Kan man melde seg som fosterforelder som singel alenemor?

[Anonym bruker]

Bare lurer. Har kapasitet til å ta meg av en unge til, og vet det er mangel ppå fosterforeldre ihvertfall her i kommunen og i nabokommuner. Har en 8-halv4 jobb med god lønn, ingen overtid og ingen jobb med hjem. Mine barn gjør det godt på skolen og i barnehagen når det gjelder utvikling, og er fulgt opp på aktiviteter ol.

 

Noen som vet?

[Anonym bruker]

Man kan jo adoptere som aleneforsørger, så hvorfor ikke være fosterfamilie? Selvfølgelig stiller nok par sterkere, og kanskje om du har små barn så får du muligens beskjed om at du burde vente noen år, men utover det ser ihvertfall ikke jeg problemet... Hør med bvtj. i kommunen?

[Anonym bruker]

Hva med å begynne som besøkshjem? Enten gjennom fosterhjemstjenesten eller barnevernet. Er alenemor selv og besøkshjem:)

 

Ellers syns jeg bare du skal ringe fosterhjemstjenesten å høre i morgen. Husk på at barnet du "mottar" kan ha store behov så det kan gå utover dine egne barn siden du er alene og må fordele deg over flere.

[Anonym bruker]

Har det noe å si at jeg har mine barn 24/7? Når det gjelder alder, så er det et skolebarn og et snart skolebarn, så ingen små babyer i huset Takk for alle tips. Skal høre med kommunen imorgen.

 

HI

[Anonym bruker]

Du har kapasitet nok til å ta deg av en unge av samme type som dine egne, men det er stor sjanse for at et fosterbarn vil bli helt annerledes, og rett og slett vil kreve to foreldre. (jeg jobber ikke i det offentlige, men har forstått at det er slik).

[Anonym bruker]

Nei, tror det har lite å si at du har barna 24/7, barna som er i fosterhjem har jo som oftest en avlastningsordning hos en annen familie igjen. Derimot syns jeg du bør tenke deg godt om. Selv sa jeg nei til å være besøkshjem i fosterhjemstjenesten men heller gjennom barnevernet. Der var det f.eks andre alenemødre som trengte avlastning. I fosterhjemstjenesten er ofte barna eldre da omsorgsovertagelse ikke er gjort i en fei, samt at barna ofte er preget. Etter en samtale hvor jeg fikk høre om det som kunne være negativt innså jeg mine begrensninger. Og dette grunnet ene og alene i at jeg er alene og ikke kan la mitt eget barn komme i andre rekke.

 

Nå skal jeg begynne som besøkshjem for et nytt barn snart. Det forrige trengte ikke lenger. Jeg stortrives med det men syns hver tredje helg er nok. Mitt eget barn har lange dager i bhg mens jeg har lange dager på jobb så barnet mitt trenger også meg alene nå og da.

[Anonym bruker]

Lurer på det samme. Er i nesten samme situasjon som deg, bare at jeg har en smårolling her hjemme som enda ikke går. Om noen år vil jeg vurdere å bli besøkshjem om det ser ut til at jeg har kapasitet til det. Tror min kommune også har mangel på forsterhjem da mange barn blir sendt til andre kommuner rundt om i fylket.

 

[Anonym bruker]

De har jo hatt en kampanje for noe siden "god nok" der det blir lagt vakt på at de er interessert i alle familietyper, enslige, hetroer, homoer, innvandrere osv.

 

Så det skader jo ikke å høre - og som det blir sagt her kan det jo hende at noen trenger et avlastningshjem/besøkshjem...

[Anonym bruker]

Hei:)

 

Det er ingenting i veien for å bli enslig fostermor. Ta kontakt med nærmeste fosterhjemskontor. Info finner du her http://www.fosterhjem.no/

 

Fosterhjemstjenesten gjør sitt beste for å finne et barn som passer inn i din familie. Du kan selv komme med "kriterier" til barnet. Desverre er det så mange barn som trenger fosterhjem, så sannsynligheten for at du får alle "kriteriene" dine oppfulgt er stor. Det tar kanskje bare litt lenger tid.

 

Hilsen fostermor

[Anonym bruker]

Ikke noe problem =) Vi gikk på PRIDE kurs sammen med flere som var enslige. Man bør være "stabilt singel" altså, han en stabil livsform.

 

Anbefaler de som vurderer å bli fosterforeldre til å melde seg på kurset, så får man god innsikt i hva det vil si å være fosterforeldre. PRIDE er en prosess for å finne ut om man er egnet, og om man kan bli godkjent.

[Anonym bruker]

Hvor får man ta slik kurs i Nord-Norge? Og er det mulig å ta det over nett osv, siden jeg nesten ikke har mulighet til barnevakt (100% med barna og ingen familie). Og hva vil det si "stabil samlivsform", skal man da være singel i noen år, og forplikte seg å ikke finne kjæreste/samboer mens man er fosterforelder?

 

HI

[Anonym bruker]

Sjekk fosterhjem.no der finner du ditt nærmeste kontor.

 

Pride kurset går over flere helger med overnattinger. I tillegg får du mange hjemme besøk av pridelederene. Du skal og skrive en livsbok.

 

Hvis du ikke har noen som kan avlaste deg nå, så vet jeg ikke om jeg ville blitt fostermor. Det kan være utrolig krevende og da er det greit å kunne få seg noen pust i hverdagen...

 

Stabil livsform betyr at man skal være stabil:) Dvs er du singel så er du singel. Du kan ikke dra inn en ny mann i hytt og pine. Og du må ta ekstra hensyn til barnet før du introduserer en ny mann:)

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg er alenemor, og har et barn med handikap i tillegg til et annet barn. Jeg har pga dette vært singel i mange år, fordi det har krevd så enormt mye av meg. Og det er litt det jeg tenker på når jeg nå råder deg.

 

Mange(de fleste) barn som trenger fosterhjem, har en ballast som gjør at de krever mer enn "vanlige" barn. Og det er virkelig krevende, og noe helt annet enn friske barn uten vansker eller ballast. Du mister mye av ditt eget sosiale liv og overskudd, nettopp fordi barna krever deg.

 

Det jeg ville gjort, om jeg var deg, er å melde deg som besøkshjem gjennom barnevernet. Mindre krav, du trenger ikke PRIDE-kurs, og du får prøve deg med det å ha andres barn i hus. Du skal tenke på dine egne barn, også her. Et fosterhjemsbarn kan kreve mer enn barna dine takler, selv om de prøver å matche.

 

Jeg har besøkshjem til mine, fordi jeg er helt alene med dem. De har hver sin familie, fordi det blir for mye for andre å ha begge samtidig. Vi har også hatt flere besøkshjem gjennom årene. Yngste sitt hjem er nå en alenemor, så det går hvertfall

 

Så kan du heller tenke fosterhjem senere, når du har fått prøve deg. Jeg vet det kan se lett ut å ha et barn til, men om dine ikke har noen problemer, så kan du lett gå på en smell ved å ta inn fosterbarn.

 

Lykke til, og jeg syns du er tøff som tenker tanken på å ville hjelpe andre

[Anonym bruker]

Takk for svar, anonym 09:03. Jeg får nok avlastning fra kommunen hvis jeg får et fosterbarn, det er fast praksis i kommunen. Grunn til at jeg ikke får avlastning nå, er at barnevernet anser at jeg er for ressurssterk til å få det, siden ting fungerer 100% i hverdagen slik de er nå.

 

Skjønte det med stabil livsform nå, men det er vel ikke slik at jeg må avskrive alle muligheter for å finne noen om noen år hvis jeg tar inn et barn til? Å få seg noen ny mann er ikke aktuelt slik det er nå, og blir nok ikke aktuelt på veldig mange år. Er det slik at jeg bare må ta ekstra hensyn til barna ved evt introduksjon av ny mann?

 

HI

[Anonym bruker]

Takk, anonym 09:16. Har også tenkt på det med besøkshjem først for å se hvordan det er. Jeg kjenner også mine begrensninger, hadde aldri klart å ha f eks multihandikappet fosterbarn/besøksbarn nettopp fordi jeg er alene og ikke føler meg trygg på å håndtere et barn som krever ekstremt mye. Et par av vennene til eldste har imidlertid hatt diagnoser som ADHD og aspergers, og disse barna lekte nesten bare med mitt eldste barn siden h*n var inkluderende overfor dem og tok hensyn. Jeg synes det var ganske greit å håndtere disse barna flere timer i strek flere dager i uka da jeg har ganske klare grenser og er en rolig person.

 

Når det gjelder sosialt liv, så tror jeg ikke at jeg mister så mye, for jeg har det egentlig ikke i utgangspunktet, siden jeg ikke kommer meg ut noe sted etter barnas leggetid.

