Jeg er lei...

[Anonym bruker]

 

Jeg må ha noen veldig spesielle meninger og synspunkter om alt mulig, for uansett hvilket forum jeg er på, uansett om jeg er anonym eller ikke, så klarer jeg å irritere 90% av resten på forumet.

Dette har ført til at jeg har kutta ut forum på forum, og funnet nye nettsteder å være på titt og ofte.

 

Vet ikke hva det er, det er bare så utrolig frustrerende.

Litt paranoide tanker, men av og til virker det som alle på et og samme forum jobber for å få meg vekk.

Jeg har til tider følt det her inne også.

Sier man en ting som andre ikke er enig i slik at man blir trampet ned i søla, gjør resten av forumbrukerne alt for å holde en nede.

En kan si akkurat det alle tenker før noen andre har skrevet det, men likevel oversees det frem til noen andre skriver akkurat det samme.

 

Jeg har få ekte venner. Der jeg jobba før, følte jeg at jeg kom godt overens med alle, men etter at jeg slutta har det kommet frem fra ei som ble igjen at de snakker negativt om meg nå når jeg er borte. De gjorde visstnok også narr bak ryggen min mens jeg ennå jobbet der.

Dette er snakk om en voksen sjef og kollegaer...

 

Dere har sikkert skjønt det, men jeg sliter utrolig mye med lav selvtillit og dårlig selvbilde.

Jeg prøver kognitiv terapi, men føler ikke at det hjelper. De paranoide tankene om at folk ikke vil vite av meg vedblir...

 

Nå virker alt så ræva at jeg bare sitter og griner pga følelsen av at jeg ikke har noe å leve for. Ingen vil være med meg uansett, og alle er "ute" etter meg på en eller annen måte.

 

Nå får jeg helt sikkert kjeft for at jeg sutrer over mitt liv oppi alt som har skjedd i Oslo og på Utøya. Mitt liv er ingenting i forhold til det som har skjedd, men jeg ville bare få ut litt...

[Anonym bruker]

Det er lett å skrive noe negativt på denne siden fordi man kan gjemme seg bak anonym knappen.

Det kan virke som om at noen kun er ute etter å lage kvalme her inne, og det skal absolutt ikke mye til for at man skal få negative svar når man lager en tråd.

 

Skjønner at det er tungt når man får vite at de man trodde man kom godt overens med har snakket bak ryggen din, men det viser bare at noe vennskap med dem ikke er noe å samle på om ikke de klarer å stå for det de mener og ikke ser seg for god til å snakke bak ryggen på andre!

 

Ta vare på de vennene du har. Det er mye bedre å ha få, virkelig gode venner enn mange som går bak ryggen din og er falsk!

[Anonym bruker]

Er dette en reel situasjon for deg, eller er dette "inni hodet ditt"?

Er virkelig alle imot deg? Eller er det du som ikke tåler at folk bare er uenige?

 

Jeg har en venninne som tror alle mobber henne, snakke stygt om henne - og hun forteller hver gang vi møtes hvor ond den ene og andre personen er mot henne. Dette er ikke tilfellet i det hele tatt. Det er hun selv som sliter med ekstremt lav selvtillit. Får hun venner finner hun næring i å fortelle hvor synd det er på henne. Først blir de nye vennene sjokkert og støtter om, men sannheten kommer jo frem etterhvert. Det er bare i hennes hodet at alle er imot henne. Og så vil de nye vennene forsvinne. Hun opplever også kollegaer som mobbere.

 

Selv klarer jeg ikke stakkarslige mennesker i livet mitt. Har man opplevd noe vondt er jeg der for dem, men noen som syter over andre klarer jeg bare ikke.

Du har tydeligvis mange vonde opplevelser. Jeg har ikke møtt deg så jeg vet ikke hva som er sannheten. Du eller alle andre? Det virker uansett som du bør oppsøke hjelp og støtte. Kontakt fastlege din og be om henvisning til psykolog. Da kan du få hjelp til å se livet ditt utenfra.

Vil du være et offer? Eller vil du forandre på dette?

[Anonym bruker]

Hei!

Nå kommer du ikke med noen eksempler på hva du har skrevet som gjør at du føler at du irriterer de fleste andre på forumet - og du trenger heller ikke komme med eksempler på dette!

 

Det du skal huske er som den første her svarte, mange skjuler seg bak anonymknappen og gjør rett og slett ting kun for å skape jævelskap. Det er trygt å gjemme seg bak anonymknappen, man blir ikke stilt til ansvar for det man skriver. Hvis du ser tilbake på siste 1-2 ukene så har det vært flere tråder hvor flere tar opp det at enkelte her er så usaklige og direkte ondskapsfulle på forumet til tider. Det virker også at enkelte har større glede av å "angripe" de som kan gi inntrykk av å være i en ekstra sårbar situasjon. Dette sier ikke noe om den som skriver hovedinnlegget - men det forteller om hvor følelsesmessig avstumpet disse personene er! Hvis du er en av disse, så for all del - ikke ta det til deg!!! Det er maaange av oss her inne som ikke støtter disse personene!!!

