Er DU en tviler?

[Anonym bruker]

Er du en tviler? Har du lyst til å tro, men synes det av og til kan være vanskelig? Hender det at du tenker at hele greia med Gud og Jesus, synd og nåde, himmel og helvete bikker litt over? Det blir for mye til at du kan svelge det?

 

Du er i godt selskap.

Ta disiplene for eksempel. Helt i slutten av Matteus evangeliet finnes det tre ord som både irriterer og forundrer meg. Disse gutta hadde gått med Jesus i tre år. De hadde hørt ham undervise og prate og prate om alt det han hadde på hjertet. Det stod altså ikke på kunnskapen. Ikke på opplevelsene heller. De hadde sett Jesus gå på vannet, helbrede syke, lese tanker, drive ut demoner og vekke opp døde. Han hadde til og med lært dem hvordan de kunne gjøre det samme! Helt til slutt stod han opp fra de døde, og viste seg for dem flere ganger.

 

 

Så er det tid for avskjed, - tid for tårer, våte lommetørkler, svette mannshender som omfavner hverandre, festtalene er forberedt, de fine avskjedsord ligger klare på leppene. De venter bare på Jesus, og vi lar Matteus fortelle videre: "Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham; MEN NOEN TVILTE."

 

Hva i alle glade profeters navn er dette??! De hadde hørt alt, de hadde sett alt, og så er det noen grøthoder som fremdeles ikke har fatta poenget! Det er like før Jesus skal overlate dem det store oppdraget å fortelle hele verden om hva de har sett og hørt, og så sitter det noen supertregiser og tviler!

 

Det rare er at Matteus tar det med i fortellingen sin. Han skriver noen år etter at det har skjedd. Disiplene er viktige ledere for den nye religionen som har dannet seg, og da tar det seg ikke ut at de drev og tvilte de siste minuttene de var sammen med Jesus. Det hadde vært mer passende å droppe de tre ekle ordene. Skulle man tro. Men det virker ikke som Matteus ser på tvilen som en trussel. Han tar den med. Den hører med.

 

Ta meg for eksempel. Jeg har lest haugevis med bøker om hvorfor Jesus og kristendommen er det man skal holde seg til. Jeg har studert teologi i fem år, lest en god del i Bibelen. Det står ikke på kunnskapen. Ikke på opplevelsene heller. Jeg har ikke gått på vannet eller vekket opp noen døde, men jeg har hatt flere sterke gudsopplevelser; jeg har sett helbredelser og totalt forvandlede mennesker, jeg har kjent Den Hellige Ånd på kroppen, og følt Guds nærvær i glede og i sorg. Likevel er jeg periodevis på tviler'n. Jeg skulle ønske jeg slapp, det er slitsomt å tvile når man har lyst til å tro. Da er det befriende å vite at jeg er i godt selskap. Jeg har tross alt opplevde mindre og kjenner mindre til Jesus enn de som gikk "live" med ham i tre år.

 

Jesus søkte ikke etter fanatikere. De med skylapper for øynene og hard, kald overbevisning. Han likte at folk stilte ham spørsmål. Gud sin kjærlighet til deg er større enn tvilen din. De fleste trosheltene i Bibelen hadde perioder hvor de slet med tvil. For en god del kristne er det en normal del av kristenlivet, og kan gi en dypere og mer moden tro.

 

Nå finnes det en god del som dyrker tvilen mer enn troen fordi de synes det er intolerant å være overbevist om noe. Det er en helt annen greie. Når man stiller et spørsmål, må man våge å komme fram til et svar. Ellers grenser det mot feighet. Tør å stå for noe! En berømt forfatter sier det slik: "Å velge tvilen som livsfilosofi er som å velge urørligheten som transportmiddel."

 

Andre bruker tvilen som en rettferdiggjørelse av egen synd. De synes kanskje det er fint at Jesus er glad i dem og at han stod opp fra de døde og sånn, men vil helst bestemme over livet sitt selv og plukke det fra kristendommen som passer dem. Det viser mangel på overgivelse og liten villighet til å følge Jesus også på de områder hvor det har sin pris.

 

Tvilen er ikke noe vi skal dyrke eller gjemme oss bak. Tvilen trenger vi å snakke om, med Gud og med venner. I noen kristne miljøer er det nesten tabu å snakke om tvil, mens andre lovpriser tvilen mer enn troen. Begge deler er like fjernt. Jesus ber oss søke en sterk tro, men han er ikke redd for spørsmålene og tvilen.

 

[Anonym bruker]

Forventer du at noen skal lese alt det der?

[Anonym bruker]

Jeg leste kun det første, skummet igjennom det nederste, og jeg har lest helt samme greia før. Jeg er kristen, men religion er det verste jeg vet. Tro holder, man trenger ikke vite til punkt og prikke hva som står i bibelen. Den er også så filtrert, sila ut og redigert av korrupte prester opp igjennom tidene, alt det som står i bibilen skal tas med en klype salt. Det trengs ikke en femininst til for å se at bibelen er noe av det mest manssjovenistiske som noengang er skrevet.

 

Jeg er kristen i handling, og ikke i ord. Jeg har ingen behov for å preke om hvor fantastisk Gud er for andre, det vil ikke få noen mer interessert i å tro, det er slitsomt.

[Anonym bruker]

Jeg håper veldig jeg aldri blir sittende ved siden av deg på en oversjøisk flyvning..

[Anonym bruker]

Nei! Jeg tviler ikke ett sekund på vitenskapen! Bli gjerne i saueflokken din, og ikke plag oss andre med dette gnålet!