Menn som ikke kan si "unnskyld"

[Anonym bruker]

Er det vanlig eller?

 

Jeg blir litt oppgitt over mannen min, som er verdens snilleste og beste mann og far, men bare ikke sier unnskyld. Han kan si det om det har skjedd noe virkelig ille, eller hvis jeg minner han på at det kunne vært på sin plass med en unnskyldning. Men om han ved et uhell tråkker noen på tærne, både bokstavelig og i overført betydning, så faller det han ikke inn å unnskylde seg. F eks hadde vår 6-åring gjort slik at dvd-spilleren ble ødelagt trodde vi, og hun fikk ganske strengt beskjed fra faren om å holde seg unna den. Så viste det seg like at det var en teknisk feil hun ikke hadde noe med å gjøre. Da ville det for meg være naturlig å beklage ovenfor henne for at hun fikk irettesettelse uten at hun hadde gjort noe. Men det gjorde ikke mannen min. Det er veldig mange slike episoder, og jenta vår gråter alltid av å bli snakket hardt til så det går veldig inn på henne. Men det virker som om mannen min tror han mister autoriteten sin ovenfor ungene hvis han må drive å unnskylde seg. Det gjelder ovenfor oss som par også, men ikke så ofte. Om jeg beskylder han for å gjøre noe dumt, f eks at han kan finne på å glippe detaljer fra sexlivet vårt når han har kompiser på besøk, så skjer det aldri at han erkjenner det og unnskylder seg. Er det sånn menn er? Tror han er redd for å bli oppfattet som "tøffel-mann", et par av kompisene hans er nemlig det og er det noe han terger de for så er det det.

 

Kanskje jeg skal bite det i meg og heller være fornøyd med at vi har det så bra på alle andre området. Husarbeid gjør han og.

[Anonym bruker]

Jeg tor det er en av de mange klassiske feilene på menn. Ser det over hele linja.

 

[Anonym bruker]

En mann med mot og selvtillit innrømmer feil og har ydmykhet nok til ikke å miste sin autoritet og trygg het selv om han må be om unnskyldning for noe. Sånn er min mann; faller helt naturlig å komme med innrømmelser.

[Anonym bruker]

Akkurat det der er vel neppe kjønnsavhengig. Jeg kjenner faktisk hverken menn eller kvinner som er så dårlige på selvinsikt at de ikke kan beklage om de har gjort en feil. Med unntak av min venninnes x som må være den dummeste skapning på jord, med noen pedofile og til dels sterke narsisistiske trekk. Men forøvrig er min oppfatning at folk vet å ha litt folkeskikk, jevnt over.

 

Forøvrig øker barns aktelse for noen som tør å innrømme feil.

[Anonym bruker]

Er du gift med min mann? For sånn er min også.

 

Han har blitt noe bedre med årene ( med heftig opplæring) så nå sier han av og til unnskyld, men da helst i formen " Jaaa, unnskyld, da!", med en 5-årings oppgitte tonefall. Alternativet er "Unnskyld, men...", noe jeg til min dødsdag kommer til å påstå at ikke er en unnskyldning, men faktisk å legge skylden på den andre og fraskrive seg ansvar. "Unnskyld, men jeg hadde ikke tråkket på deg hvis ikke du hadde stått akkurat der." "Unnskyld, men om du ikke hadde sagt A så hadde ikke jeg sagt B."

 

Det irriterer meg litt i det daglige, men det som irriterer meg mer er at han avbryter meg hele tiden...Men i bunn og grunn så er jeg så glad i han at jeg for det meste overser det :-)

[Anonym bruker]

Min mann er også sånn. Han kan beklage til meg om ham mener han har tråkket over streken. men det er ikke ofte. Og det skjer gjerne etter iallfall et døgn.

Virker som han trenger tid på enten å innse egne feil, eller å mote seg opp til å si unnskyld.

 

Barna ber han ikke om unnskyldning... Det vil si, han har beklaget et par ganger til min eldste sønn, men den satt langt inne.

 

Jeg kan faktisk si unnskyld tvert om jeg kjenner jeg har gått for langt eller gjort noe feil, men da er han ikke mottakelig for det heller. Han tror ikke jeg mener det når jeg ikke "har tenkt over det"...

[Anonym bruker]

Dette er vel ett problem vi med maskuline menn som har mye testesteron sliter med.De med tøffelmenn merker nok ikke mye til dette

[Anonym bruker]

Er nok en "mannegreie" dette ja:) her i huset får jeg aldri unnskyldning før jeg ber om det! Og det blir jo så feil, når vi prøver å lære barna å si unnskyld hvis de gjør noen urett.

 

Jeg sier til mannen, akkurat som jeg sier til barna, alstå "hva sier du nå da?"

 

Hadde det vært meg, hadde jeg blitt litt flau over at jeg ikke kom på det selv, men hos han preller det av.

 

Mannfolk, ass:)