Nå KLIKKER det for meg snart!!!

[Anonym bruker]

Har en gutt på 13 mnd som hele livet har vært "krevende". Han hadde KISS og skrek forferdelig mye det første halve året. Så hadde vi en fin periode ca 1-2 mnd før sutringen startet. Siden har han sutret. Er mest med meg han er sånn. Jeg begynte på jobb igjen da han var 7.5 mnd så tenker jo at det kan være en reaksjon på at jeg er endel borte.

 

Nå er det sånn at jeg om mannen jobber hver vår uke fram til bhg starter, og jeg sliter virkelig!! Det er sutring, gneldring og skriking absolutt hele dagen! I dag har han vært blid kanskje en time totalt. Er jo redd det er noe som feiler han, men mest av alt er jeg drittlei! Blir så dritforbanna av å høre det gnålet hele dagen.

 

Det eneste som funker (litt) er å bære han og å ligge på gulvet sammen med han, men jeg verken kan eller orker det hele dagen. Bærer han endel i manduca, men han blir jo lei av det og.

 

Tror vi har kommet inn i en ond sirkel der jeg har fått nok og han gjør alt for å få oppmerksomhet. Virker som han bevisst gjør alt han ikke får lov til (det er ikke mye her i huset) sånn at jeg må si nei hele dagen. han virker rett og slett trassig. Vil ingenting, alt er en kamp. Hyler som en stukket gris når vi skal skifte bleie. Er så ille at han stort sett får gå med bleien hele formiddagen hvis det bare er tiss i den.

 

Måltidene er et eventyr. Alt skal kastes rundt og helst skal han oppå spisebordet eller stå i tripp-trappen. Er jeg så uheldig å si "nei" når han gjør noe galt eller farlig klikker han og det er bare å glemme å få i han mer mat.

 

Blir så lei meg nå på kvelden når han har lagt seg. Jeg elsker han jo over alt på jord, men han tøyer strikken så enormt. Har mistet besinnelsen flere ganger den siste tiden og nesten ropt at han skal ti stille. Hver gang det har skjedd, ser jeg frykten i øynene hans før han bryter ut i ordentlig gråt. Får så ufattelig dårlig samvittighet. Føler meg uengnet som mor... Lurer jo også på hvordan det blir når han blir eldre. Vi har ganske faste rammer og regler rundt han, men det ser ikke ut til å ha noe å si.

 

Vet han er endel over gjennomsnittet aktiv, og jeg skulle gjerne løpt etter han hele dagen, men det trenger jeg ikke da han bruker dagen på å hyle meg i øret oppi sofaen, på fanget eller henge rundt beina mine. Blir GAL snart!

[Anonym bruker]

'skjønner deg godt jeg. Klart du blir utslitt av evinnelig mas og gnål og skriking. Det blir alle. Hvis du er bekymret for om noe feiler sønnen din, burde du ikke sjekke opp med HS eller lege? Det kan være en enkel forklaring. Mulig han har en låsing i ledd eller muskler som gjør han utilpass!

 

Hilsen mamma som fikk en ny baby etter fysio!

[Anonym bruker]

Han har nok en del energi og i tillegg har han kommet i trassalderen. Mini her i hus gjør også bare rampestreker hvis han kjeder seg og føler seg oversett. Tar du ham med ut på lekeplassen f.eks eller ut på andre aktiviteter der han får løpt fra seg litt?

Setter du deg ned med ham og leker i ny og ne?

Vær konsekvent når han begynner å kaste mat - ta bort maten hvis han bare kaster den rundt. Da vil han skjønne etterhvert at han ikke får middag hvis han ikke sitter og spiser. Ungen ber jo om grenser, og han må jo bare bli så sint som han vil. Når han roer seg så forklar ham hvorfor og trøst ham.

Husk å skrike til ham gjør ingenting bedre, da har du bare "tapt". Unger i den alderen elsker oppmerksomhet, og det er samme hvilken form den kommer i.

Du er ikke en uegnet mor, du må bare stå mer på og vise ham hvor grensene går og i tillegg aktivisere ham mer.

>Vet det er lettere sagt enn gjort når en er så liten, men stå på ditt! Dere vil få det bedre etterhvert!

[Anonym bruker]

Joda, prøver å aktivisere han og det går greit så lenge vi er ute eller har besøk osv. Men i det sekundet vi kommer hjem eller det ikke skjer noe her er helvete i gang igjen. Sitter mye på gulvet sammen med han, men har er ikke særlig interessert i å leke med meg. Vil bare ha meg der. Da kan han holde på med lekene sine noen minutter før han setter i gang med sutring og klatring på meg.

