Voksne, kresne mennesker som ikke liker vanlige ting, og ikke har smakt (eller ikke vil smake) mange vanlige matting

[Anonym bruker]

Har en venn som ikke har smakt utrolig mange ting som vi anser som vanlige eller i det minste noe man har av og til. Steinbit, kveite, uer, sild, artisjokker, fetaost, kapers og oliven, for eksempel. Aldri smakt og tror det sikkert ikke smaker godt. Også mange sorter frukt, som passjonsfrukt, litchi og mango. Fikk smake oliven, i en alder av 30+ og brakk seg fordi det var så grusomt. Nekter å smake på ting som "sikkert ikke er noe godt."

 

Jeg mener det er foreldrenes skyld når noen vokser opp til å ikke like utrolig mange ting, og samtidig ikke har smakt på veldig mange smaker. Spesielt om personen har vokst opp med at "liker ikke" er greit og at man aldri trenger smake på det igjen om man ikke likte første gangen.

 

Hvordan skal slike mennesker klare å oppdra egne barn til å like ting?

[Anonym bruker]

Eksmannen min var sånn.. Ville aldri prøve noe nytt eller eksperimentere med "ukjent" mat. Og gud så lei jeg var biff med pommes frites og bearnaise, pizza, lasagne, taco, kylling og den type mat. Kunne aldri prøve annen spennende eller eksotisk mat. Sa bare at han ikke likte det uten å ha prøvd... Utrolig kjedelig.....

[Anonym bruker]

Ehm..prøver du å være morsom??

Du ramser opp ting du mener er vanlige for folk flest?

 

Jeg er ikke kresen, selv om jeg har tre ting på 'hat-lista', nemlig sopp, nøtter og mandler.

Men av de tingene du ramser opp, er det flere ting jeg ikke smakte på før jeg var 30, eller ihvertfall ikek likte før den tid! Som feks feta og oliven.

Dette elsker jeg nå, men hatet da jeg var yngre.

 

Kapers har jeg fortsatt ikke smakt.

Fisk er som regel veldig godt, men jeg er ikke særlig bevandret utover det som JEG mener er vanlig, nemlik ørret, laks, sei og torsk.

 

En annen ting som jeg aldri har smakt er sushi!

Jeg er temmelig overbevist om at det er inmari vondt.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke kresen men det er ting på listen din jeg ikke kunne tenke meg å smake, Kapers og oliven.

Her i huset spiser vi det meste og de voksene rundt middagsbordet her har ikke lov å si "jeg liker ikke." Når vi servere middag med grønnsaker , kjøtt fisk osv forventer jeg at alle forsyner seg av alt slik at barnet ser at vi voksene spiser grønnsaker. fks.

 

Men min datter spiser ikke rent kjøtt det respekterer jeg.

[Anonym bruker]

Ja si det..har et par skrekk-eksempler på sånt i vennekretsen, ungene deres kommer til å måtte ta tran og knaske omega3 hele barndommen fordi de aldrialdrialdriiiiii kunne finne på å spise fisk. Ikke NOE fisk, ikke fiskepinner eller fiskekaker engang.

 

Og prøve å smake noe nytt? Neijaggu.

 

Sært. Men, glad jeg ikke er en av dem, jeg er veldig glad i mat, liker mye smaker og nye ting, heldigvis! Og det gjør ungene våre også

[Anonym bruker]

Det er den slags mennesker man aldri vil ha på middag eller spise hos selv med mindre man har lyst på junkfood. Det må være forferdelig å bo sammen med en sånn en, spesielt om man har barn man ønsker skal ha et bedre forhold til mat.

[Anonym bruker]

Jeg "tvang" han forresten til å spise grønnsaker også, måtte ihvertfall spise NOE grønt til maten. Vi kan ikke kreve at ungene spiser grønnsaker om vi ikke gjør det selv. Det blir litt hyklersk i mine øyne. Jeg lager alltid enten grønnsaker eller salat til maten, så noe grønt må alle spise

 

10.28

[Anonym bruker]

Jeg er vokst opp med mat som

 

Haiefinnsuppe

oksehalesuppe

froskelår

snegler

Ku-tunger

kaninkjøtt

Så har jeg fått en veganvenninne, og spiser alltid all mat jeg får der.

 

 

Det er ikke at jeg er sær.... men... jeg liker ikke oliven og kommer aldri til å smake på kapers.. (bare lukten brekker jeg meg av)

Barna mine spiser det meste uansett om vi er hjemme eller i ett eksotisk utland, eller hos min veganvenninne...

 

Det er lov å ikke like....uansett alder.

[Anonym bruker]

Hovedpoenget i innlegget var vel ikke akkurat hva han ikke vil smake på, men at han ikke vil smake på ting som er forholdsvis vanlig å få servert i Norge i dag. At det er flere enn kameraten til HI som er like sære og ikke smaker på alt, tviler jeg ikke på.

