Er religiøse mennesker en smule psykotisk?

[Anonym bruker]

En tanke jeg har fundert litt over idet siste...

Mange religiøse mennesker påstår at de både ser og hører overnaturlige krefter.

Kan det sammenlignes med å være en smule psykotisk?

 

Hva mener dere??

 

 

[Anonym bruker]

psykotisk, gal, osv osv. bare se på siste uttalelsene fra mullah og ikke troende og hva man kan gjøre med dem. HALLO!!!! Religion var en god ide som folk trodde litt for mye på og nå dreper folk på grunn av den. Det er å forblir grusommt.

[Anonym bruker]

Det blir feil at en forsvinnende liten andel av verdens befolkning (ateistene), skal tro at det overveldende flertallet er sinnssyke.

 

Hvis alle religiøse virkelig var sinnssyke, skal jeg si deg at hverdagen ikke ville vært lett for dere ateister!

[Tante Blås Squaw]

Man trenger ikke være det minste religiøs for å "se" )

 

Psykotiske trekk er heller intet krav for å joine trossamfunn.

 

 

NEXT!

[Anonym bruker]

En vrangforestilling du er alene om er en psykose - en vrangforestilling du deler med mange er en religion!

[Anonym bruker]

Hehe... bra sagt!!

 

Men nå er det jo mange talere og predikanter som mener de har sett både det ene og det andre... Er de da psykotiske mens de religiøse som ikke har opplevd noen slike "overnaturlige fenomener" men kun har en indre overbevisning ikke er det??

 

Hilsen HI!

[Anonym bruker]

Religion eller realitetsbrist, tro eller vrangforestillinger. Kan man stille en diagnose når det kommer til et trosspørsmål?

 

Erfaringer har vist at pasienter med et sterkt gudsbilde kan holde seg oppegående ved å ”legge alt i Guds hender”. De kan til og med komme sterkere ut enn andre pasienter, mest trolig grunnet ”at livet har en mening” og at en ”Gud” er hevet over pasientens psykose.

Imidlertid kan mange pasienter befinne seg i en innesluttet verden hvor Gud eller andre suprahumane krefter spiller en vesentlig rolle. Denne ”tilstanden” kan fort lede til isolasjon og vanskeligheter for behandlere og miljøet generelt rundt pasienten. Ulike oppfatninger og livssyn kan gjøre kommunikasjonen vanskelig mellom terapeut og pasient.

 

For hva er tro og hva er psykose, eller realitetsbrist? Kan man dømme et menneske som tror at han/hun for eksempel ser engler?

 

Har en psykiater noen gang sett en engel? Hvis svaret er nei, -bør man da irettesette et menneske som ser engler hele tiden?

 

Religion er en brannfakkel. Den kan bety liv og død. Den kan bety krig og fred mellom nasjoner. Den kan også gi deg et tre måneders opphold på et psykiatrisk sykehus. Den er verken sann eller usann, riktig eller gal. Den er subjektiv. Den er deg og ditt tankeunivers.

 

Religion er relativ og er derfor ikke konstant.

 

Men tilbake til det psykiatriske sykehuset og en pasient A som har en såkalt religiøs psykose. Hvordan oppfører vedkommende seg? Og hvorfor?

 

Kanskje pasienten snakker med ”andre krefter”, og gjør merkelige ritualer, kanskje faster. Kanskje han hører stemmer som han tror er hellige og som sier hva han skal gjøre, for eksempel skade seg med et glass, eller nekte å ta medisiner? Kanskje en psykiater, eller et helt samfunn, finner dette unormalt og kaller oppførselen som en vrangforestilling og med dette erklærer personen syk?

 

Når vi snakker om religion snakker vi også om verdenshistorie. Jeg tror jeg må begrense meg til en pasient, A, som er innlagt grunnet ”religiøs psykose”. Han tror at hans Gud snakker kun til ham og befaler ham hva han skal gjøre.

 

Det var i oktober. En gatevandrer har hørt Guds stemme som leder ham til en elv. Gud sier at han skal døpe seg med klærne på. Det er iskaldt i vannet. Men Guds stemme er så vakker og voldsom, at gatevandreren går ut i elven og døper seg. En måned senere er han innlagt.

 

hilsen mannen til HI

 

 

tror jeg.....

[Anonym bruker]

Haha... ja du er nok mannen min fortsatt så vidt jeg vet...hehe

 

Hilsen HI

[Anonym bruker]

Et eksempel på sykdom, er den såkalte "Jerusalem-syken" som rammer en del av turistene/pilgrimene som kommer til Jerusalem.

[Anonym bruker]

Må ærlig innrømme at undertegnede begynner å bli overbevist om at den eneste grunnen til at ikke alle troende her inne på livssyn ennå ikke er innlagte, skyldes ene og alene underkapasiteten på norske psykiatriske sykehus!

For en innbarka ateist som meg selv, som i tillegg er noe interessert i psykiatri, så er det jo ganske så underholdende og lærerikt å sitte her og lese uttalelser, refleksjoner rundt og tolkninger av det ene bibelverset etter det andre. Men det er skremmende å vite at så mange mennesker går tilsynelatende normale omkring og tror, føler, kjenner, og snakker med noe som ikke finnes!

Nå er det jo noen som vil si at ingen er så troende som ateister med sin bombastiske tro på intet, men takke meg til ;-)

Noe av det mest skremmende, men samtidig latterlige, er vel disse Jehovas vitner, som med jevne mellomrom klatrer opp på diverse høyder og venter på endeliktet! Dere har rimelig laaaang læringskurve...... For ikke å snakke om hvordan dere behandler familiemedlemmer som finner seg bedre ting å gjøre enn og vente sammen med dere!

Kjære alle sammen, hvorfor har dere så stort behov for å ha denne troen i livene deres. Er det i mangel på annet innhold? Jeg kan forsikre dere om at det helt fint

Men hvem vet hva fremtiden bringer ?

[Anonym bruker]

ja, stort sett vil jeg si det. Jobber innen feltet, og det er som regel snakk om pykoser.