 

Når det gjelder grenser er vi faktisk veldig konsekvente. Ser at det fungerer når både jeg og pappaen er hjemme, da hører han faktisk etter når vi sier nei. Er kun når jeg er alene med han han ikke takler å høre det. En stund kunne jeg ikke si ordet "nei" inni en setning mens jeg snakket med andre uten at han ble helt gal. Folk som hørte det må jo tro jeg har mishandlet han eller noe :S

[Anonym bruker]

Vi har det HELT likt her i huset. Sønnen min, 11 mnd, hadde også kolikk i til han var 3,5 mnd, så fikk vi 1,5-2 mnd med er blid baby, så begynte sutringen. Mange ganger sutrer han bare jeg ser litt på han. Han kjefter og skriker hele dagene, kaster på ting i sinne, kaster på mat, henger rundt beina mine konstant og skal bare henge rundt meg. Helst skal han løftes opp hele tiden, men når jeg løfter han så er det også gale. Han er blid ca like lenge som din, 1 time, men alldri i strekk.

 

Han er VELDIG aktiv, og begynte tidlig å krabbe og stå. Han er over alt, og samme hvor mange leker jeg kjøper til han så er det KUN de tingene han vet han IKKE får røre som er spennende.

 

Jeg har holdt på å klikke flere ganger, grått i frustrasjon, og har måttet fjerne meg fra hele situasjonen og gått meg en tur mens pappaen har overtatt. Er minst like frustrert og aner heller ikke hva jeg skal gjøre.

 

Den siste kontrollen vi var på tok vi hørselstest. Da reagerte han kun på den ene siden, men snudde seg alldri til den andre. Vi skulle kjekke det mer opp på 1 års kontrollen. Har han noe betennelse i ørene så har jeg hørt at det gjør veeldig vondt og kan være en årsak. Prøvde å ringe å få legetime litt før, men det var fult ganske langt frem i tid.. Håper det ordner seg for dere (og oss!) Mange klemmer til deg

[Anonym bruker]

Ja, jeg ser det er noen skrivefeil. Best å påpeke før noen andre må gjøre det 21:02

[Anonym bruker]

erregud 21.02: Vi har det likt ja!! Mini her var også tidlig ute motorisk. Hadde det travelt Har egentlig ikke så mye tro på at det er noe galt siden han er en helt annen unge når pappaen er hjemme og når vi er blant folk. Alle andre ser jo på han som veldens blideste unge, er kun mamma som har sett hans "sanne ansikt" siden jeg har vært alene med han hos henne.

 

HI

 

 

[Anonym bruker]

Han høres helt frisk ut HI! Kanskje det er pappan som når ham bedre ifht grensesettingen? Virker som han trenger å få like mye respekt for deg, og at du kanskje får litt tips fra pappan? Er det han som irettesetter ham mest når han er hjemme eller?

 

Merker selv når det er en stund siden jeg har lagt ham for kvelden (pga høygravid og bl) da er han mye mer ivrig på å teste grensene med meg enn når faren legger ham.

Så tenker bare at det må ligge noe i det.

[Anonym bruker]

Nei vi er ganske like når det gjelder grensesetting, er jeg som er mest bevisst på hvordan vi skal ha det, så pappaen gjør egentlig bare som jeg har sagt

 

Har vel egentlig litt følelse av at det har med at jeg er mye borte å gjøre. Har jobbet veldig intensivt i perioder for å få det til å gå opp med pappaens jobb og har enkelte uker kun sett gutten 1-2 timer om dagen og enkelte dager ikke i det hele tatt (

 

Virker som han er sint og kanskje utrygg? Redd for at jeg skal dra? Vet ikke jeg altså. Fryktelig vanskelig dette her...

 

HI

[Anonym bruker]

Kan godt hende at han ikke har sett deg nok ja. Merket når jeg begynte i jobb etter perm sist at pappaen plutselig var "favoritten" og han ville heller kose med ham enn med meg osv.

Høres ikke utrygg ut i det hele tatt, men han tester deg ja.

[Tigerlise&Anton prøver igjen]

Høres ut som mye av det samme som her, men kan trøste deg med at det ble gradvis bedre fra han var ca. 14 mnd. Nå er han straks 20 mnd og er stort sett veldig blid, sjarmerende og "enkel". Hadde aldri trodd at vår hyperkrevende gutt skulle bli så grei Vet ikke helt hva som gjorde det, men ting er i hvert fall veldig annerledes i dag. Håper det samme skjer med dere :-)

[Anonym bruker]

De siste to dagene har han slått om og roet seg betraktelig. Har sett det tidligere og når jeg har jobbet mye i en periode for så å være hjemme med han en uke i strekk. Virker som han trenger noen dager på å omstille seg (evt. forstå at jeg ikke forsvinner?). Er nå blid og fornøyd og mye lettere å ha med å gjøre.

 

Huff, får så dårlig samvittighet. Håper bare det blir bedre (at HAN får det bedre) når han begynner i bhg. Da trenger ikke jeg å jobbe dag og natt og han får forhåpentligvis litt mer struktur rundt seg. Er jo sikkert rart for han at jeg og pappaen bytter på det sånn som vi gjør.

 

HI

[Anonym bruker]

Tusen takk for fine svar alle sammen! Hadde ventet litt av typen " ja du er en elendig mor" så er veldig glad for seriøse svar )

 

HI