Samboerskap er lavstatus.

[Anonym bruker]

To av landets fremste familieforskere mener barn av samboende foreldre er langt mer utsatt for fattigdom og fravær av far, enn barn av gifte foreldre.

 

Sosiologiprofessorene An-Magritte Jensen og Kari Moxnes ved NTNU i Trondheim kastet ut denne brannfakkelen da de holdt et innlegg under Norsk Barnevernkongress på Røros denne uken, skriver Adresseavisen.

 

Stadig flere barn fødes i samboerskap, som langt oftere ender i brudd enn ekteskap.

 

Langt de fleste barna blir boende med mor etter samlivsbrudd, og siden far oftest har størst inntekt, ender flertallet av barna hos den parten som har svakest økonomi.

 

Siden samboerskap er den vanligste samlivsformen for par med lav økonomisk og sosial status, har barn i denne gruppen størst risiko for å oppleve fattigdom, hevdet forskerne.

 

Det er også i denne kategorien foreldrene oftest ender i strid med hverandre etter et brudd, samtidig som de oftere flytter lengre fra hverandre enn mer ressurssterke eller gifte par i samme situasjon.

 

Resultatet blir helt systematisk at det inngås færre avtaler om felles foreldreansvar og delt samvær i denne gruppen.

 

Samboerskapet svekker også systematisk faderskapet, slik at fedrene ofte blir en helt fraværende ressurs, uten samvær med barna, fortalte Jensen.

 

I dag bor 275.000 barn i Norge sammen med bare en av sine foreldre.

[Anonym bruker]

Ja ja det der er da ikke noe nytt? det der er da noe de aller fleste av oss allerde vet.

 

 

[Anonym bruker]

Er selv samboer på snørrogførtiende året og vi selv syns ikke det er lavstatus, og det er det som betyr noe for oss.Ellers så var det gammelt nytt ja!

[Anonym bruker]

Tja..En av grunnene til at jeg vil bli gift er fordi jeg ville følt meg mye tryggere. Ser og hører ofte samboere som ganske lett flytter fra hverandre hvis de får litt motgang. Er man gift vil jeg tro at man prøver hardere før en eventuell skillsmisse. Jeg vet at min samboer stiller opp 100% hvis det en gang skulle bli slutt, men jeg vil likevel gifte meg for det er noe med den tryggheten:)

[Anonym bruker]

jeg stoler ikke fem flate øre på hva norske sosialforskere sier sånn generelt, og dette synes jeg er sånn ca like dumt som mye annet disse forskerene kommer med.

 

 

Jeg er samboer, vært sammen med samboeren min i 7 år, vært samboere i 5. Vi er da vitterlig like gode som gifte. Jeg tjener forøvrig mest. VI vurderer å gifte oss snart, men det er fordi vi har felles gjeld i hus, og hvis en av oss dør er det lettest når vi er gift pga halvering av gjeld osv, vi kan skrive kontrakt/samboereklæring også, men er lettere å gifte seg, ikke noe særlig papirarbeid.

 

Vi er trygge i forholdet vårt, vi jobber alltid for å ha det harmonisk sammen og respekt og samarbeid er stikkord i vårt forhold.

 

Vi kommer ikke til å få noe anderledes forhold fordi vi gifter oss, og et bryllupp vil ikke automatisk gjøre et fohold bedre! Det er ikke slik at et dokument som sier en er rette ektefolk er vidunermedisin for dårlige forhold. Det er folk med dårlig samarbeid og liten respekt som skaper dårlig forhold, ikke statusen til forholdet.

[Anonym bruker]

ok

 

jeg var gift, fikk to barn... og ble skilt...(etter kort tid da jeg oppdaget hans alkoholproblem... han klarte å skjule det meget godt mens vi bare var sammen og forlovet)

 

Nå har jeg vært samboer over lengere tid med en ny mann, fått to ny barn. Jeg ser at mine to yngste barn har en mye bedre forutsetning for å ha kontakt med sin far enn mine eldtste barn. (som pr idag ikke har noe kontakt med far.. da han er uten bopell og ikke gidder å ringe ungene sine en gang)

 

Så det er fint med slike undersøkelser.. men for oss stemmer ikke den.

