Nå må vi LEVE, dere! <3

[Anonym bruker]

Nå må vi prøve å bytte litt samtaletema her inne, det flyter over av triste ting!

 

La oss prøve å få opp litt stemningen her, la oss ikke la terroristen ta overhånd! ELSK, LE OG LEV! <3

 

 

Jeg mener selvfølgelig ikke at folk ikke får sørge, lure på ting, snakke om ting eller glemme noe som helst. Det er ikke sånn det fungerer... Men vi må stå sammen og muntre hverandre opp og gi hverandre en grunn til å smile også <3

 

 

[Anonym bruker]

[Anonym bruker]

Litt for tidlig. Litt for tidlig.....

[Anonym bruker]

viktig med positivitet oppi alt det triste ja

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke for tidlig! Vi skylder våre barn det!

 

Jeg kjenner en av de som jobbet på regjeringskvartalet, og han ble funnet drept i går. Det er grusomt!! De er så fryktelig at ord blir fattige... Men jeg greier ikke å tenke på bre dette! Jeg må ha noe annet i hodet så jeg ikke går helt under... For barnas skyld! Utfordringen er å leve for noen!

[Anonym bruker]

det er for tidlig.. synes rett å slett det er respektløst av de som dro på byen på byen å festet dagen etter drapene. usmakelig!!

[Anonym bruker]

Kjære deg, jeg sier ikke at vi skal FESTE! Og ja, det er respektløst!

Jeg snakker om å flette litt positivitet inn i samtalen!

[Anonym bruker]

Finner ikke noe positivitet i alt dette sjokket...

[Anonym bruker]

man har hver sin måte å takle slike ting på, noen fester, andre burer seg inne...midt oppi alt skal de som faktisk overlevde også greie å se fremover og de fleste som har mistet noen nære og kjære eller opplevd forferdelige ting synes det er fint at folk rundt dem kan få dem til å smile og se lyst på det å fortsette og leve, samtidig som de kan få pratet ut om det de har opplevd...

[Anonym bruker]

Har du barn..? Da har du MASSE positivitet i livet ditt! Sønnen min lærte seg å sykle idag, og jeg er så stolt av han at jeg nesten sprekker! DET er positivitet!!

[Anonym bruker]

hva med å glede seg over at man selv ikke har mistet sitt barn der ute, eller må sitte å se på sitt barn som har gått gjennom noe så traumatisk og kanskje ikke vite hvordan man skal hjelpe. Jeg velger å tenke at jeg er heldig som er frisk, jeg er heldig at min sønn i dette øyeblikk ligger fredfullt i sengen sin og sover og er også frisk, jeg velger å glede meg over at det er sommer...Jeg gråter for de som etter denne helgen ikke er så heldige, men ingen blir brakt tilbake eller får det bedre at jeg setter meg ned som ett offer og ikke orker å smile