Raseri/sinneutbrudd hos 7 årig gutt: ønsker hjelp og råd!

[..snøklokke..]

Hei

Vi har en gutt som øteblikk er 7 år. Det siste året har han vist et temperament som til tider er meget utfordrende for oss foreldre. Han fikk et nytt søsken for ca et halvår siden, og utbruddene har i ettertid eskalert, noe som gjør at vi tenker sjalusi. Han har fra han var liten alltid vært egenrådig og temperamentsfull, og dette har nå når han har blitt større ikke blitt bedre, snarere tvertimot. Han tåler dårlig å bli irettesatt, og utagerer gjerne verbalt mot oss da, samtidig som han kan le av oss.

 

Gutten vår er en snill og sosial gutt som har mange venner og fungerer bra sammen med sine kompiser i klassen, han er en av dem som er starkest faglig i klassen, og fungerer også bra i timene. Det er hjemme som er det store problemet, han er ikke oppfarende med andre voksne eller på skolen, annet enn at læreren hans har uttrykket at han gjerne tøyer grenser, og prøver å unngå å gjøre det han får beskjed om noen ganger. Han er utforskende og meget sta.

 

Raseriutbruddene kan utløses av at han feks søler på gulvet og nekter å tørke opp. Vi gir han ikke noen muligheter for å unnslippe det, og gir han beskjed om å tørke opp eller gå på rommet. Det hele ender alltid i regelrett slåsskamp, der vi må fysisk sitte på han og holde han. Han spenner, klyper, biter og river samtidig som han hyler og sier alt stygt han kan komme på. Det er meget intensivt når det står på, og holder gjerne på i 1-2 timer.. Vi er snart helt maktesløse og vet ikke hva vi skal gjøre lenger. Vi gir han oppmerksomhet, klemmer og kysser og forteller at vi er glade i han, han får alenetid med oss begge, han har grenser å forholde seg til. Han klarer ikke selv å gjøre rede for hvorfor han blir så sint, men sier han syns det er tøfft, og flaut. Han vil absolutt ikke at vi skal snakke med læreren hans om dette, det er flaut sier han.

 

Vi har husregler, helt enkle ting som at vi snakker fint til hverandre, ikke slår, rydder etter oss, osv. dette fungerte i en kort periode, og nå er på en måte de husreglene glemt.. Jeg håper at noen derute har råd eller oppmuntrende ord til oss, dette er utrolig slitsomt.

 

 

[*Bluberrypai*og 3 prinsesser=)]

Det blir bedre:) Jenta vår har vært sånn til tider og, kanskje på en litt annen måte, ikke så fysisk bla, men alle barn reagerer vel ulikt sikkert. Og det har vært en kamp uten dess like med henne. Ble verre når hun begynnte å nærme seg skolealder (ca 5,5) og frem til hun var 7 -7 1/2 var det som verst. Hun begynner å ro seg litt ned nå men det er nesten alltid bare fliring fra hennes side hvis hun blir tilsnakket, men som sagt, det er bedre.

 

Jeg har hørt noen leger si at rundt 6-8 års alderen så har dem en slags minipubertet, så de er rett og slett små fjortisser. Jeg regner egentlig med at det er enda litt bedre om et halvår. Som jeg sa så er det blitt mye bedre allerede, de siste mnd.

 

Det som er igjen nå er den evige sutringen når hun ikke får som hun vil, og det at hun flirer når hun blir tilsnakket, men ellers så er ikke alt en kamp lenger sån som den var en periode.

 

Jeg ønsker dere lykke til, og hvis dere hvil ha hjelp av noen profesjonell så ta kontakt med helsesøster på skolen:)

[Gjest frøken_førstegangs-med gutt<3]

Så på dr.Phil forrige uke ang akkurat dette her..(hehe), og der var det en ekspert som sa at man skulle øve på anfallene. Altså simulere et anfall når ting er kontrollerte slik at ting ikke vil ekalere under et virkelig anfall.

 

 

[..snøklokke..]