 

Jeg har (dessverre) flere veldig vanlige ting jeg ikke liker selv, som feks tomater i salat el. Jeg har prøvd alt jeg kan å like det, men jeg klarer ikke. Tomatsaus ol er greit, det syns jeg er godt. Jeg prøver å ikke gjøre noe poeng ut av det når vi spiser sammen hele familien og barna må ha litt av alt på tallerknen. Tvinge noen til å spise noe syns jeg ikke om, så de får bestemme selv om de spiser av det eller ikke.

[Anonym bruker]

Det er helt ok å ikke like, men det er ikke ok å bestemme seg for å ikke like noe man aldri har smakt og knapt nok hørt om. Og om lista over ting man ikke liker er på tusen ting, mens lista over ting man liker er på femten, da synes jeg det er litt tåpelig. Kan forstå at mange ikke liker oliven og kapers, fordi det er kraftige smaker. Andre liker ikke enkelte sorter ost for eksempel.Men man bør jo ha smakt det for å kunne si man ikke liker smaken. Greit nok. Men å ha angst for å smake på for eksempel ørret, hvitløkssmør, eller ripsgele, fordi man sikkert ikke liker det - det er en anelse drøyt. På grensen til komisk. hi

[Anonym bruker]

Når det er sakt kan jeg nevne at jeg ikke liker pickles, hvalkjøtt og erterstuing fra pose. hi

[Anonym bruker]

Vi har et vennepar som kan være utfordrende å ha på besøk. De spiser nemlig ikke hvitløk, fordi de ikke liker det (hvordan er det mulig???). Og vi har stort sett hvitløk i all mat, enten det er vårruller, ostesufflè eller moussaka. Og det er jo ganske vanlig mat å servere i vennelag. Og om vi tilfeldigvis serverer mat uten hvitløk i selve retten har vi alltids brød med hvitløk i, eller dressing. Så når de skal til oss må vi planlegge godt og bruke andre oppskrifter enn til vanlig. Og det har hendt at de har nektet å spise. Og når vi er der spiser vi kun Taco. Uten hvitløk vel og merke. Og ja, ingen av dem har smakt hvitløk siden de ble vettaskremt av sorten en gang på åttitallet når ingen visste hvordan de skulle bruke den og alle mente det luktet fælt.

 

Gubben spiste ikke grønnsaker når vi ble sammen. Jeg klarte ikke å forstå det helt til jeg spiste middag hjemme hos hans mor. Hun er god på å lage mat, men hun koker desverre grønnsakene like lenge som kjøttet. Så nå forstår jeg godt at han aldri lærte seg å like sorten. Men hjemme hos oss har han fått øynene opp for at grønnsaker er mer en most gullerot og blomkålgrøt...

[Anonym bruker]

Svaret på spørsmålet ditt er: De klarer det ikke! Men det kan gå bra allikevel ;-)

 

Den ene søstra mi er et utrolig kresent menneske. Hun liker ikke (mesteparten av det har hun vel egentlig aldri smakt på!) Sopp, oliven, ost (annet enn Norvegia og brunost), kjøtt av lam/får, fisk som ikke er bearbeidet til det ugjenkjennelige, og en hel del andre ting. Hun pirket i maten og rynket på nesen hele oppveksten.

 

Den maten hun serverer sine barn er bare sånn mat hun liker selv. Aldri ren fisk, sjelden rent kjøtt, farseprodukter, poteter, saus, pizza, taco og ferdiggrillet kylling ("jeg orker ikke ta i rått kjøtt!"). Det ene barnet har blitt til en enda mer kresen versjon av sin mor, den andre har, utrolig nok, begynt å utforske alle de spennende smakene som finnes på egen hånd. Han elsker å spise hos andre, smake på nye ting, bestille ting på restaurant som han aldri har smakt før osv, selv om mor sitter på hjørnet av bordet og sier "Det høres ikke no' godt ut. Det burde du ikke bestille! De har pølser og chips her."

[Anonym bruker]

Jeg hadde en eks som var sånn. Han hadde også vokst opp med en mor som ikke kunne lage mat og hun serverte aldri grønnsaker eller salater, så det turte han aldri smake på. Første gang jeg var på middag hos henne fikk vi servert en grandiosa som var langtidsstekt i steikepanne med lokk på. Andre gang fikk vi tørt og svidd lammelår, stekt direkte på rist i ovn en hel dag, og servert med pommesfrites fra stekepanne, med dolmio tomatsaus over pommesfritesen. Ikke valgfritt, men blandet sammen i stekepanna til en lunken grøt. Dette var en av hennes spesialiteter som hun helt oppriktig var stolt av. Mmmmmm! hehe Har ikke tall på hvor mange andre kulinariske opplevelser jeg fikk der i huset. Og så serverte hun alltid pepsi. Som om det gjorde saken noe bedre. Gud som jeg savner den dama. hahaha

[Anonym bruker]

Synes det er barnslig og pinglete å ikke smake på mat en ikke har prøvd før.

Nå har jeg selv aldri smakt snegler, og der går nok grensen min også selv om noen sier det er nydelig..

 

Jeg spiser det jeg får servert, selv om det ikke er favoritten.

 

Men har en omgangsvenn som ikke spiser noe nesten.

Og jeg skjønner ikke hvordan folk kan si om det meste at de ikke syntes det var godt?

Mat er jo godt.