[Anonym bruker]

Det viktigset er vel ikke å være gift men ha et stabilt forhold? Jeg tror at problemt er at mange går inn i nye samboerskap/ekteskap for fort går inn imens alt er rosenrødt og værdagen er så langt vekke at den ikke eksisterer. Mange i dag er veldig egoistiske og egenrådige og gir ikke kompromisser. Når to av den sorten lever sammen er det dømt til å misslykkes.

[Anonym bruker]

He he, er så morsomt når folk lar seg fornærme av statistikk! Man trenger vel ikke stole på eller la være å stole på forskning som viser en vanlig årsakssammenheng! Det betyr jo virkelig ikke at alle enkelttilfeller er like. Jeg er samboer med høy utdannelse hos begge, dyrt hus, stabil livssituasjon og bøtter med penger. Jeg har også harryhandlet selv om jeg ikke er ung, røyker eller stemmer FrP, men jeg lar meg ikke opprøre når avisene skriver at nevnte kategori er overrepresentert

[Anonym bruker]

Jeg har holdningen at det og få barn sammen er en sterkere grunn til o gprøve og bevare forholdet enn ekteskap er.

 

Da vi begynte og snakke om barn var det med en god del alvor og masse planlegging, beregnign av penger inn/ut og hvordan vi så på fremtiden..Var det mulig og kombinere våre fremtidsplaner, drømmer og ønsker osv..Vi far helt og fullt enig om at barn var et mye mer seriøst skritt og ta en et giftemål.

 

Nå skal vi endelig gifte oss. Mye fordi vi ikke greier og få ned en skikkelig samboerkontrakt, de få gangene vi har prøvd, har den blitt mer ellermindre forkastet av de som skal signere for oss...Og en del fordi han har et beskyttet etternavn, og som "bare samboer" kan jeg ikke få navnet med mindre alle med det etternavn samtykker, ved ekteskap går det derimot greit. Og barna ønsker (særlig eldste) synes det hadde vært veldig stas og være "ordentlig familie" på papiret også) Også er den enda noen fordeler med ekteskap i forhold til arv, overdragelse eiendom, barna ved dødsfall osv osv...Men disse blir bare mindre og mindre viktig....Da lovverket stadig endres mot 100% likestilling samboere/ektefeller.

[Anonym bruker]

Hos oss hadde ekteskap ikke gjort noe forskjell. Han hadde gjort som han gjorde likevel. Og han hadde heller ikke hatt samvær, selv om vi hadde vært gift og skilt. Han har meget god inntekt, så det er ikke fattigdom som lager han slik.

 

Min søster har vært samboer i åresvis, og samboeren hennes vil ikke gifte seg pga overbevisning. Men de kommer nok til å holde sammen til døden skiller dem uansett.

 

Dette var bare to eksempel. Men jeg har sett så mange skillsmisser som inkluderer barn, at det blir omtrent likt om likt med de som bare er samboere hva brudd angår, selv med barn involvert.

 

At mangel på penger skaper konflikter, er jo ingen bombe......

 

I dag er det ingen forskjell på samboere og gifte hva foreldreansvar angår. Det blir automatisk delt i begge tilfeller, så her har ikke ekteskapet noen enestående status lenger.

 

Og for å si det sånn - ekteskap eller ikke, avgjør ikke personligheten til en far. Enten vil han stille opp, eller så gidder han bare ikke...... Her finnes det også eksempler i fleng på begge typer, skilt eller bare samlivsbrudd..

[Anonym bruker]

Det er jo mye lettere å prøve å trekke seg ut av forholdet i tunge tider, når man er samboere, fremfor å være gift. Merker det godt her i hjemmet, møter vi en kneike, så kan en av oss lettere "fantasere" og halvveis gjennomføre et brudd. Ikke at det skjer ofte, men vi har jo våre tider.

Dette er en av grunnene til at jeg gjerne vil at vi skal gifte oss, det er tryggere, man jobber mer med et ekteskap, enn med et samboerskap. Er hvertfall slik det ser ut her. Også under min oppvekst, de av vennene mine som hadde foreldre som "bare" var samboere, de opplevde lettere brudd. Mine foreldre slet, men de prøvde hardt i 9 år, før de ble enige om skilsmisse.