 

Ut fra måten du har formulert ditt innlegg her har jeg vanskelig for å forstå at de er en av de som legger ut de mest "ekstreme" innleggene som stadig blir angrepet her. Du skriver bra.

 

Slike forum som dette kan være svært sårende til tider om man ikke greier å skille mellom sak og person. Husk at det du skriver er ikke deg. Det andre skriver som er stygt er et angrep på det du skriver - ikke et angrep på deg. Disse personene kjenner deg ikke, de vet ikke noe om deg som person.

 

Du skriver at du har få ekte venner - har du en virkelig god venn er det det viktigste. Heller få ekte venner enn flere overfladiske venner. Men jeg tror du kan ha nytte av å få flere bekjente, få flere impulser utenfra som kan hjelpe deg til å forstå at du faktisk er verdifull akkurat slik du er! Er det noe du er god på? Er det noe du liker spesielt godt å gjøre? Er det noe du alltid har hatt lyst til å prøve? Det trenger ikke være store ting. Liker du f.eks. å strikke så finnes det mange steder strikke-kafeer hvor enkelte samles. Du trenger ikke kjenne noen fra før - bare gå dit og vær der. Meld deg på et kurs med noe du har lyst til å lære. Foreslå for noen du kjenner litt, men kunne tenkt deg å bli bedre kjent med, at dere kan gjøre noe sammen, gå en tur, se en film, gå på kafe. Kanskje du kan utfordre deg selv litt ut over din egen komforgrense også - meld deg på et klatrekurs, et malekurs. Det er ikke viktig hva du gjør - bare ta tak i livet ditt og gjør noe!

 

Det virker som om du er deprimert, og da får man ofte tanker som om ingen vil ha noe med deg å gjøre og at andre er ute etter deg, at du aldri er bra nok. Men ikke la disse tankene få overtaket! Det er bare tanker - og tankene dine kan du snu! Sier ikke det er lett, men det er mulig - og det er du som må gjøre det. Flott at du går i terapi, gi det en sjanse en stund til, sånne snuoperasjoner tar ofte litt tid.

 

Folk som du ser på som vellykkede er egentlig som alle andre, de er mennesker på godt og vondt.

Hadde du møtt meg ville du mest sannsynlig tenkt at jeg har "alt". Jeg har et bra utseende, bra jobb og bra utdanning, er utadvendt og sosial, stortrives med jobben og blir sett på som veldig sosial. Men, jeg har også minimal kontakt med familie fordi jeg har måttet ta avstand for å beskytte med selv, jeg har svært få virkelig nære venner, har ikke mann og barn (foreløpig ), og føler meg ofte alene og ensom og i høytidene direkte deprimert. Jeg har også irritert noen på forumet, men aldri fordi jeg har prøvd å såre noen eller fordi jeg forsøker å provosere kun for å provosere, og aldri for å angripe andre. (Det jeg har sett er at det ofte er disse "hissigproppene" som blir provosert over saklighet... )

 

Det jeg vil frem til er at vi er alle bare vanlige mennesker. Som med meg selv, så kunne jeg gått ned i en kjempedepressjon fordi jeg er såpass alene i verden (og ja, det er vanskelig til tider), men jeg vil ikke la det ta styringen i livet mitt! Så jeg jobber hele tiden med å forbedre ting. Av og til står jeg stille lenge, andre ganger går det fremover. Når man ikke har så mange rundt seg får man ikke tilbakemeldinger på seg selv som person og det tror jeg man trenger. Og har man ikke så mange rundt seg så MÅ man gjøre noe med det selv - ingen kommer og banker på døren din og drar deg med. (Tro meg, jeg har prøvd det også, det funker ikke!!! )

 

Nå vet jeg som sagt ikke noe om hva du har skrevet i innleggene dine som har irritert så mange, men jeg tviler på at du irriterer så mange som du tror. Skill mellom de som gir deg saklige kommentarer og de som er usaklige og bare ute etter å være stygge. Det sier ikke noe om deg som person. Ut fra måten du skriver dette innlegget på så er det tydelig at du har ressurser som person - du må tro på det selv også!

 

Du kan jo gjøre en første øvelse for deg selv... prøv å skrive noen innlegg på anonymforumet som er om tema som er av en slik type at de ikke kan irritere så mange. Se hva som skjer og hvilke tilbakemeldinger folk kommer med. Ingen vet det er deg - og du vil se at flere her er positive også. Kom med enkle spørsmål på ting du lurer på. Spiller ingen rolle hva det er - bare se på reaksjonene du får. Se om du kan greie å distansere deg fra de usaklige og stygge svarene, og se dem for det de er, nemlig usaklige og stygge. Jeg har ingen tro på at du er så ekstrem at "alt" du skriver irriterer "alle"! Begynn å lete etter det positive - glem det andre. Fokuser på det positive som finnes, om det føles aldri så lite til å begynne med.

