Lisboatraktaten!

[Anonym bruker]

EØS og EU er to sider av samme sak. På tross av to folkeavstemninger er Norge mer med i EU i dag enn det som ble avvist i 1994. EUs utvikling mot en føderal statsdannelse med en grunnlovsfestet markedsliberalisme, burde være den store saken i valgkampen.

 

Høyre har alltid være klare tilhengere at norsk medlemskap i EU. For et par år siden uttalte daværende leder av Høyres EU-utvalg, Julie Christensen, at det ikke var aktuelt for Høyre å gå inn for norsk deltakelse i et føderalt EU. Nå er det muligheter for at EUs føderale grunnlov, også kalt Lisboa-traktaten, er på plass fra 1. januar 2010. Hva gjør Høyre i en slik situasjon?

 

Fremskrittspartiet er det mest markedsliberale partiet, men mener at EU-saken skal avgjøres i en folkeavstemning. Frp var for EU på tidlig 90-tall, men har etterhvert fått et klart flertall med velgere som er imot. Det er oppstått et misforhold mellom partiledelse og velgere, som ville skadet oppslutningen om det kom frem. Mener Frp at Norge må bli en delstat i det føderale EU, for å sikre en markedsliberalistisk politikk i all fremtid?

 

Arbeiderpartiet har alltid vært splittet og derfor forsøkt å holde EU-saken ute av valgkampene. Lederskapet i Ap er for EU og mener at markedsstyre er bedre enn folkestyre. De avviser at EU har jobbet mot et føderalt Europa i alle år og nekter å tro at dette vil være virkelighet om noen måneder. Hvordan kan de ha en mening om det føderale EU, når de avslører at de ikke vet hva som skjer?

 

Kristelig Folkeparti er for en EØS-avtale som i dag omfatter mye mer enn det EU-medlemskapet de sa nei til i 1994. Partiet hadde engang en mann som advarte mot en slik strategi: Harald Synnes, som avsluttet sin politiske karriere fordi han ikke ville gå på akkord med sine holdninger til folkestyre og velferdssamfunnet. Det er fortsatt mulig for Krf å rette opp sin største politiske tabbe gjennom historien.

 

Venstre er et markedsliberalt parti og er naturlig for det føderale EU. Men tør de si det i klartekst til velgerne?

 

For SVs lederskap er regjeringsposisjon viktigere enn politiske standpunkter og partiet svelger alt i EØS-avtalen. SV er tilsynelatende imot EU, men på landsmøtet før forrige valg ble det vedtatt å stemme for EU-medlemskap ved et flertall på 50,1% i en eventuell folkeavstemning. Ved SV er ikke til å stole på i EU-saken.

 

Senterpartiet har alltid vært konsekvent mot EU og EØS-avtalen. Sp vil avvise norsk deltakelse i det føderale EU, men partiet er pragmatisk. Deltakelse i den ”rød-grønne” regjeringen betyr at de aksepterer EØS-avtalen og en tilpasning til EUs politikk på alle områder. Når vil de ta et oppgjør med EU-tilpasningen og kreve oppsigelse av EØS-avtalen?

 

De partier som i dag ikke er representert på Stortinget, men som stiller liste i alle fylker, er mest å stole på i EU-spørsmålet. Det er Kystpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Alle disse har et klart standpunkt mot EU og EØS-avtalen.

 

De spørsmål Nei til EU har stilt stortingskandidatene, er i realiteten gått ut på dato. Det er ikke lenger snakk om medlemskap i en traktatfestet organisasjon, men i et føderalt EU, der markedsliberalismen er grunnlovsfestet.

[Anonym bruker]

For så vidt en relativt grei oppsumering, men var det noe spørsmål eller noe du ønsket andres meninger om?

[Anonym bruker]

Så informativ du er da. Znork