"Ville aldri gadde å være sammen med en veiking som ikke kan være der når jeg trenger han mest." Fra tråden om å ikke kunne nekte mannen å være med på fødselen.

[Anonym bruker]

Den som tror at det er da en trenger en partner mest når en får barn, kommer til å få seg sjokk etter sjokk etter fødselen

 

hehehe.....

[Anonym bruker]

Jeg trengte ham som mest under fødselen. Etterpå har jeg klart meg fint alene.

 

 

[Anonym bruker]

Javel? Jeg hadde en fysisk krevende fødsel og det var en sterk påkjenning psykisk. Jeg var ung og redd, følte meg utrolig hjelpesløs. Det var livsviktikg for meg å ha samboeren min der.

 

Er ikke alle som trykker 2ganger også er man ferdig.

[Anonym bruker]

hehe.. Jeg også, 13:07

[Anonym bruker]

Jeg har større barn, og jeg har hatt min del av tøffe fødsler. Det er ikke det som er grunnen til at jeg skrev dette.

 

Om en velger å kaste ut sin parter, dersom partneren ikke vil være med på fødselen. Da vet en lite om hva som er i vente. DET er det jeg mener. Å tro at fødselen er det som kan være tøffest med å få barn, vil gi mange sjokk senere i barnas oppvekst.

 

HI

 

 

[Anonym bruker]

Hehe, det er sant. Må også le litt når gravide klager over at det er slitsom og defor ser fram til å få ut babyen. Gjorde det selv også, men nå vet jeg iallfall bedre

[Anonym bruker]

hehe... Ja, klok av skade så vet man bedre

[Anonym bruker]

Hi fra den andre tråden her.. jeg som ikke vil ha mannen min med på fødsel...

 

Jeg har ett barn fra før så jeg vet hva jeg går til. Vet også at man virkelig trenger støtte og hjelp etter fødelsen:)

 

Men problemet mitt er at min mann har endret seg de siste månedene.. Hadde jeg vist at han skulle være så lite interessert, så hadde jeg aldri blitt gravid med han... jeg hadde heller aldri giftet meg med han.....