Kunne du gått på date med en lubben mann? Og hvilken fasong har du selv?

[Anonym bruker]

Jeg har normal bmi, men har flesk på mage, rumpe og lår, og mye cellulitter. Har ikke selvtillit i forhold til kroppen min, og føler meg nok best sammen med en mann som ikke er perfekt. Samtidig tenner jeg ikke på lubne menn. Vanskelig!!

 

Nå høres jeg helt overfladisk ut, men jeg har altså vær sammen med en lubben mann i årevis. Og jeg tror ikke jeg klarer det igjen.

 

Så er spørsmålet: bør jeg takke ja eller nei til et møte med en mann som virker eldig hyggelig, men som er litt rund..?

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke hatt motforestillinger mot å date en lubben mann, men dum mann derimot hadde jeg ikke klart, uansett hvor snill og pen han hadde vært.

[Tante Blås Squaw]

Hva har du å tape på å ta en kaffe med fyren? Du har jo ikke lovt å gifte deg med ham ;o)

 

[Anonym bruker]

Jeg er kjæreste med en godt lubben mann, men vet også hvordan han ser ut uten å være lubben. Har kjent han lenge, men det er først siste månedene vi har vært sammen

 

For meg er det han som person jeg er glad i og tenner på, og ikke så mye utseende. Og jeg foretrekker vanligvis slanke menn uten for definerte muskler. Men kjærligheten faller jo like godt på en lort som på en lilje, så ....

 

Så takk ja, du Det kan gi deg en virkelig positiv overraskelse og opplevelse

[Anonym bruker]

Ja kommer mye ann på personligheten også Hadde han hatt en fin personlighet og utstråling så ja

 

 

[Anonym bruker]

Jeg ligger godt over komfortvekt selv og har funnet ut sen siste tiden at jeg liker menn med litt ekstra bedre enn pipstilkene eller de treningsnarkomane.. Er forelsket i en nå som jeg har kjent lenge og han er ganske perfekt med noen kilo ekstra!!

Men jeg kunne nok ikke datet en som ikke ser utstyret sitt engang,de jeg vil definere som feite.. :/

[Anonym bruker]

Jeg er strl small og kunne godt ha datet en lubben mann. Why not liksom? Er han hyggelig og grei så er det jo muligheter for at kjærlighet kan oppstå.

[Anonym bruker]

åh hjelpes, og her trodde jeg at vi hadde utviklet oss vekk fra utseendefiksering etter fyllte 20 år....

 

En MENNESKE kan være verdens beste livspartner uansett form og fasong! Og selektivt velge vekk menn som er lubne men som har alt anne i boks er ren, skjær idioti. Når jeg var ung, så glante vi etter de kjekkeste gutta, og det var et must å bli kjærste med en av dem, og man fikk creds deretter. Nå som ejg er blitt voksen, har jeg skjønt at en person er så mye mer enn innpakningen! Ja, man skal ha en tenning, men hvis man til enhver tid nekter en selv å se på et menenske som verdt nok pga innpakning, så vil man til slutt gå glipp av mange flotte folk pga ens egen sneversynhet.

 

Min mann er lubben, men helt herlig! Han er sunn og sterk, og han kommer til å leve lenge med mindre noe drastisk skjer. Jeg elsker ham for den han er, både innsiden og utsiden! Hvis man først er så grunn at man ikke kan tenke seg å bli kjent med en mann med litt ekstra rundt magen, så ender man gjerne opp med en mann som tenker det samme, og blir dumpet så fort man får litt babykilo e.l. Da snakker vi modne og reflekterte menensker gitt...

[Anonym bruker]

Jeg er litt (les 15 kg) overvektig selv, men all vekten er jevnt fordelt og jeg er godt trent og fornøyd med meg selv til tross for noen kilo for mye.

Jeg vet at menn synes jeg er sexy (såklart med unntak av de som foretrekker barbiebabes), og jeg har overhodet ingen betenkeligheter med å date en lubben fyr. Eller faktisk også på grensen til tykk. Bare han har sjarm, glimt i øyet, er gentleman og han må for all del ikke være dum eller avstumpet på annen måte.

 

Faktisk er to av de mest bemerkelsesverdig gutta jeg har hatt noe på gang med godt over snittet hva BMI angår.

[Anonym bruker]

For meg kommer det helt an på hvordan mannen er lubben. Hvis han er litt lubben, men likevel har en kropp som viser at han trener eller er i aktivitet - helt greit.

En lubben sofagris - nei, takk! Sistnevnte for meg har alltid virket feminine på meg - og har akkurat forstått hva som kan være grunnen, leste nemlig at østrogen lagres i fett og at det nå måles høyere nivåer av østrogen i menn (spesielt de med en del ekstra kilo) enn noengang før. Østrogen lagres jo i fett.

