Til dere som mener det er tåpelig av oss som ikke mistet noen i Oslo eller på Utøya.

[Anonym bruker]

 

 

Jeg er mamma, jeg er gravid, jeg er full av hormoner, jeg er et menneske, jeg er engasjert.

 

Jeg tenker på den mammaen som leverte barnet sitt på Utøya, stolt og glad for barnets opplevelser og barnets engasjement. Hun levert barnet sitt der for noen timer i den tro, fullstendige tro, på at det var trygt. Hun så på det som en selvfølge at hun skulle hente barnet sitt senere den dagen. Det var ikke i hennes tanker overhodet at da hun vinket og ropte hadet til sitt barn at det skulle bli den aller siste gangen hun snakket med barnet sitt.

 

Jeg har et barn, jeg venter på et til. Jeg vet hva det vil si å elske, jeg vet hva redsler er, jeg visste det ikke før jeg fikk barn.

 

Jeg gråter når jeg tenker på denne mammaen, pappaen, alle mammaer og pappaer som har vinket hadet til sitt barn for aller siste gang. Det er utrolig mange mammaer og pappaer som opplevde det nå.

 

Så ja, jeg sørger med dem, jeg gråter med dem, jeg er vantro med dem, sint med dem. Jeg er mamma med dem. Jeg er et menneske, jeg er et menneske fyllt av empati og evnen til å føle med dem som lider.

 

Jeg har ikke brukt FB til å uttrykke min sorg, jeg har ikke vært her inne heller siden det hele skjedde, men jeg kjenner det, det river i hjertet mitt hver gang jeg tenker på denne mammaen, hver gang jeg ser på min datter og kjenner min sønn.

 

Så la oss reagere dere som til stadighet skal rive andre ned. Jeg synes synd på dere også. Dette er ikke et trivelig forum å være på. Det er for mange og for mye egoisme og selvtilfredshet her inne.

 

Et forum for mammaer og pappaer - et forum for gravide ...

Jeg er ikke dette, jeg kan ikke tilbringe tid her, jeg vil diskutere, men jeg vil ikke hate, jeg vil lære, jeg vil lære av reflekterte, kloke mennesker med andre livserfaringer enn meg, jeg vil ikke lese selvtilfredse, dømmende innlegg - det er for lite reflekterende innlegg her. De er her ja, kloke mammaer og pappaer, mennesker med empati, men jeg kan ikke være her mer.

 

Jeg har deltatt i ulike diskusjonsforum før, jeg vet at det kan være tøft, men ikke som dette - så anonymt, så egoistisk, så påtatt og feigt som dette.

 

Jeg er mamma, jeg er gravid, jeg er full av hormoner, jeg er et menneske og jeg er engasjert.

[Anonym bruker]

Vi trenger slike som deg her inne!

Jeg er så enig med deg.

 

Jeg har vært en av pådriverne i det siste (det har vært flere) som ønsker å få dette til å bli et godt forum igjen, og mener at hvis vi står sammen så kan vi snu den negativiteten her inne.

 

Må innrømme at jeg har begynt å tvile litt jeg også. Jeg synes det er skremmende når folk ikke en gang i slike tragiske omstendigheter kan vise omsorg og respekt for hverandre. Forstår om du som er gravid velger å beskytte deg selv. Men det er synd, for det er slike som deg mange, mange av oss vil ha her!

 

Lykke til med graviditeten videre!

[Anonym bruker]

Er så enige med dere begge.

[Anonym bruker]

Kan signere under innleggene jeg også:-)

[Anonym bruker]

Den dagen man slutter å engasjere seg, bry seg og vise empati er en dag vi mister en stor del av oss selv.