Anonym bruker Skrevet 23. juli 2011 #1 Del Skrevet 23. juli 2011 ..som har som meg? Jeg har mann,barn,egenstartet bedrift..lykkelig sånn sett..... men ingen nære venner.. har 2 venninner som dukker opp når det passer de. Jeg vil ha noen å dele ting med,jeg har jo mamma men det er ikke det samme, jeg er trossalt 28 år og trenger noen andre enn bare mor. Jeg har ikke hatt det store antallet venner oppgjennom åra som jeg har følt at jeg kunne stole på. Som faktisk har forduftet når jeg har kommet med mine meninger eller ikke kunne stille opp der og da når jeg har hatt det vanskelig selv. Feks en gang for mange år siden ble jeg voldtatt (i fylla) resultat ble da at jeg ble gravid og valgte å abortere pga trusler fra HAN at han skulle ta fra meg ungen og bla bla.. Jeg gikk til henne og forklarte situasjonen, jeg fikk som svar at jeg hadde da vært ganske full og at jeg måtte ha gitt mitt samtykke siden han "så" så snill ut!!! Og hun måtte stikke fordi hun hadde en date med en som hun prøvde å tvinne rundt lillefingeren.. (vi er ikke venninner i dag, pga mange andre ting som skjedde..) Er det noe galt med meg eller er det andre som ikke klarer å godta meg for meg? Jeg har gangske sterke meninger om div men jeg begrenser meg litt alt etter hvem jeg snakker med for å ikke skape uhygge. Har vurdert kontaktannonse men er ikke det litt teit? Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143421683-er-det-noen/ Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 23. juli 2011 #2 Del Skrevet 23. juli 2011 Ja, jeg har det litt som deg. er lykkelig sammen med min sambo og våre snart 3 barn. har familie som vi treffer ofte nok, men de 3 vennene jeg har bor langt unna og de har ikke barn men lever livet som unge i storbyen. merker at vi har glidd unna hverandre og vi har forandret oss. er trivelig når de kommer hjem og kommer på besøk, men det er jo bare 2 ganger i året og da har de mange de ønsker å treffe. de "venner" som jeg heller kaller bekjente jeg har her i samme by, tar sjelden kontakt og jeg er lei av å ta kontakt med dem, fordi de alltid glemmer meg når de skal finne på ting. det er leit, og jeg har kjennt på dette nå i sommer når jeg har vært hjemme med 2 barn alene i 3 uker og er sykemeldt pga bekkenløsning, ingen har kommet på besøk noen har spurt hvordan jeg har det på facebook, men bare fordi de må spørre på en måte.. Jeg savner å ha noen som jeg kan treffe oftere og dele ting sammen med. tror ikke det er noe galt med meg, men jeg er ung og de fleste vennene mine har ikke barn, og jeg føler de ikke gidder å spørre meg om å finne på noe fordi de tror jeg ikke blir med, enda jeg har bevist gang på gang at jeg møter opp når jeg blir bedt med! Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143421683-er-det-noen/#findComment-143421901 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 23. juli 2011 #3 Del Skrevet 23. juli 2011 Akkurat sånn jeg har det.. Jeg stiller alltid opp men får ingenting igjen..føler av og til at jeg maser på de :-/ om jeg ikke tar kontakt så kan det gå uker eller mnd mellom hver gang vi møtes.. Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143421683-er-det-noen/#findComment-143422121 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 23. juli 2011 #4 Del Skrevet 23. juli 2011 Jeg har det litt på samme måten, men samtidig som jeg gjerne skulle hatt flere nære venner vet jeg at jeg selv ikke er god nok til å ta meg tid til de venninnene jeg har. Kontaktannonse er nok ikke så dumt, det er nok mange der ute som har det som deg. Sikkert lurt å holde veldig sterke meninger for seg selv, kommer litt an på hva det er du mener noe om og hvordan du formidler det. Hvis du har meninger som ikke matcher venninnenes verdisyn kan det kanskje være vanskelig å forene det med et vennskap. Jeg har selv brutt med venninner fordi vi har grunnleggende uenigheter om verdier og holdninger. Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143421683-er-det-noen/#findComment-143422203 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 23. juli 2011 #5 Del Skrevet 23. juli 2011 Jeg har det også godt og flott med mann og barn, men uten det helt store antall venninner. Når andre her skriver at de omgås venninner 2-3 ganger i uka lar jeg heller være å svare, snakk heller om 2-3 ganger pr mnd. toppen. At jeg ikke har så mange venner er nok helt min egen skyld. Jeg prioriterer familien og meg selv høyt, og jeg er ikke en ultrasosial personlighet, jeg trives svært godt i mitt eget selskap. Jeg er av den oppfatning at de fleste saker som kan diskuteres ikke kommer med fasit, og greier ikke omgås mennesker som mener verden er enten svart eller hvit. Jeg er med andre ord litt vanskelig å komme inn på og ikke så enkel ellers heller. I motsetning til deg føler jeg ikke at jeg trenger flere venner da, heldigvis Er mange som synes det er vrient å finne nye venner i voksen alder, så kontaktannonse er slettes ikke teit Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143421683-er-det-noen/#findComment-143422227 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anonym bruker Skrevet 23. juli 2011 #6 Del Skrevet 23. juli 2011 Kjenner til sånne "venninner". Hadde en som lo og kalte meg barnemorder da jeg helt fortvilet fortalte at jeg var blitt gravid som 18-åring... Var mange episoder opp gjennom årene jeg i ettertid ser var helt bisarre. Dette var en venninne jeg vokste opp med bra barneskolen til vi gikk ut av vgs. Tror nok det har preget meg, for jeg har veldig vanskelig for å få nye venninner og å greie å dele personlige ting. Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143421683-er-det-noen/#findComment-143422352 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå