Hater livet mitt!

[Anonym bruker]

Mannens datter kommer hjem hvert øyeblikk, etter tre uker ferie hos mor. Kjenner jeg har angst og vondt i magen! Vil bare ikke. Innser mer og mer at jeg ikke duger som stemor og at dette livet ikke er noe for meg. Jeg holder ikke ut mer! Men det finnes ingen løsning. Vi har fellesbarn, så hvis jeg går, så går det hardt ut over dem. Har et skillsmissebarn fra før, vil ikke ha fler! Ikke bra for dem...

[Anonym bruker]

Suck it up og slutt å syt! Dette er noe du skulle tenkt på før du formerte deg med denne mannen. Syns ikke synd på deg.

[Anonym bruker]

Når en går åpent inn i forhold hvor der er barn fra før, så nytter det ikke å leke kjernefamilie.

 

Realiteten er det alle må forholde seg til, selv om en vil eller ikke, og så må en gjøre det beste ut av det.

 

Du har egentlig så små problemer, at jeg får helt vondt av å lese sånt.

[Anonym bruker]

Jeg håper du skiller deg fra mannen din.

 

Etter det dus kriver kan jeg bare tenke meg for en forskjellsbenhandling du gir! Synes du burde skjemme deg.

 

Har selv hatt flere stemødre, forferdelige. Men den sisste er superduper. Jeg er likeverdig og hun er kjmepeglad i meg.

[Anonym bruker]

Hvorfor tror dere at jeg forskjellsbehandler? Jeg prøver så godt jeg kan å behandle likt. Helt likt blir det jo aldri. Det er og skal være litt forskjell på egne og andres barn. Men jeg synes det er vanskelig når hans barn stort sett er sur og krevende. Er sur på andre, men forventer at andre skal være blide og greie mot h*n.

Ellers har jeg gitt veldig lite informasjon, så vet ikke åssen dere kan dra disse sluttsatsene. Er vel bedre at jeg innser dette selv iallefall.

Lurer ofte på om det beste er å flytte... :-(

[Anonym bruker]

Kan garantere deg at stebarnet plukker opp at dette er noe du "lurer" på, for det kommer ut gjennom din nonverbale kommunikasjon.

 

Flytt, du!

[Anonym bruker]

Slutt å få barn med flere menn og med menn med barn.. Stakkars unger..

[Anonym bruker]

13:22... Noen må ha "kjærlighetsbarn" med hver mann de bor sammen med vet du;)

[Anonym bruker]

Du virker utrolig barnselig og lite reflektert!

 

Har du liksom nettopp oppdaga at det er krevende med stebarn eller? Barnet var en del av pappa's liv før deg, og har krav å rett på å bli behandlet ordentlig!

 

Jeg har skrevet et innlegg før om hvordan mange stemødre helst ville vært "kvitt" stebarnet sitt. Og ikke prøv å lure deg selv med at barnet ikke merker motviljen din! Barn plukker opp stemninger nesten før vi er klar over dem selv! Det er nok grunnen til at barnet blir oppfattet som sur og vanskelig av deg. Du gir det ingen grunn til å stole på/like deg.

 

Du sier at dere har fellesbarn (i flertall), så du har altså vært klar over situasjonen i mange år - og først nå kommer du til konklusjonen at du ikke passer til dette.....

 

Det er mulig at barna har det best hvis du går, for det virker ikke som du evner å være omsorgsperson for dem alle. Det er ingen som krever/forventer at du skal ha samme følese for stebarn som for egne, men du er den voksne, og det er din forbanna plikt å få dette til å fungere!

[Anonym bruker]

herregud så bastante råd dere gir akkurat som om dere kjenner henne??

 

ærlig talt....

 

 

hva gjør at du får vondt i magen? Har ikke barnet det bra hos mor? krangler du med mor?

 

Jeg er selv stemor til en jente på 11 år, og gravid nå. Vi har et veldig fint forhold til mor og hennes nye mann. Har vært sammen far i 5 år. Jeg har vært bevisst på å ikke blande meg inn, kanskje itt for mye?!

 

Men jeg kjenner jeg er litt bekymret over denne jenta nå, og det er frustrerende. Hun er veldig apatisk, sier JA, til alt, viser lite engasjement i hverdagen, jeg får ikke helt tak på henne. Også føler jeg litt at jeg ikke kan blande meg, om dere skjønner siden det er den stilen jeg har kjørt hele veien.

 

Skjønner litt hvordan du har det.

[Anonym bruker]

Herregud, for noen svar dere gir til HI! Lyser jo fordommer og generell dumhet av dere alle. Hva vet dere om HIs liv og situasjon? Fint lite?

 

Jeg er sjeleglad for at jeg ikke må forholde meg til en annens sure drittunge på den måte HI (og mange andre med stebarn) må.

[Anonym bruker]

Hvor gammel er stedatteren din, da? Det er jo noen aldre hvor man kan være mer "vanskelig" enn andre. Hvor mye er hun hos dere? Hvordan er ditt forhold til mannen din, og hans til dine barn? Er jo mye mer enn en jente som spiller inn?

[Anonym bruker]

Og hvorfor mener du at du ikke duger? Du kan jo rett og slett snakke med stedatteren din, fortelle litt hvordan du føler det, at du føler deg som en dårlig stemor, og at du ønsker at dere skal få et bedre forhold? Kanskje hun tror at du ikke liker henne?