 

Men en smålubben mann som bruker kroppen sin er helt greit, men ikke de andre for meg, altså. Tror det kommer litt med livsstil inn i bildet også.

 

Men jeg tror imidlertid ikke jeg hadde takket nei til et møte hvis jeg syntes en mann virket veldig hyggelig i utgangspunktet. Det kan jo være en grunn til at han har pådratt seg noen kilo ekstra, og har han tenkt å bli mer aktiv så gjør jo ikke det noe Kan jo være kjempekjekt å begynne å trene eller være aktive sammen!

[Anonym bruker]

min mann er forholdsvis lav (1.70) og "firkantet" han har naturlig grov og stødig byggning med store muskler (uten at han trener i det heletatt) og litt ekstra jamt over.. han er tung, tror han veide 100kg her en dag han gikk oppå.. men han er fast i fisken, ikke en valk, strekkmerke, cellulitt eller annet "snacks".. han er ganske tett, men firkantet, brede skuldre, store armer, smale hodter og fast og fin liten rumpe. haha, det stemmer ikke med hva jeg forestiller meg når en sier en mann på 100kg og 170cm! men han er heit, føler meg veldig feminin med mine 163cm og forholdsvis runde 75kg (+strekkmerker, cellulitter og myk mage, rumpe og lår.. og en del muskler da) han er grov og mannete, jeg føler meg veldig trygg!

 

som ei over her, så er jeg ikke så stor fan av pipstilker eller trenings/mat friker.. det blir enten litt for lite mann, eller for mye fokus på kropp i forhold til hva jeg deffinerer som en skikkelig mann!

[Anonym bruker]

Jeg er feit selv, men datet en feit mann for noen mnder siden. I begynnelsen tenkte jeg at utseende ikke hadde noe å si, han var jo morsom og snill og alt det der. Men når vi ble sammen kom sannheten fram. Han holdt ikke på å slanke seg som han først påsto, han spiste ved hver lille mulighet han hadde. Til og med etter sex måtte han stå opp å spise brødskiver med HaPå. Han hadde søppelbøtte på rommet hvor det stadig vekk lå 200-grams sjokoladepapir i søpla osv. Det ble til slutt helt motbydelig for med og jeg mistet totalt matlysten av å tilbringe tid sammen med han. Min erfaring er at det ikke fungerer for meg å være sammen med en fyr som har et så skrudd forhold til mat og jeg kjenner jeg blir irritert bare av å tenke på han.

[Anonym bruker]

Jeg personlig kunne ikke tenkt meg å date en lubben mann. Er ikke min smak, tenner ikke akkurat på det.

 

Selv er jeg slank og ser over gjennomsnittet bra ut. Høres sikkert innbilsk ut nå, men utseendet er jeg heldig å ha med meg. Mannen min har begynt å bli litt rund i kantene, men fra høsten skal han på slankern. Jeg er høygravid, og skal begynne treningen min igjen så fort jeg har mulighet. Føler meg ikke vel med et par ekstra kilo. Og hvorfor skal jeg drive og trene og jobbe med å se bra ut uten at mannen min gjør det?

 

Nå vil noen sikkert se på meg som overflatisk, men det er slik jeg ser på saken. For meg er det ikke KUN det indre som teller. Man skal tenne på det man ser også...

 

Hvorfor ikke gjøre noe med det du er misfornøyd med?

[Anonym bruker]

En på jobb er ganske overvektig. Men veldig sjarmerende og kjekk. Det er maange som sikler etter han, selvom har er overvektig.

For meg har det mye med personlighet og utstråling og gjøre..

 

[Anonym bruker]

Kommer litt an på hvordan han bærer "flesket" da, om han har bra holdning f.eks. Jeg er selv sammen med en sånn passe slank mann, med pene muskler(ikke overdefinerte), 180 høy og rundt 90 kilo, selv om jeg er ganske overvektig selv. Før ham var jeg sammen med en som var omtrent like rund som meg selv, spesielt over magen.. Var litt rart å ta på fleskemagen hans, og selv om vi hadde veldig god sex, så tente jeg ikke på kroppen hans, men på det han gjorde med meg i senga.. Og vi var veldig på nett ellers, pratet veldig bra sammen osv.. Han dumpet meg til slutt, på en særs ufin måte.. Men men, det var jo bare bra, for mannen min og jeg har det helt perfekt sammen!

 

Hmm.. Det jeg skulle fram til er at jeg nok hadde datet en lubben mann, om kjemien var der, og han var en snill og grei mann!

[Anonym bruker]

Min samboer er ganske stor, men har er også 194 cm høy og alt er ganske så stort så jeg er fornøyd hehe:)

Han har ett veldig pent ansikt, er sterk og veldig mandig.

Det tenner jeg på!