Takk for svar:) Bra med oppmuntrende ord, håper virkelig også at det letter etterhvert, og at han finner ut at dette ikke er kjekt.. han sier etter sinnesutbruddene sine at han ikke syns det er kjekt med denne kranglingen, men han evner ikke å beherske seg. Det er såre følelser for oss alle når det står på. Da er det godt å høre at andre har kommet over kneiken! Har du råd om hvordan dere kom dere videre, eller må man bare vente på at barnet skal modnes?

 

Vedr dr Phil så ser jeg ikke på det, og vet ikke helt om jeg skjønte det der med simulering av anfall..

[*Bluberrypai*og 3 prinsesser=)]

Sån har det vært med jenta våres og, hun har blitt veldig lei seg i etterkant av utbruddene.

 

Har ikke gjort noe veldig spesielt, vi har prøvd å snakke litt om det når alt er greit, men ellers så tror jeg at hun har modnet og. Det kan også være sån at det har hjelpt på at hun endelig har fått cøliaki diagnosen sin. Fikk det for 3 mnd siden. Og ettersom at de får for lite næring og da følgelig får for lite energi så kan det gå utover humøret og har jeg fått beskjed om i etterkant. Så tror det har hjulpet på at hun har fått energien sin tilbake

[..snøklokke..]

Så bra hun har fått diagnose, det kan sikkert være noe i det du sier vedr generelt energinivå.. Vår gutt har faktisk også en meget følsom mage med en del diarre i lange perioder, men ikke noen cøliaki el lign. Jeg ser jo også at utbruddene lettere trigges når han er trett eller sulten. Nå får vi se det ann noen måneder til og håpe det roer seg når han beg 2 klasse og at han modnes i løpet av høsten.

 

Hvis andre har erfaringer og dele tas de emot med stort takk!

[Mamma til 3 gutter-<-@]

Jeg forstod ikke hva det er som gjør at dere må sette dere på han? Det er ikke rart han da hyler, klyper, kommer med stygge ord. Han setter seg selv i forsvar og bruker alt han kan for å redde seg.

 

Kan du forklare episoden i mer detalj?

[..snøklokke..]

Det var gjerne ikke så klart hva jeg mente, skal prøve å forklare. Hvis han blir irettesatt for et eller annet han gjort, eller feks nekter å tørke opp det han sølt så får han beskjed om å gå på rommet. Da kan han finne på å stikke av, begynne le av oss eller si et eller annet dumt. Det ender da med at vi må dra han inn på rommet og be han bli der. Da blir han etrandes sint, og nekter å være på rommet og begynner slå, spenne og fekte. Vi har da valget av å stenge han inne på rommet for å holde han der, eller å holde gutten til han roer seg. Og når han fekter og spenner som verst er det ikke mulig å holde han på annen måte enn faktisk å holde hendene og beina hans med våre armer og bein. Ekspertene sier jo også at man skal holde barnet mens raseriet pågår, men de sier ikke noe om hva man skal gjøre når det ikke går over på 10 minutter, for det gjør det sjelden her..

 

Å diskutere md han når dette pågår nytter ikke, og til slutt så roer han seg, og vi kan snakke. Da er han som oftest lei seg, og vi også. Det ender med klemmer, unnskyld og hele pakken. Og så er han trett. Vi har prøvd med å anerkjenne følelsene hans, å si at vi ser han er sint, osv osv. Det funker iblandt, men noen ganger så vet vi ikke hvorfor han er så sint, og han vet det ikke selv engang.. Da er det ikke enkelt.

[Mamma til 3 gutter-<-@]

Noe sier meg at han ikke helt klarer å stoppe dette raseriet som allerede er på vei, da det er på vei når dere begynner med å dra han inn på rommet.

Hmmm... Da er mitt tips å stoppe FØR det går så langt. Altså gi han da 2 valg, enten går du å tørker opp eller så må du sitte på DO, ja her bruker vi doen her. Ler han bare av dere, og ikke gjør det, så må dere ta i bruk andre ting, IKKE gå til "angrep" på han, jeg kaller det angrep da dere tar tak i han. Han liker tydeligvis ikke det. Prøv da å ta fra han goder, som DS, spill, leker. Det han setter pris på.

 

Går han løs på ting om dere holder han inne på rommet?

 

Synes dere bør spørre helsestasjonen/andre som er utdannet på dette området om hjelp her.

[Mamma til 3 gutter-<-@]

Også kom på en ting til:

 

Går han bare til angrep på dere når dere begynner å holde han fast?

 

Hvis det er det han gjør så ikke hold han fast, bare dra han inn på rommet, og ikke hold han fast, så sier dere - når han har roet seg at han må tørke opp etter seg. Eller, gå deres vei når han begynner å gå til angrep, vis han at dere ikke vil være med på det. MEN når han har roet seg, så skal han tørke opp etter seg, selvom det da kanskje skal 2-3 raseri anfall til.

 

Tørker han opp tilslutt?

[..snøklokke..]

Tusen takk for svar "Mamma til 3 gutter". (det er for øvrig jeg og, så er vant til å ta i et tak i vill lek).

 

Du har rett i at det er når vi tar han i armen og drar/geleider han på rommet, at det rakner. Vi har ikke vært flinke nok til å ungå den type konfrontasjon, utbruddene hans kommer som et lyn fra klar himmel. Det siste startet som jeg beskrevet oppe med at han ikke ville tørke vann han sølt, og at han bare sto å lo og var frekk når jeg sa til han å gjøre det. Så stakk han av da jeg ba han om å gå på rommet for å tenke seg om. Jeg gikk etter og fikk tak i han, og dro han inn på rommet. Der utartet det.. Han hadde da hatt 2 minutter på seg til å tenke seg om, men blånektet å gjøre noe som helst..

 

Han har gått løs på småting på rommet ja, men det er hans egne ting, og kun han som "taper" på det, hvis en tenker på det som materielle skader. Men vi har tenkt tanken på at hva om han hiver noe gjennom vinduet feks?! Han mister på en måte kontrollen over seg selv. Han ville tørke opp når alt var over sist, men da var det så lenge etterpå at det hadde tørket av seg selv, så ja, han gjør det, til slutt..

 

VI har vært innom tanken på helsestasjon, men føler også at det er et stort skritt å ta, vi er redd for å stigmatisere gutten vår, og at han får et "problemstempel" på seg. Vi har derfor tenkt at vi skal gi det høsten nå, for å se om det løsner, og blir bedre. HVis ikke har jeg sagt at vi må få hjelp med teknikker for å mestre dette.

[..snøklokke..]

En ting til, det er ikke bare når vi holder han at han slår/spenner. det er også når vi har tatt han inn på rommet. Fordi han nekter å være der, og vil ut. VI har aldri prøvd do, men tror ikke det er noe forskjell, for han hater å være på et rom når han selv ikke vil.

[ali-71]

Skulle tro det var min 7-åring du beskrev. Utrolig mange likhetstrekk. Vår gutt har og slike raseriutbrudd nesten daglig og de blir ofte utløst av en filleting. Han har veldig vanskelig for å rette seg etter beskjeder fra oss foreldre og nekter å gjøre ting som vi sier. Det kan være helt dagligdagse ting som å hente pålegg selv i kjøleskapet, finne fram ny bukse når han har skitnet til den han har på seg. Når vi sier at dette er noe han kan klare selv og at vi ikke vil gjøre det for han, reagerer han med å bli sint. Det er alt fra verbale utbrudd og at han fysisk går til angrep på ting, hvelver stoler, kaster leker o.s.v. En slik oppførsel godtar vi selvfølgelig ikke, noe som fører til at det ofter ender med at vi fysisk må holde han eller dra han vekk fra situasjonen. Det nytter ikke med en verbal beskjed om at nå er det nok og at han må gå på rommet sitt og tenke seg om. Da nekter han bare og svarer frekt tilbake. Ganske håpløs situasjon.

 

Min gutt er den mellomste av 3 gutter og som du sier tror jeg nok mye av dette handler om sjalusi. Han er ikke eldst og heller ikke minst lenger. Er ganske sjalu på minstebroren som er 2 1/2 år. Sikkert ikke en lett situasjon å være midt i mellom.

