Gå til innhold

Alt på stell :)


Anbefalte innlegg

Jeg har vært samboer med kjaresten min i 10 år, vi har felles økonomi, begge er høgskoleutdannet (bachelor), vi har to sunne og friske barn, eier eget hus, uten lån over pipa, felles og god økonomi. Vi har aldri kranglet, snakker konstruktivt om ting, og har vært føre var i småbarnsperioden med å ta vare på hverandre,gi hverandre rom, snakke om at man ikke har så mye tid til hverandre osv.Vi er hverandres beste venner, og har hele tiden følt begge to at vi er hverandres "rette". Vi er sjelden ute og drikker (kanskje maks en gang i året, ellers nyter vi ikke alkohol). Vi har samme humor, og en del felles interresser, mens vi også har egne interreser som vi pleier etter behov. Vi har god sex minst 3-4 ganger i uka, og er ikke beskjedne for å prøve nye ting.

 

Så til dere som sitter på deres høye hest, og har alt, og tenker "sånn skjer aldri meg"."Vi har jo et så perfekt forhold", "sånn ville aldri mannen min gjort"

Tror dere f... ikke at gubben hopper på første dama som er så løs at hun legger seg etter en familiemann da? Og fortsetter selv etter at det er oppdaget?

 

Aaaaaaaaaarghhhhhhh!!!! Og nå? Vil ikke miste alt dette, for oss eller for barna, men ikke mye glad for å beholde dritten heller.

 

Dagens utblåsning!

 

Så dere som ikke er sjalu/suspekt til venninner/kollegaer av mannen. Nei det var ikke jeg heller.... Smart av meg.

 

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143419700-alt-p%C3%A5-stell/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg er av den typen som tillater meg å stole på folk, fordi jeg VET jeg klarer meg uten dem :) Om de svikter, så forandrer det lite for meg i min hverdag.

 

Tillit gir en ikke til andre om en er usikker på sin egen reaksjon om sannheten viser seg å være en annen enn en trodde.

 

Så jeg stoler på meg selv, og da stoler jeg på andre til en viss grense. Jeg kan gi alt, men vet jeg klarer meg om jeg blir såret.

 

Sjalusi er ikke noe poeng her. Det trengs ikke. Tillit til seg selv og sine evner til å klare seg, er poenget i alt.

 

til syvende og sist, så har en bare seg selv å stole 100% på, for en kan ikke forutsi andres handlinger og reaksjoner :)

Annonse

HI her

 

ja, ironien i smiletegnet var vel vanskelig å lese.

Nei, jeg er ikke sjalu av meg, og ville ikke lage styr av ting, men ser jo i ettertid at jeg burde ha sagt fra når han skulle kjøre henne til jobb, glemte å komme hjem til middag fordi de var på shopping, og hun ville se bilder av meg osv osv, masse småting som vel gjør at en tenker, "jaha", men ikke mer... hadde jeg stoppet opp og sett faren, så ville jeg vel ha satt ned foten...(for andre ting også, trenger ikke alle detaljene her). Om det hadde skjedd alikevel, ja kanskje.

En av grunnene til at jeg blir er nettopp at jeg vet at jeg ikke er avhengig av ham, hverken praktisk eller økonomisk.

Syns bare folk sitter litt høyt på hesteryggen her, og tror at bare alt er på stell så kan ikke sånn skje...

Så nå knuller han henne og andre damer med din velsignelse?

 

Dørmatte! Å ha ting på stell har fint lite å si for folks moral. Det er forholdet til den andre og seg selv som avgjør hvorvidt man bedrar noen.

 

Du blir fordi du ikke er avhengig av ham, sier du. Hva blir du egentlig for, da?

Ja, noen lærer mye om seg selv i slike situasjoner, eller vet det bare fra før. Lykken har en i seg selv, og den er lite avhengig av hva andre signifikante i livet gjør. De som legger hele sitt liv og sin lykke i en manns hender, er dømt til å tape.

 

Lykke til HI, men ta til vett den dagen du møter den andre store kjærligheten:) For vi har flere i vente i livet, det har jeg erfart :)

 

Hilsen meg over deg her i tråden nå :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...