Kan jeg nekte mannen min å være med på fødsel?

[Anonym bruker]

helt enig. når man er i parforhold så er det helt annerledes. Selv var jeg alene og ikke i forhold med bf. Jeg kunne ikke tenkt meg å ha med den idioten inn på fødestua. det er tross alt en opplevelse jeg også skal huske resten av livet. min mor fikk æren av å være med.

[Anonym bruker]

Enig 11:47!

[Anonym bruker]

Dypt uenig med deg. Når man er i fødsel er man på sitt mest sårbare og private. Det er soleklart at man selv bestemmer hvem som skal få lov til å overvære dette.,

 

 

Vordende far har INGEN rettigheter på fødestua. Det er en selvfølge og er slik det bør være.

 

At man vil føde alene betyr på ingen måte at man tror barnet er kun sitt eget. Det er faktisk direkte dumt å forsøke seg på en slik argumentasjon. Heldigvis har lovgiverne i dette landet sørget for at de som er innlagt på sykehus ikke trenger ha mennesker de ikke vil ha der tilstede.

[Anonym bruker]

Hvorfor er det en større selvfølge at far, som dere sier så vakkert, "skal få være til stede i dette vakre øyeblikket når barnet blir født", enn at han faktisk er tilstedeværende for hun som bærer frem barnet hans i de ni lange månedene før fødselen???

En far som ikke får være med på fødselen fordi han har oppført seg totalt likegyldig under svangerskapet er det IKKE synd på! Det er faktisk ikke sånn at svangerskap, fødsel og det å være småbarnsforeldre er en sånn "plukk det du vil ha"-seanse. Så ordner mor med resten liksom.

 

Ærlig talt, blir helt svett av hvor mye slækk dere skal gi fedre her inne

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke et dumt argument. Selve fødselen er det mor som må igjennom, men å utestenge mannen din, barnets far som du bor sammen med, DET er direkte dumt! Du svarte ikke på hvordan du hadde sett for deg hvordan familielivet skulle blitt etter dere kommer hjem, ser du for deg en lykkelig nybakt far som elsker sin kone, eller en trist og bitter far som føler seg snytt for noe av det flotteste man opplever som foreldre?

 

Mener du seriøst at det hadde vært greit for deg, at du hadde vist forståelse, om mannen skulle føde ditt barn og nektet deg å være med om dere er i et parforhold? Det hadde nemlig IKKE vært greit for meg hadde partneren min gjort det mot meg. Det hadde faktisk vært grunn for brudd fra min side! Jeg hadde mistet all respekt for han og følt at han ikke så MEG oppi dette, bare seg selv, og DET er egoistisk når man er i et parforhold. Da er dette noe dere skal gjøre sammen. Jeg hadde ikke orket å være sammen med en slik mann.

[Anonym bruker]

Anonym 12:03, hvis mannen til HI hadde vært dem som måtte føde, tviler jeg på at hun hadde vært like arrogant og uinteressert i graviditeten som han virker. Er lei av å høre her på DiB at damer skal sy puter under armene på mannfolkene sine og finne seg i alt mulig. Bedre med lykkelig far som ELSKER SIN KONE (skal man ikke gjøre det uansett egentlig?) enn trist og bitter far? Hva med trist og bitter MOR som føler at far som trumfet gjennom dette barnet gjør alt for å slippe å delta på noen som helst måte? Han vil jo ikke snakke om fødselen, ergo han driter egentlig i hva hun har behov for/støtte til. Det kan hende at hun får så hard fødsel, at det blir for sent å snakke om det etter at fødselen har startet. Hva slags støtte vil han da bli for henne der på fødestua, når han ikke en gang vet hva hun ønsker? (smertestillende, spesielle behov, massasje osv)

[Anonym bruker]

Jo det er et direkte stupid argument.

 

Det er ingenting dumt i å nekte far å være tilstede hvis man føler at det beste er å føde alene. En fødsel er beintøff jobbing og det som betyr noe er at forholdene er tilrettelagt best mulig for den fødende. Far kommer definitivt i annen rekke.

 

P mene noe annet er direkte kvinnefiendtlig.

 

Ja, hvis mannen skulle føde hadde det vært opptil han å avgjøre om jeg skulle være tilstede eller ikke. Noe annet er utenkelig. Man bestemmer over egen kropp og hvor mye man vil eksponeres selv om man er gravid.

[Anonym bruker]

Og jeg blir helt oppgitt over den egoistiske holdningen til enkelte damer her inne. Jada, vi går gravide. Men det er ikke til å komme unna at man var to om å lage barnet! En mann kjenner ikke svangerskapsforløpet slik vi gjør, og kan overhodet ikke sette seg inn i hva vi går igjennom. Enkelte menn oppfører seg som idioter mot dama i svangerskapet, men det er da ikke dermed sagt de ikke gleder seg eller elsker barnet like høyt som oss?

 

Hvis dere ikke liker mannen deres godt nok til å ha han med dere, hvorfor har dere lagd et barn med han da? Dere skjønner jo selv at det da betyr at dere (dessverre for noen av oss) må forholde dere til denne personen de neste 20 årene?

[Anonym bruker]

Hvis en far bløir trist og bitter fordi hans kone vil føde alene er han et egoistisk og ynkelig menneske. Heldigvis har jeg mer tiltro til de fleste menn enn du later til å ha. Jeg kjenner flere menn som underveis i fødselen har blitt jaget av sin fødende partner fordi hun ikke har taklet å ha ham der. Ikke en eneste av dem er bitter for det.

[Anonym bruker]

Ikke liker mannen godt nok til å ha han med på fødselen? Du snakker som du har vett til.

 

 

[Anonym bruker]

Anonym 12:11 - så det er helt greit at mannen som du fint sier oppfører seg som en idiot mot dama i svangerskapet? DET er greit? Og da liker han henne godt nok?

 

Hadde min eventuelle mann oppført seg som idiot mot meg i svangerskapet, hadde jeg faktisk ikke orket å ha ham med. Hva hvis han oppfører seg som idiot mot meg på fødestua og ødelegger hele fødselsopplevelsen for meg? Hvorfor skal bare kvinnen tilgi og jobbe for forholdet, mens mannfolk kan te seg som de vil uten å få konsekvenser? Du synes sikkert det er greit at menn er utro mot gravide koner fordi konene ikke ser så tiltrekkende ut i svangerskapet? Siden man "må ta hensyn til mannen" for enhver pris?

[Anonym bruker]

Jeg er derimot enig med 12.03

Jeg hadde ihvertfall ikke hatt så mye til overs for mannen min om det var han som nektet meg å være med på fødselen. Respekten for han hadde falt mange hakk, som igjen hadde gjort at følelsene hadde dabbet av også..

[Anonym bruker]

Herregud 12:11, snakk om å ikke kunne legge ansvaret der det hører hjemme!

 

Nei en mann kjenner ikke svangerskapet sånn som vi, og kan ikke sette seg inn i hva vi går igjennom. Og det kan han da vel ikke under fødselen heller eller??? Hvis dette er et argument for å distansere seg under svangerskapet, forklar meg hvordan det er et argument for å være til stede under fødselen??

 

Ja, man er to om å lage et barn, så hvorfor i helvete skal ikke en mann klare, i det minste PRØVE, å engasjere seg også under svangerskapet?

 

Hvis en mann ikke liker dama si godt nok til å støtte henne og være deltakende i svangerskapet når hun bærer frem hans barn, hvorfor lager han barn med henne da?

 

HVEM var egoisten her sa du?

Det er tydelig at menn skal få velge seg ut hva de vil være med på selv og hvor mye de ønsker å delta, for de var jo med på å lage barnet...

Jeezzz....

[Anonym bruker]

Sidestiller du utroskap med det at han ikke viser interesse i svangerskapet?

[Anonym bruker]

Siden de fleste oppegående kvinner ikke driver med tvang og terror mot sine menn er det helt klart en selvfølge at en mann velger om han vil være tilstede under fødselen eller ikke. Det er også de færreste menn som bedriver tvang og terror mot sine kvinner, så kvinner kan selvsagt velge selv om de vil ha far tilstede under fødselen.

 

Jeg personlig er veldig glad for at ekstremistene her inne ikke bestemmer dette.

[Anonym bruker]

Ja, 12:17, jeg gjør det. Begge deler er å ikke ta hensyn til den man er sammen med. Det første er dog hakket verre enn det andre, men i prinsippet så går begge deler ut på det samme - mangel på omtanke for sin partner.

[Anonym bruker]

SELVFØLGELIG kan du det! Mor er prioritet nr 1 på fødestuen, og det er HENNES behov som skal dekkes, IKKE far! Jeg var heldig med min jordmor som sa klart ifra at hun ikke var redd for å si ifra om at folk skulle pelle seg vekk om det var det jeg ville (dette var en overivrig svigermor som helst skulle vært med på fødselen).

 

Under svangerskapet spurte jeg samboeren om hva han ville jenten skulle hete til etternavn, men dette kunne bare jeg bestemme - han brydde seg ikke. Så ble småen født, og DA skulle han plutselig ha en finger med;)

Kanskje han har fått kalde føtter for dette, han er redd og derfor prøver å fortrenge at du er gravid. Sett han opp mot veggen, krev et svar! Spør han rett ut "Angrer du?". Fortell han hva du føler, at du vurderer å føde uten han fordi du ikke vet om han vil svikte deg under fødselen da du trenger han som mest, siden han har sviktet deg såpass mye i svangerskapet.

 

Sender MASSE klemmer til deg!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Her var det mye sinne i kok..

 

Jeg hadde ikke hatt samvittighet til å nekte mannen å være med på fødselen. Jeg har født 5 ganger, så er ingen amatør der, men jeg klarer ikke forstå dette med å "ødelegge fødselen for mor" om man har med faren. Uansett hvor lite han har bidratt i svangerskapet. Å føde et barn er det flotteste jeg har opplevd, men det er stygt å si det, det er ikke en unik bragd, misforstå meg rett, ikke noe kun JEG har gjort. Millioner av kvinner har gjort det før meg. Det som betyr noe for meg er familien. Livet vårt sammen. Hvordan skal livet til barna bli? Jeg har hatt tøffe svangerskap, men har aldri forventet noe annet av mannen min enn at han hjelper med det han pleier i dagliglivet. Jeg har aldri bedt han massere hovne føtter, sendt han på bensinstasjonen kl 23 på kvelden fordi jeg vil ha is, eller forventet at han skal lese pappa-bøker... etc.. Jeg klarer fint å massere beina selv, sette meg i bilen og kjøre ned på statoil, eller lese meg til hva som skjer uke for uke. Jeg forventer bare at han bidrar med sitt ang husarbeid og barna, sånn som vi har det til daglig.

[Anonym bruker]

12:30 ja, millioner av kvinner har født uten mann tilstede. Før var det ikke lov å ha mannen med - mener du at de ble dårligere fedre?

[Anonym bruker]

Det er bare dagens kvinnfolk som har blitt så jævla veike. Må dulles sånn med. Klarer ikke å føde uten at noen sitter og hører på klaginga dems engang.

Og er livredde for at det skal være forskjell mellom mor og far på noen som helst måte, man var jo tross alt to om å lage barnet så man stiller for all del HELT likt.

 

Helt til hun begynner å jobbe deltid fordi hverdagen ikke går opp og det er mest "naturlig" at mor er den som er hjemme da...

[Anonym bruker]

Djeeezzzezzz..........

 

Å diskutere med deg er som å onanere med et rivjern. Bare smertefullt!

Du får vri og vende på det alt du kan. Er ikke snakk om at han blir en dårligere far, men jeg kan vedde på at hans innstilling til kona blir noe forandret om hun ikke føler han står henne nær nok til å være med på fødselen engang. da hadde ihvertfall jeg revurdert forholdet...

[Anonym bruker]

Anonym 12:38 - HI vil IKKE ha mannen på fødestua, hvorfor er hun så "jævla veik" som du sier? Hun vil nettopp klare det selv!

[Anonym bruker]

Snakk for deg selv da 12;41.

"...hun ikke føler han står henne nær nok til å være med på fødselen engang"...

Er dette den eneste grunnen du ser for deg til at en kvinne ikke vil ha med mannen sin på fødselen?

 

Jeg ønsket ikke å ha med min mann. Grunn? Overhode ikke at han ikke står meg nær nok i hvert fall. Grunnen er at jeg under den første fødselen ble ukonsentrert av å ha ham der. Følte at jeg "opptrådte" på en måte, og det gjorde meg stresset.

Fortlate dette til mannen min, og han viste sin fulle forståelse. Så nære er vi hverandre skjønner du.

Nå ble det til at vi ombestemte oss så han ble med på neste fødsel, men jeg har perspektiv nok til å se at det finnes flere grunner enn mangel på nærhet til at enkelte kvinner vil være alene under fødselen.

[Anonym bruker]

Det er de damene som på død og liv skal tvinge med seg en mann som ikke ønsker det jeg kaller veike.

[Anonym bruker]

Klart du kan nekte han å bli med, men ikke regn med at forholdet tar seg opp som følge av det..