Er ikke dette utrolig dårlig gjort?

[Anonym bruker]

Vet ikke helt hvor jeg skal begnne, men jeg og min veldig gode venninne igjennom mange år og jeg driver å krangler. For et år siden endret hun oppførsel og hadde plutselig overhodet ingen respekt for meg eller min mann. (Når hun er på besøk så synes ikke jeg det er for mye å forvente at hun ikke vekker ungen gjentatte ganger ila en kveld, ikke mater ettåringen med wasabierter.. etc etc.. Har mange eksempler.)

Jeg bestemte meg derfor for å ringe henne en dag for å spørre om dette var noe hun bevisst gjorde og hvorfor hun holdt på på den måten hun gjorde. Hun nektet da å snakke med meg om det og nå har det gått et år(!) uten at hun har villet snakke med meg.

For et halvt år siden fikk jeg streng beskjed om å respektere at hun ikke ville snakke med meg og beskjed om å ikke ta kontakt.

 

Jeg har endelig infunnet meg med at vennskapet oss imellom er ødelagt nå, men problemet er at vi har en stor felles vennegjeng. I går prøvde en av mine venninner å samle alle til vennekveld, og siden jeg har en fire uker gammel baby hjemme og hadde middagsgjester samme dag syntes jeg det var vanskelig å kunne si helt sikkert om jeg kom eller ikke. Helt greit, frem til venninna mi innviterte min exvenninne. Hun gjorde det visst veldig klart at hun ikke ville se meg på noen måte, og det var ikke godt nok at hun dro når/hvis jeg kom (da måtte vi jo treffes i døren...)?!?!?

 

I dag hadde gjengen avtalt shoppingtur og jeg skulle "henge meg på" hvis jeg orket etter en sen dag, men da jeg ringte (en annen venninne) tar hun spakt tlf og sier at for hennes del må jeg gjerne komme, men x er der så det blir kanskje litt vanskelig?. Jippijey, jeg er hermed halvveis ekskludert fra hele vennegjengen!

 

Kjenner at ammehormonene mine ikke gjør dette mye bedre, og synes det er utrolig dårlig gjort! Jeg har virkelig ikke gjort noe annet enn for et år siden å spørre henne om hvorfor hun har oppført seg så rart, og kan ikke fatte og begripe at det skal være så vanskelig å være i samme rom!?. Må nevne at jeg har ingen problemer med dette, og at mine venner synes det er en utrolig vanskelig situasjon. Hva gjør man egentlig med sånt?

[Anonym bruker]

Ut fra det du skriver, så virker det ikke som om du mister en særlig god venninne i det hele tatt!

 

Hun virker jo lite oppegående rett og slett.

[Anonym bruker]

Det er omtrent det jeg har kommet frem til selv også (selv om det er vanskelig).. Men Jeg mister jo resten av gjengen også, eller det virker i hvertfall som om det er det hun prøver på når hun tvinger dem til å velge mellom meg og henne hver gang vi skal gjøre noe sammen.

Synes det er dårlig gjort å sette vennene våre i den posisjonen at de må velge og leke mellommenn etc hver gang det er snakk om å finne på noe.

[Anonym bruker]

Ikke vondt ment, men hæ? Vekker ungen og mater den med wasabierter? Hvor er dere foreldre når matingen skjer og hvorfor ikke stoppe henne og ta det opp der og da? Hvorfor vekker hun ungen og igjen, hvorfor ikke ta tak i det der og da? Det er da utrolig merkelig å ringe noen sånn plutselig en dag, for å ta opp ting man bør ta tak i når de skjer. Kanskje hun oppfatter deg som konfliktskapende?

[Anonym bruker]

Har du skrevet om dette før? Syns å huske noe om Wasabierter.. hehe

 

Ang denne dama og venninnene dine, slik gjør vi det om slike oppstår i vennegjengen vår; vi inviterer begge, og så får den som har problemer med den andre bare holde seg borte. Dette er så utrolig latterlig av venninnen din, og ganske teit av de vennene som gir etter for henne. Da får de bare bestemme seg for hvor de vil stå. De kan ikke stå med et bein i hver leir, isåfall må de forholde seg helt nøytrale..

