smerter i magen uke 28

[~ Kali ~]

Vet ikke om det er noe å legge seg opp i, men våknet med menslignende smerter i magen i dag. Har også hatt det utover dagen, og de sitter i litt enda. Kjenner det mest når jeg ligger, men også litt når jeg sitter. De er ikke konstante heller, er noen små pauser innimellom der jeg tenker: "yes! endelig har det gitt seg" men så begynner det igjen litt etterpå :/ var på ultralyd på mandag og da sa de at alt såg bra ut med babyen, han lå med hodet nedover, men de sa ingenting om dette, så jeg antar at det er normalt?

Betyr disse smertene i magen noe? Jeg har gått rundt med en ekkel følelse i flere uker om at han kommer til å bli født for tidlig, men det er nok bare en frykt jeg har. Er ingenting som tyder på at det ligger noe i den følelsen, men man blir jo litt bekymret likevel.

[zassy☆]

Jeg ville ikke nølt med å kontakte jordmor/lege så de kan finne ut om du begynner å få tidlige rier eller lignende. Særlig når du bare er 28 uker på vei. Ville ikke tatt sjansen på å gå hjemme når de kan rekke å gi deg riestoppende og evt lungemodningssprøyte. Nå trenger det jo ikke være noe slikt i det hele tatt, men som jordmoren min sier, det er bedre å ta en ekstra sjekk for sikkerhets skyld. Selv ble jeg innlagt for litt siden med premature rier, trodde jeg bare hadde litt mageknip og kjente også menslignende smerter i mage og rygg, fikk helt sjokk da jeg fikk beskjed om at det var premature rier. Mener ikke skremme deg, men ta en tlf å hør med dem, det skader iallefall ikke

[~ Kali ~]

Hei! Jeg gjorde som du sa og ringte lege. Ble bedt om å komme på sykehuset, der de tok ultralyd av baby og livmor. Alt var som det skulle, heldigvis. Såg ikke ut som han har planer med å komme helt enda Ble sendt videre ned til akuttmottaket etter undersøkelsen av lille prinsen siden smertene fortsatt satt i og hadde blitt sterkere, der ble jeg sjekket av lege og de tok blodprøver. Ble lagt inn til observasjon på kirurgisk avd., men de fant ikke ut hva som forårsaket smertene. Utpå natten ble smertene bedre, og idag har jeg ikke kjent noenting. Sambo var hos meg hele natten siden jeg har litt sykehusangst, og kl 14 idag ble jeg skrevet ut, uten noe svar på hva som forårsaket smertene.

 

Lurer litt på om det bare er jeg som ikke tåler å være gravid, siden jeg hadde slike smerter med førstemann også :/ men da fant de en forklaring 4 mnd etter fødsel.

[zassy☆]

hei så fint at du fikk sjekket det ut! Godt å få vite at alt står fint til, det kan jo dempe uroen litt. Merkelig at de ikke fant ut av smertene da, særlig når du har opplevd det før? Kan det ikke være det samme da? De tok det iallefall alvorlig når de la deg inn og tok prøver, godt å bli tatt på alvor sikkert. Håper det går fint med deg nå

[~ Kali ~]

De sa at sjansene for at det var det samme var ekstremt liten siden det endte i operasjon sist. Da fjernet de galleblæra. Vet fortsatt ikke helt hvorfor, de bruker jo så masse faguttrykk når de snakker om det til meg. Vet at jeg hadde betennelse i bukspyttkjertelen og gallestein hvertfall.

 

Føler meg litt bedre siden jeg vet at prinsen min har det bra men går samtidig rundt med angst for at jeg må gå gjennom det samme smertehelvete en gang til. I forrige svangerskap så ble smertene så intense etterhvert at jeg faktisk besvimte av de, og søvn var noe jeg fikk lite av. Merket heller ikke noe til riene når de kom i uke 39 siden det ikke var noe forandring i smertenivået. Kjente ikke noe forskjell før pressriene dukket opp. Var helt utslitt når fødselen startet og det endte i spontanfødsel som JM kaller det, med vakuum.

[zassy☆]

Såpass ja, hørtes ikke noe særlig ut! Det er vel normalt at du blir redd for at det samme skal skje på nytt når du har vært gjennom slike smerter, kan du ikke snakke med jordmor eller noen på sykehuset om det da? Skulle tro du kan få litt ekstra oppfølging med tanke på sist gang. Men smertene har gått over nå da ? Får håpe du får en lettere fødsel og siste tid denne gangen!!

[~ Kali ~]

Legene på helsesenteret her og det lokale sykehuset er elendige. Så hvis jeg får smerter igjen så vil sambo ha meg til Haukeland i Bergen istedet for han stoler mer på legene der. Hadde litt smerter i går, men de kom bare hvis jeg beveget meg(lente meg fremover eller snudde meg i sengen) så det har blitt bedre. Kjenner de sitter litt i enda, så jeg unngår å bevege meg mest mulig. Det gjør også ganske vondt når babyen sparker på enkelte områder, så jeg håper han er litt rolig de neste dagene selv om sjansen er ganske liten for det. Han er blitt skikkelig turbo den siste uken og sparker faktisk så hardt at sambo kjenner sparkene ganske tydelig når jeg ligger inntil han