 

HI

[Anonym bruker]

0903 her:)

 

Det er kommunen barnet kommer fra som bestemmer om du får avlastning eller ikke. Ikke den kommunen du hører til:)

Vi ble lovet avlastning da vi ble fosterforeldre. Det var en nødvendighet for at vi skulle holde ut i lengden. To måneder etter at kontrakten var skrevet, trakk de seg fra det..... Så her sitter vi uten avlastning og det er veldig krevende. Viste det kom til å bli krevende, men trodde aldri det var barnevernet vi måtte kjempe mest mot...

 

Du må bare ta mer hensyn når du introduserer en ny mann. At du er sikker på at forholdet er stabilt før du introduserer han for barnet. Slik at de slipper å forholde seg til nye menn hele tiden

[Anonym bruker]

0903 igjen..

Det er det samme med stabil økonomi. Ingen som krever at du skal være rik. Men de krever at barnet får sitt eget rom og at du har stabil nok økonomi til å klare et barn til.

[Anonym bruker]

9:16 her igjen.

 

Det er nettopp blant de diagnosene mitt barn er..... Og det er tøffere enn mange tror ved bare å ha møtt barnet. Det er meget krevende. Det er derfor jeg "advarer" deg her. Det kan se så lett ut med slike diagnoser når du bare møter barnet et par timer her og der, og ikke har ansvaret.

[Anonym bruker]

Tusen takk for enda et svar, anonym 09:28. Kanskje lurt av meg å prate med kommunen og høre hva de synes hadde vært det mest optimale?

 

HI

[Anonym bruker]

Du kan ikke regne med å få avlastning til dine egne barn om du klarer ta til eg et forsterbarn.

Videre bør du tenke nøye over situasjonen. Har selv vært på PRIDE-kurs men innså mine begrensnigner som alenemor. Som regel er barna en får til seg skolebarn og de kan ha store ballaster. At barna stikker av i begynnelsen er f.eks ikke uvanlig.(Vet det ikke skjer alle, men vi fikk vite at dette var noe som skjer relativt ofte). Om du har null mulighet til avlastning av dine barn, hvordan løser du da en slik situasjon?

[Gjest ->>-]

Det er absolutt mulig å godkjennes som fosterforelder selv om man er enslig og har egne barn. Men med to (?) relativt små barn selv og ingen avlastning, er det ikke veldig sannsynlig at du vil få en plassering. Det er ikke egentlig så voldsomt sannsynlig at du vil ønske å bli fosterforelder etter et PRIDE-kurs heller, tror jeg - men det er jo bare å melde seg på og begynne prosessen.

 

Besøkshjem kan jo være et greit alternativ inntil egne barn er større, sånn om du ønsker å bidra og være en positiv voksen for et ekstra barn.

[Anonym bruker]

Takk for flere svar. Da jeg nevnte avlastning, mente jeg avlastning med fosterbarnet, noe som er relativt vanlig hvis barnet har problemer (noe de fleste fosterbarn har). Når det gjelder barn i alderen fra 0 til 3 år, så er det vel ganske uvanlig at de stikker av eller blir utrygge på fosterforelderen på samme måte som et større barn. Jeg får uansett ikke lov å ta til meg et barn som er ELDRE enn min yngste, etter det jeg har hørt og lest.

 

Etter det folk har skrevet her vurderer jeg å snakke med kommunen om å være besøkshjem, da jeg vet at flere i kommunen trenger denne ordningen og ikke får den.

 

HI

[Anonym bruker]

0903 igjen:)

 

Det er ingenting i veien for å ta i mot barn som er eldre enn dine egne barn. Med mindre du er veldig ung og det vil bli unaturlig. At du som feks 24 åring skal ta deg av en 17 åring.

Det de legger opp til er at fosterbarna ikke bør være på samme alder som dine egne barn.

 

Vi tok i mot en gutt på 3 år. Han hadde vært i beredskapshjem lenge. Og, da trodde jeg, at han ikke skulle være så skadet av oppveksten fra foreldrene. Men der tok jeg grundig feil... Tilknytningskadene starter når de er få dager gamle.. På et pride kurs får du tid til å tenke gjennom hvilken aldersgruppe som passer for deg:)

Vil si som andre før meg at du kanskje bør starte som besøkshjem:) Er mange som trenger hjelp der og:)

 

Lykke til:)