så sliten nå

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt på snart 15 mnd. Jeg er utrolig glad for å få være mammaen hans. Han er et etterlengtet og høyt elsket barn. Jeg var hjemme med han til han var nesten ett år. Jeg stod på i permisjonen, var mye ute på aktiviteter, hadde mye nattevåk, en unge som mye oppmerksomhet og som nfrem til februar sov svært lite på dagtid. I tillegg trente jeg noen kvelder i uken, holdt huset og laget mat. Det var hetktisk og slitsomt, men jeg var lykkelig. I april begynnte jeg i jo igjen og det var utrolig deilig. Etter bare tre uker i jobb skjedde det noe som gjorde meg deprimert. Det har jeg vært siden. Den første perioden jeg var deproimert var jeg i full jobb, og så 22. juni begynnte ferien min. Fra da av har jeg vært hjemme med gutten min samtidig som jeg har vært deprimert. Det har vært utrolig tungt og jeg føler meg bare så sliten. Føler at jeg trenger masse alenetid, men slikt er jo luksus med småbarn. Samtidig får jeg så dårlig samvittighet overfor gutten min, han er jo verdens herligste og jeg vil egentlig bruke masse tid med han. Egentlig, men så føler jeg samtidig at jeg trenger tid for meg selv. Noen som har vært i samme situasjon?

 

[Anonym bruker]

Gikk litt fort her. Endel tastefeil, men dere skjønner det sikkert.

[Anonym bruker]

Alle mennesker har behov for alene tid. Det er heller ikke bra å jobbe når man er deprimert, det forværrer situasjonen myyyye. Tror du trenger å sykemelde deg litt, eller aktiv sykemld. Så kan du ha sønnen din i b.hage å helle kose deg med han på kvelden.

 

Tro meg når jeg sier at sønnen din har ikke godt av å være sammen med deg når du er dep. Da er det bedre for han å være litt fra deg og være litt sammen med deg når du føler deg frisk.

 

Hilsen en storesøsster som har sett hvordan min mamma og lillebror har hatt det hjemme i en slik tid.

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar. Føler du har rett angående sykemelding. Jeg har faktisk blitt tilbudt det to ganger, men det er endel uker siden nå. Da var jeg i jobb og ville ikke bli sykemeldt kort tid etter at jeg hadde begynnt. Samtidig følte jeg at jobben hjalp meg litt også, for jeg hadde ikke tid til å tenke så mye som jeg ville gjort hjemme. Den jobben jeg hadde var bare et vikariat på et par mnd., så nå har jeg ingen rettigheter til å bli sykemeldt. Gutten min har ikke begynnt i barnehage enda. Jeg kunne kanskje bedt familie om å passe han, men det er litt vanskelig det også. De skjønner ikke at jeg kan ta det så tungt det som gjør meg deprimert. Mannen min har ferie nå, så det gjør ting litt lettere, men fremdeles blir det veldig mye arbeid med gutten min.