjen.

 

Merker noe er på gang, men vil ikke gjøre mann og barn nervøse....

 

Så går det ikke lenger "stopp bilen" sier jeg, "jeg svimer av igjen". Mannen som ikke har fått noen forvarsler forstår ingenting, men svinger inn på en lomme.

Masse tanker flyr gjennom hodet mitt. Jeg vet hva man bør gjøre når man svimer av, så jeg river stolen bakover, stakkar storebror sitter bak meg og får plutselig sete mitt over seg, på med full aircondisjon osv.. er kjempedårlig......... varer en 5 min tid.

Mannen ringer nærmeste sykehus, heldivis kun 15 min unna (den var vi heldig med) og tar meg med opp dit.

Jeg blir kontrollert, blodprøver, blodtrykk, UL, osv.... og heldigvis er alt bra med babyen!!!!

 

Det var nok "bare" pga stress, varme og den trykkende lummerhetsfølelsen i været. Vi ble der en times tid og kunne dra videre på helgeturen vår etterpå.

 

For et styr, men det endte jo bra.

 

Men, dette var siste tur for oss merker jeg. Har ikke vært i form i helga, altfor varm så satt for det meste med en drikkeflaske i hånda og en do i nærheten av meg hvor enn vi gikk...

 

Men, storebror fikk turen sin, han lærte litt om oss gravide og hva jeg ikke helt tåler akkurat nå og var kjempe flink, selvom det ble et sjokk for han.

 

Jeg har lært av dette at jeg må lytte til kroppen min, ikke tenke at jeg skal gjøre alt det som jeg gjorde før like godt. Ta det med ro, og la mannen få slippe til.....

 

Til slutt en glad nyhet : snuppa har ligget i seteleie i 3 uker, men på UL fikk vi se at hun har snudd seg - og nå er hode ned- jippi!!!!!

 

Drikk masse nå i varmen jenter !!!

 

 

[Petrine +spire=❤]

Kjenner meg sååå igjen. Er utrolig ekkelt =((( Jeg holder meg hjemme om jeg føler at ett slikt "anfall" er på vei. Veldig hemmende, men heldigvis ikke farlig. Kjempeviktig å lytte til kroppen!

Flott at babyen har snudd seg da =)

[~ Kali ~]

Har hatt det sånn mesteparten av svangerskapet(er i uke 29 i morgen) og det er utrolig ekkelt :/ hadde jo ei bikkje som trengte tur så jeg var ganske sta og skulle absolutt komme meg på hvertfall en liten tur om dagen. Ene dagen jeg gikk tur fikk jeg et slikt "anfall". Var helt alene med bikkja og måtte bare sette meg ned på asfalten og ta pauser. Kom meg til slutt ned til svømmehallen der sambo var med jentungen og tok en litt lengre pause der, før vi tuslet hjem igjen og jeg ble sendt til sengs. Etter denne episoden måtte vi bare finne pass til hunden siden sambo jobber en del og ikke har tid til å gå tur med hunden hver dag. En venninne av meldte seg frivillig heldigvis, og har nå hatt bikkja hos seg en mnds tid der han får turen han trenger og fortjener hver dag, og jeg slipper dårlig samvittighet! Vi har en krevende blanding som trenger både fysisk og psykisk mosjon, så jeg er kjempeglad for at venninnen min ville hjelpe til!

 

Jeg får disse "anfallene" ganske ofte, en liten tur på butikken kan være nok til at jeg kjenner at det er noe på gang. Har vært sengeliggende en del av svangerskapet, og er under "husarrest" ganske så ofte. Er jeg dårlig så får jeg ikke gå ut av leiligheten eller gjøre husarbeid. Har besvimt flere ganger, men sambo ser heldigvis når et anfall er på vei, så han har tatt meg imot alle gangene. Jeg lever under strenge regler for tiden, men jeg vet at sambo mener det godt og bare passer på

[Lykkeliten♥♥♥]

Så godt det endte bra,viktig lærepenge det der å lytte til kroppen selv om det er mye burde,burde som driver oss.

Og så bra at frøkna har snudd seg!Her har også lillegutt(40.uke) tatt til fornuft etter 2 uker i seteleie.En sann lettelse!!!!

 

Lykke til videre med innspurten og nyt late dager:)

[Ooops I did it AGAIN]

Huff, sånn var mitt forrige svangerskap! Og delvis nå.

Hadde lavt blodtrykk og en varm dusj på morgenen kunne sette meg ut i timevis. Var helt elendig:(

 

Ta det mer med ro og lytt til kroppen. Mitt eneste råd:-)

[sørlandet,79]

Ikke misforstå meg, men det er faktisk litt betryggende å høre at flere har opplevd det samme som meg med disse besvimelsene.

 

Idag er det selvfølgelig også lummert ute, mannen har dratt på jobb og kommer ikke hjem før imorgen kveld og storebror sitter her og lurer på hva vi skal finne på idag.

 

Jeg er visst litt smånervøs, ikke helt i form så vi for prøve å holde oss hjemme, og gjøre det beste ut av det.

 

Lykke til jenter

[Petrine +spire=❤]

Det er alltid godt å høre om folk som har det som er selv )

Hold dere hjemme å finn på noe koselig der. Bake litt kanskje, se en film sammen eller spille noen spill Lettere å ta hensyn til seg selv når en er hjemme =)

Jeg satt selv bak rattet en gang jeg kjente at ett "anfall" var på vei (var ikek gravid da). Midt inne i en lang tunnel. Måtte bare kjøre inn i en lomme å stoppe der. Kjempeekkelt Men jeg sliter med dette til vanlig. Kan gå lange perioder hvor jeg er fin også da. Lavt blodtrykk kan en desverre ikke gjøre noe med Annet enn å ta hensyn til det da

Ha en kjempefin dag og kos deg =)