 

Ikke gi opp, HI!

[Anonym bruker]

Hvis du får motbør for alt du skriver på et anonymforum, er det to muligheter, for de som svarer deg veit ikke at du er den samme hver gang.

 

1. Du plukker ut de svarene som stemmer overens med virkelighetsforståelsen din, altså at alle er uenig med deg, og husker bare dem, og ikke de som var motsatt.

 

2. Du har virkelig en egen evne til å irritere andre med meningene dine, og må gå i deg selv.

 

Hvilke av disse som er riktig, er det nok bare du som kan bedømme.

[Anonym bruker]

Virker som du skriver ned tankene mine HI.. Jeg har det på akkurat samme måten, men prøver å tenke at om folk ikke liker det jeg skriver om mine meninger så er det deres feil, jeg er meg å du er deg

[Anonym bruker]

Tusen takk for fint og oppmuntrende innlegg, 15:02!

 

Jeg tar til meg konstruktive kommentarer/kritikk. Det har jeg alltid gjort.

Men når jeg legger merke til at det er 6-7 personer på hvert fora som gjør det de kan for å ødelegge mine (seriøse) innlegg, og andre slenger seg med for at de 6-7 personene er "høyt på strå" der, om jeg kan si det slik så blir det trist å være på forumer.

Det er ikke artig når folk går inn for å ødelegge.

 

Jeg mener selv jeg skriver bra, og klarer å holde meg saklig. Hender jeg lirer av meg en sarkastisk kommentar, men det er som oftest på sin plass.

Kan f.eks. si at på Canis.no er det 4-5 stykker som har vært lenge før meg, og som er høyt r"espektert". Skriver jeg et innlegg der, er en av de alltid snare med å kritisere (usaklig) det jeg skrev. Da er det bestandig noen som slenger seg på, og om det mot formodning skulle være noen som tar meg i forsvar/bakker opp mot mine meninger/synspunkter, er vedkommende snar med å trø han eller henne ned også. Og andre slenger seg med.

 

Jeg blir ikke sur om folk er uenig med meg, jeg er ikke av den typen som vil at alle rundt meg skal spørre hvor høyt hvis jeg sier hopp )

Ja, jeg har depresjoner. Og angst. Ting er til tider ekstra ræva, denne dagen ble av en eller annen merkelig grunn det..

Men det kommer en dag in the morning..

[Anonym bruker]

15:02 igjen her....

Du skriver at denne dagen ble ekstra ræva, av en eller annen merkelig grunn...

 

Vet du, det er ikke rart at dagen i dag blir dårlig for mange! Jeg tror vi alle er preget av det grusomme som har skjedd siste dagene. Det blir så uforståelig og skaper en følelse av maktesløshet.

Jeg har kjent på denne maktesløsheten selv i dag, får liksom ikke gjort noe særlig og er litt nede. Men aksepterer at det er en reaksjon på alt som har skjedd siste par dagene.

 

Stå på videre og ikke la deg skremme vekk fra forumet.

Utfordre deg litt ift det med angsten også, ikke noe stort, begynn med små ting som jeg nevnte i forrige svar. Ting blir bedre igjen!

 

Lykke til igjen

[Anonym bruker]

Ja, det er nok det.

Jeg kan ikke for det, men nrk er eneste kanalen(e) som er på tv'en her jeg er nå, så går mer eller mindre kun i det som har skjedd de siste dagene.

 

Skal prøve å ikke la meg skremme vekk. Har holdt ut her i 3 år fordi det som oftest er artig å diskutere her, morsomme debatter osv:o)

Angsten kan jeg ikke gjøre noe med, eller "utfordre" meg selv i.

Har ikke angst for noe som legen min har funnet ut av, eller jeg, men jeg får plutselig bare helt noia. Skrev et innlegg om det for ei ukes tid siden da jeg våknet av det, og lurte på om det kunne være panikkanfall men ingen svarte på det, tror jeg..

[Anonym bruker]

15:06. godt svart, som om jeg skulle sagt det selv

[Anonym bruker]

Så siste innlegget ditt nå, har ikke sett den tråden du sier du har skrevet tidligere om angst.

Det kan være verdt et forsøk å prøve akupunktur. Innen kinesisk medisin er det mange ting som kan skape angst, ting som vi i den vestlige verden ikke tenker på en gang. Det er da ikke snakk om sykdom, men ubalanser i kroppens energibaner som kan gi "uforklarlig" angst. Om du prøver det så se om du finner en erfaren akupunktør, gjerne en som har jobbet med dette tidligere også. Kan ikke garantere det, men det er ufarlig å prøve, og vel verdt det om det fungerer.

Hilsen meg med et par innlegg over (som også er akupunktør)