Mine barn må alltid smake på ny mat. Jeg tvinger dem ikke til å spise opp, men de må smake og dersom de ikke liker det så får de ikke lov å kommentere det, men diskret la være å spise det..

[Anonym bruker]

"Det høres ikke no' godt ut. Det burde du ikke bestille! De har pølser og chips her."

 

Det er dårlig barneoppdragelse det. Hvordan kan man gjøre det mot barna sine? Skremmende, synes jeg

[Anonym bruker]

Jeg hadde en kresen eks en gang. Junkfood var tingen, og vanlig mat var skummelt. En dag skulle jeg lage en helt spesiell, romantisk middag til oss. Dette syntes han var en god ide.

 

Han hadde vært med på butikken, og valget hadde fallt på lammesteik. En dyr en, for å være sikker på at det var aller beste kvalitet og veldig mørt kjøtt. Så slavet jeg over grytene i timesvis.

 

Like før maten kom på bordet kom hans beste venn inn døra. Det viste seg at han hadde blitt invitert. Til vår romantiske middag... Jeg svelget den skuffelsen, og dekket på til en til, med et smil.

 

Så kommer maten på bordet, og eksen sier kjempehøyt "ÆSJ!!! Det ser helt jævlig ut. Jeg nekter å smake når jeg vet jeg ikke liker sånn kjøtt."

 

Så sier jeg at han jo var med på å velge det ut selv, og at han visste hva som var i vente og hadde sakt han likte det.

 

Han svarer at han bare hadde latet som fordi han ville "være snill og høflig" og at han hele tiden hadde visst han ikke kom til å røre det. Det var også derfor han hadde invitert vennen over, for at det ikke skulle måtte kastes så mye mat. Snakk om å være dum!

 

Drittmann som jeg ikke savner for fem flate øre!

[Anonym bruker]

Jeg er ganske flink til å smake på ulik mat, og liker mye forskjellig men alikevel så er det en del jeg nekter å smake på, som for eksempel torsketunge, margebein, lever og rogn, snegler, blodpølse.

Er nok en del mer som jeg ikke kommer på nå.

[Anonym bruker]

Gøy med mennesker som sier de ikke er kresene og som liker alt, bare ikke det og det og det og det og det osv... Og det og det og det tør de ikke smake på. Men de liker det meste og tør å smake på nesten alt altså. hehehehe

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg kunne funnet på å irettesette søstra mi strengt, om det var hun som gjorde det mot sitt barn.

[Anonym bruker]

Så lite du vet HI.

 

Du nevner en del matvarer som er spesielle på smak og generelt ikke så vanlig i norsk kosthold.

 

I tillegg påstår du at det er foreldrene sine feil? Kan du INGENTING om dette temaet? Smaksløker? Antall smaksløker? Forskjell i smak? Hypersensitivitet? Traumer? Spiseforstyrrelser?

[Anonym bruker]

jeg er kresen, men sånn er det bare.. jeg liker ikke sopp, ikke leverpostei, ikke tomat, ikke lutfisk, ikke fetaost, og sikkert masse mer. Min mor har ikke noe skyld i dette, mine 3 søsken spiser mye mer assortert enn hva jeg gjør... Jeg bare liker det ikke.... men jeg liker ikke øl, vin, brunt brennevin, ikke så glad i cider eller noe annet alkohol enn vodka blandet med fruktdrikker eller brus...

 

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg er slik, men jeg brekker meg hvis jeg prøver å spise noe av dette, eller drikke noe av dette... Men jeg er veldig bevisst på å ikke vise dette til sønnen min, jeg er veldig flink til å ta til meg kun det jeg like ved middagsbordet osv, og nevner aldri at jeg ikke liker ditt eller datt

[Anonym bruker]

Jeg spiser det meste, men ikke bestandig med like stor glede. Min niese elsker for eksempel sushi. Derfor serverer hun det i de fleste selskaper. Ungene liker det, men jeg passer på å ha spist før vi drar dit slik at jeg ikke er så sulten. Da holder det at jeg bare spiser 2-3 biter. Oliven er også en ting jeg ikke er begeistret for i store mengder. Å spise hel oliven har jeg ikke sansen for, men brød eller for eksempel pizza med små olivenbiter liker jeg godt.

 

Jeg synes det er helt greit at folk ikke er så glad i all mat. Alt trenger ikke å være blant favorittene, men man bør kunne spise det meste likevel.

 

Hos oss lager vi med vilje noen ganger kjedelige middager bare for at ungene skal venne seg til at noen ganger spiser man bare for å bli mett, ikke for å nyte smaken. Det er kansje litt sært, men så har vi fått unger som er mer glad i spessielle ting enn vi voksne er.

[Anonym bruker]

hva slags oppdagelse og hva slags mennesker har dere vokst opp med. Fetaost, oliven, kapers, sushi f eks har begge mine barn smak fra de var 0 år. Dette er da helt normal mat i ordentlige familier...

[Anonym bruker]

Det er vel en helt annen sak. Her handler det om de som har vokst opp med å slippe å smake på ting fra de var bittesmå, og å si at de ikke liker bare på trass fra dag en, og så har det blitt slik de er resten av livet.