Gå til innhold

Gravid igjen med barn nummer to, men er bare redd, redd, redd...


Anbefalte innlegg

Grunnen er at jeg føler at "alle" har opplevd å miste i SA/MA. Når jeg leser ulike svar og finner info på nett, så virker det liksom som om ja, omtrent en hver kvinne har spontanabortert en eller annen gang, eller flere ganger.

 

Er nå i uke 5 av svangerskapet, forsterets uke 3. Klarer IKKE å slappe av og gleder meg fullt over dette, for bekymring for at dette ikke vil gå greit klarer ikke å slippe taket. Jeg vet så inderlig godt at det er veldig lite jeg kan gjøre med dette, og at man bare må la naturen få gå sin gang - men likevel.

 

Er det noen som har noen trøstende ord å komme med? Har ei jente på 6 år fra før, og var like forbaska redd under det svangerskapet også, og klarte liksom ikke å "puste ut" før jeg hadde henne i armene.

 

Takker for innspill!

Fortsetter under...

har vel ikke så mage trøstende ord. Jeg greiddde ikke å liksom slappe av før jeg var 6mnd på vei..så har man disse tankene i hodet,så vil de nok være der samme hva alle sier..men det gikk jo bra sist du var gravid også da :-).så det er vel bare å bruke tiden til hjelp og PRØVE å tenke at det går som det går,og jeg har et barn som er levende å ta meg av!! (vanskelig) :-/. Men masse lykke til.Men hvis du ikke har vært på UL,så er jo det en betryggelse å få se om det er liv da :-)

Takk for svar :-)!

 

Ja, en UL kunne nok absolutt ha vært beroligende, men det er vel for det første litt for tidlig, og for det andre så får jeg vel ikke UL sånn "uten videre" (uten at det er mistanke om noe galt?)? Eller er det andre erfaringer på dette området?

 

Men ellers er det som du sier: man har en levende, friskt barn å ta vare på, og kan IKKE dulle meg inn i mange bekymringer. Men er nok likevel lettere sagt enn gjort, huff...

 

 

Du kan forsåvidt "ULe" så mye du vil, men må gjøre det privat. Det er helt vanlige tanker å ha. Før i tiden tok man ting mye mer rolig, rett og slett fordi man ikke hadde tilgang til internett og ikke hadde mulighet til å lese seg syk.

 

For det er jo rett og slett det man gjør. Jeg er nå i uke28, men jeg er heller ikke overbevist om at jeg faktisk får med en baby hjem fra sykehuset. For det finnes de som mister både sent og under fødsel. Men sånn KAN man bare ikke tenke!

 

Det er å forgifte seg selv med dårlige tanker og det er ingen tvil om at negative tanker har en uhyre stor påvirkningskraft, de svekker immunforsvaret vårt og gjør oss rett og slett dårlige.

 

Så du må bare finne frem de gode tankene, slutte å lese om alt skremselet på nettet. For tenk hvor mange det går bra med, som ikke har behov for å fortelle om det på nett. Det er maaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaange, det!

 

Se for deg 61 400 barn foran deg. Det er noen fotballbaner eller konsertarenaer altså. Det er antall fødte barn bare i fjor :-)

 

Ønsker deg lykke, lykke til. Trekk pusten dypt og prøv å tenke positivt. Det er det eneste DU faktisk kan gjøre noe med å selv påvirke :-)

 

Klem

 

 

Heisann!

Jeg hadde litt de samme bekymringene da jeg var gravid og pratet litt med legen min om det. Og han kom med en veldig noektern observasjon:

1) det er ikke spennende aa skrive om alle svangerskap som gaar bra, derfor skrives det om problematiske svangerskap i stedet og det blir plutselig bare det du leser om.

2) paa gravideforum, blogger osv er det de som har hatt traumatiske opplevelser tidligere som har stoerst behov for aa fortelle om det de har opplevd foer og faa stoette fra likesinnede. Derfor virker det som at annenhver person har opplevd SA eller MA. Dette er et bilde som heldigvis ikke stemmer med virkeligheten.

 

Vet ikke om det hjelper noe, men det hjalp i alle fall meg til aa finne litt ro sinnet. (dessuten er det greit aa unngaa alt du kan aa lese om slike ting. Det er virkelig ikke informasjon du trenger naa).

Hei, det er jo faktisk greit å ta litt forbehold i starten, men det høres jo ut som om dette er langt mer enn å ta forbehold. Angst har tatt over og ødelegger nesten svangerskapet.

Jeg vil gi ett råd: prøv å hold deg unna bim og dinbaby og lignende sider, iallfall de første tre månedene! Skadelig "sted" å være hvis man tenker slik som deg

Lykke til med svangerskapet!:-)

 

Annonse

Jeg vet veldig godt hvordan du har det! Jeg bekymret meg VELDIG da jeg var gravid med sønnen min, som nå snart er 3 år. Det var veldig vondt og slitsomt. Da jeg ble gravid igjen (fødte for 5 mnd siden), fikk jeg ul i uke 6 og 12, i tillegg til de "vanlige" i uke 18 og 32. For min del var det til stor hjelp. Det var også veldig godt å ha sønnen vår å fokusere på denne gangen - da jeg ventet ham hadde jeg altfor mye tid til å bekymre meg, og ikke minst lese masse på nettet som skapte enda mer bekymring. De fleste jeg kjenner har ikke mistet. Sjansen for at det kommer til å gå veldig bra med din lille er heldigvis stor :-)

Har ikke så mange ord å komme med, men jeg har aldri mistet. Det går helt sikkert bra for deg også :)

 

Ja, det skjer mange, men ikke dermed sagt at det skjer DEG. Ikke bekymre deg unødig.. det kommer ingen tilgode. Hva får du ut av det? At du er bedre forberedt om noe skulle skje?

Nei, KOS deg over svangerskapet og at 6 - åringen din skal få en lillesøster eller lillebror :)

 

NYT svangerskapet og SETT PRIS på at du bærer barn :)Ikke alle som er så heldig som deg, at de kan bli gravide.

 

Lykke til med svangerskapet - det går altfor fort til at du skal bekymre deg hele den fine tiden-

 

<3

 

Jeg var også veldig redd for å miste i første svangerskap. Svangerskapet gikk bra, men jeg mistet i neste. Og- opplevde at det var en sorg som gikk an å komme seg igjennom. Veldig trist der og da, men jeg klarte å finne roen igjen. Og ved neste svangerskap var jeg utrolig nok ikke redd, for det å miste var ikke det verste jeg kunne oppleve lenger, jeg visste at jeg ville komme meg igjennom det.

 

Prøv å slapp av ifht det å miste, der er en del av livet, men samtidig blir de aller fleste erkjente graviditeter fullført. gi deg lov til å glede deg, det gjør ikke at det blir enda vondere dersom du skulle miste. Og prøv å ikke dvel ved bekymringene, jeg ville holdt meg litt unna en del nettforum der sa er stadig et tema. Lykke til

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...