På skolen fungerer han helt fint. Der er han pliktoppfyllende og flink og det er aldri noe problem for han å forholde seg til regler og gjøre det som læreren sier. Han har også gode venner og fungerer fint sammen med dem. Slåssingen og kranglingen tar han hjemme! Det er ganske mange konflikter mellom han og storebroren på 9 år. Ofte føler jeg at jeg er inne i en konfliktsone med bare krangel og bråk, men det er vel kanskje litt sånn med 3 gutter?

 

Jeg har ikke så mange råd å komme med til deg, men det kan nå kanskje være godt å vite at vi er flere i samme situasjon! Jeg håper at han snart vil komme over denne vanskelige perioden. Kanskje det er en minipubertet slik som det ble nevnt ovenfor?

 

Vi får prøve å jobbe oss igjennom denne vanskelige perioden.

[..snøklokke..]

Takk for svar ali-71. Ja, vi må bare stå i det, tenker jeg. Og det hjelper jo mye å vite at andre har det likt, og at det er de samme problemstillingene. For da vet en jo at det sannsynlligvis har med alder, modning osv å gjøre. Jeg tror også noe kan bunne i sjalusi. Vår gutt er eldst av tre, og etter at vi fikk minstemann så har han jo blitt "tvunget" til å være stor enda litt mer. Vi forventer kanskje litt for mye av han noen ganger, han er jo tross alt bare 7 år. Samtidig som han jo er så mye større enn de andre på henholdsvis 5 år og 7 måneder. Men det er når det står på, ikke alltid så lett å være rasjonell og fornuftig, for det er så intenst, med hyling, spenning, skriking og faktisk spytting (kun siste gangen han gjorde det, har ikke skjedd før). Jeg blir jo alldeles rasande på slik oppførsel og må jobbe hardt med meg selv for å klare å holde meg rimelig rolig! Det er ikke enkelt.

 

Utbruddene er litt i bølgedaler her, noen ganger flere på en uke, andre ganger et par uker/flere uker mellom. Det er ikke alltid enkelt å vite hva som trigger, men vi vet jo at underskudd på søvn og tom mage er risikosport, så her er vi harde på slike rutiner.

[4gull<3<3]

hihi hva skal jeg si ...føler med deg , det kan være frustrerende når en ikke vet hvordan få stoppet alltid disse utbrudene ... fikk en salve så sent som her omdagen jeg når han ble sint på meg for at hans tidligere handlinger den dagen hadde ført til konsekvenser i form av indragelse av en gode .

men tror rett å slett vi nå prøve å ri den perioden de er i nå av og tro at det faktisk roer seg . sønnen min på nå 7 er midt i den og sønnen min på 11 ja han var i den for fult mellom 6 og 9 år ... men har roet seg veldig nå og har ikke disse lengere .

er vel mye av det samme her å konsekvenser og irettesettelse og litt søsken krangle som trigger raserianfallet ... sta liten sjarmerende gull gutt, men er vel denne minipuberteten ... datteren min nå 14 var forøvrig aldrig pre hormonell som jeg tror disse har og husk om de vill ha oppmerksomhet ALL OPPMERKOSOMHET ER OPPMERKSOMHET uansett om den kommer ved krangel eller kos så kansje man skal prøve å ignorere noe av utbrudda og det om det ikke er andre en seg selv de straffer ..=?

[..snøklokke..]

Ja, holde ut må vi jo! Og du som skrev sist, det er jo riktig at all oppmerksomhet ikke er positiv, så jeg skal prøve ditt råd om ikke å gi han fyr på flammene når jeg ser at noe er på gang. Men noe atferd MÅ man jo som foreldre bare slå ned på, og heretter vil det bli inndragelse av goder som svir for han.. Feks lek med venner etter skole/SFO, ds spill eller hyttetur.. SÅ som sagt, håper dette har med modning å gjøre og at det roer seg snart:)

[4gull<3<3]

nei klar man kan ikke godta alt ... og noe må en slå ned på men har du merket om han blir sintere om han blir strassa , masa på ? ... finn hva som utløser han ... triger han .