[Anonym bruker]

Folk blir drept i Norge, i dag, og så driver du å maser om dette?!?!! Ta tak i det selv.

[Anonym bruker]

Du surmaga 19.06, dette svaret kunne du fint ha spart deg for. HI kunne UMULIG vite om bombingen da hun skrev innlegget kl 15.34.

 

Hold deg for god for sånne svar, og drit heller i å lese dem.

 

Til HI:

Denne "venninnen" din virker ikke helt god. Hadde jeg vært deg, så hadde jeg bare møtt opp, så hadde HUN bestemt selv hva hun evt skulle gjort. Hvis det er så fælt for henne, så kan HUN gå når du kommer.

[Anonym bruker]

må da vel gå ann å være voksne nok til å omgåes med felles venner selvom dere ikke snakker sammen? er da andre å snakke med på slike turer, og frekke kommentarer kan man spare seg for til etter turen, omg hvor gammle er dem ? 20 eller?

[Anonym bruker]

Må bare neve at jeg visste ingenting om skjerpet i oslo da jeg skrev dette! Er jo ikke helt dagen og klage over dette på nå. Det er jeg helt enig i..

 

Venninnegjengen prøver så godt de kan å holde seg nøytrale, men det er jo ikke så lett da det er de som må 'avvise' meg når jeg ringer fordi x er tilstede. Hun har ikke pratet med meg direkte i det hele tatt og vil ikke heller. Om vennene mine i det hele tatt nevner meg så blir hun sur og gretten.. Føler virkelig at jeg har gjort mitt for å unngå denne situasjonen, men føles som om hun så godt hun kan prøver å fryse meg ut av gjengen.. Heldigvis er de fleste oppegående nok til å se min side av saken, men de synes det er både trist og vanskelig å forholde seg til!

 

Ang næivt av wasabierter så sto de på bordet som snacs og matingen startet da jeg var borte et øyeblikk. Jeg sa selvfølgelig ifra! Det samme gjorde jeg da hun vekket poden gjevne to netter på rad, hun ble bare vanvittig sur, men ble resten av kvelden siden hele gjengen var samlet.

 

Har skrevet om det før ja, og lurt på hvordan jeg skal forholde meg.. Er ikke vabdt til slike konflikter... Føler at jeg blir tvunget inn i en stor greie som jeg egentlig ikke er noen del av..

 

Til sist vil jeg bare si igjen at dette blir en fillesak i forhold til alt som har skjedd i dag! Skulle egentlig vært i Oslo med mine venninner i dag, men dette ble avlyst nettopp pga denne x, så kan jo på sett og vis takke henne for at jeg slapp og bli øyenvitne i hvertfall. Det er virkelig skremmende og forferdelig det som har skjedd!!

[Anonym bruker]

kan oppdatere at jeg prøvde å reise hjem til henne i dag og snakke med henne. Det gikk heller dårlig.. For det første var tre av mine venninne der (jeg hadde prøvd å ringe dem alle tre, men ingen tok tlf..) og det var de som måtte åpne, for veninna mi hadde "gjemt" seg..

 

Jeg sa bare at jeg syntes det var helt utrolig det hun drev med og at jeg bare ville ha en god grunn til å respektere det hun holder på med og gikk inn for å finne henne. Da jeg åpnet døren in til henne begynte hun å hyle og skrike noe værre og skulle ringe politiet!?

 

Jeg spurte henne så rolig jeg klarte om ikke hun kunne fortelle meg hva vi kranglet om og hvorfor jeg skal respektere alle de begrensningene hun legger på meg, men hun bare hylte (hørtes ut som skuespill i mine øyne, og jeg kan ikke fatte at noen kan reagere på den måten??!

 

Til slutt smalt hun døra i foten min og jeg pratet litt med de som var der før jeg dro.. Greit at de fikk se hvordan hun holder på, men jeg skjønner ikke hvordan jeg kan gjøre noe mer enn det jeg gjør? Å bli venner igjen begynner å bli temmelig uaktuelt for min del, det får være grenser, men jeg vil jo gjerne at mine venner skal tørre å ta tlf når jeg ringer selvom de er sammen med x!

 

Å bare la det gå over med tiden har jeg prøvd, for det er nå et år siden dette rabalderet startet...