Sønnen min reagerer sterkt på tragedien som har skjedd :(

[Anonym bruker]

Han er 6år. Vi har ikke sett nyheter med han, men det er umulig for de små å ikke få med seg noe. Han var med i butikken igår, og så forsidene på avisene. Vi har forklart han litt om det som skjedde. Han har så utrolig mye spørsmål og tanker. Han får ikke sove. han er redd for å være alene, og følger meg når jeg går fra ett rom til ett annet. Han sov sammen med meg inatt, og gjør nok det inatt også... Litt usikker på hva jeg skal gjøre... Tips?

[Anonym bruker]

[Anonym bruker]

Barn reagerer like forskjellig som voksne på slike ting.

Min erfaring er at det beste er å være ærlig med barn når det gjelder slike vanskelige og tragiske hendelser.

Svar så godt du kan på hans spørsmål, vær ærlig, men hold tilbake detaljer som er barn ikke trenger å vite...

Hvis du ikke kan svare på det han spør om, så si nettop det! At en voksen sier at hun ikke vet hvorfor takler barn bra!

Jeg har selv barn på denne alderen, men de har ikke vist så stor interesse så jeg velge selv hvor mye de vil vite.. Ingen grunn til å presse denne saken på de, men vi har jo snakket om hva som har skjedd selvfølgelig!

Det går nok over etter hvert for sønnen din, men han har nok mange tanker og spørsmål så bare vær der for han du, så skal du se at det hjelper seg etterhvert;)

[Anonym bruker]

Det vi sa til våres 6 og et halvt åring var at: du husker at mamma og pappa har snakket om at det finnes dumme,slemme mennesker i verden? Det var en slik mann i oslo som bombet noen hus, og da ble noen mennesker drept. polititet har tatt han så han er ikke farlig lenger.

 

Det er ikke nødvendig å si noe mer om de ikke spør selv. de trenger ikke å få vite at det er yngre (store barn) som ble angrepet på en øy.. Vi kommer nok til å se mange sånne reaksjoner fra barn dessverre. Ser at det er mange som lar barn ta alt for stor del i sorgene og la de se på nyhetssendingene på tv..hva gjør dette med et sårbart barn? det er ikke nødvendig å la de få vite alt heller!!

[Anonym bruker]

21:00- noe sånt sa vi til våres to 6-8 åringer. Det er ikke nødvendig å skremme de små med alt for mange detaljer heller, det finnes en mellomting.