Jeg hater mannfolk som er tynne og lave iallefall.

Jeg er selv veldig slank...170 cm og 59 kg.

[Anonym bruker]

Nei, aldri i verden. På samme måte som jeg ikke kunne datet bodybuildere. Liker slanke, sunne normale menn med god helse. Er selv sunn, slank og tar vare på kropp og helse.

Kall meg gjerne overfladisk, men jeg synes det er helt greit å være selektiv. Tenker langsiktig, så en partner som er sunn og tar vare på seg selv holder seg vanligvis friskere og lever lengre enn folk som ikke passer på helsa si.

Er gift med en slank mann som også har samme syn. Han klarer ikke tykke damer, synes det er frastøtende, så vi må begge holde oss i form.

[Anonym bruker]

21.32

 

Hvis noe skulle skje som tilsier at du ikke kunne trene, eller du ble overvektig av en eller annen grunn da?

Stakkars deg som da har en mann som synes du er frastøtende...

Herregud så patetisk.

Er godt min mann elsker meg som den jeg er, jeg er fremdeles slank men ikke sikkert jeg er like slank om 30år, men da vet jeg at han fremdeles vil elske meg.

 

Huff, for ett overfladisk forhold dere har.

[Anonym bruker]

Hvorfor er det patetisk eller overfladisk å velge en sunn mann fremfor en usunn? Det å velge en mann med bedre helse fremfor en som nesten uunngåelig står overfor alvorlige livsstilssykdommer, kanskje innen få år?

 

Vi snakker ikke om å ikke holde sammen hvis noe skulle skje i fremtiden ift sykdom o.l. Men vet du, hvis jeg var sammen med en mann som lot seg selv forfalle til å bli feit, så hadde vi trolig utviklet oss i vidt forskjellige retninger slik at vi ikke hadde nok felles til å være sammen lenger. Og igjen, jeg snakker ikke om sykdom eller andre spesielle omstendigheter i livet som kan påvirke vekten. Men jeg vil ha en mann som bryr seg om seg selv og sin egen helse, han må ikke være fanatiker på noen måte. Noen få kilo for mye betyr ikke noe - så mange at det er et helseproblem - ja, det er definitivt et problem for meg! Jeg har ikke tenkt å pleie en mann bare fordi han ikke har giddet å gjøre noe for å ta vare på sin egen helse!

 

Du skriver du er fremdeles slank, 21:58... men er du virkelig overbevist om at mannen din ville valg deg om du i utgangspunktet hadde vært svært overvektig og hadde en veldig sunn livsstil? Det er faktisk ikke sikkert! Og hva om du lar deg selv forfalle og bli svært overvektig de neste 10-20-30 årene, er du fremdeles helt sikker på at mannen din vil være hos deg? Jeg kan ikke la være å spørre siden du er så dømmende!

 

Dette er faktisk snakk om helse - for seg selv, sin mann og sine barn. Det er snakk om livsstil og det er snakk om verdier - og det er ikke overfladisk!

 

Vi som velger bort svært overvektige menn velger det bort i dag - nettopp fordi vi kan velge, det betyr ikke at vi går fra en mann som i fremtiden evt legger på seg pga sykdom eller ulykke. Det er noe helt annet!

[Anonym bruker]

Signerer 22:22

 

Hilsen anonym 20:06

[Anonym bruker]

Jeg har gått på date med flere lubbene menn. Jeg har ikke tenkt noe over hvem jeg har datet eller ikke, for at jeg skal date de må det være en eller annen kjemi der. Jeg hadde ett forhold til en som var lubben eller etter hva vekta ville ha kaldt overvektig, men utifra hvordan han så ut naken så var han ikke overvektig i mine øyne. Jeg tente på kroppen hans.

 

Jeg er lubben selv, jeg har funnet ut at jeg passer best slik. Min mann liker meg slik jeg er, jeg har ikke en kropp som er fin med normal vekt i forhold til høyden. Jeg så rett og slett syk ut når jeg var det, og min man ba meg om å legge på meg litt igjen. Og jeg må si jeg trives bedre slik jeg er også. Min mann er normalvektig.

Selv da jeg holdt på med sport ganske så aktiv var jeg lubben, jeg var like lubben selv hvor mye jeg trente og hvor mye muskler jeg fikk.

 

Men to av de jeg datet som var lubbene, ble til mine gode venner. Vi fungerte ikke som kjærester, en vi har det kjempe gøy sammen som venner. Jeg angrer ikke på at jeg var åpen for menn i alle former da jeg datet.

[Anonym bruker]

Takk for mange gode svar!

 

Ja jeg vet at det er overfladisk å tanke slik. Men når mannen har større pupper enn meg er det bare helt feil. Jeg er nesten helt flat, men vil jo likevel være den i forholdet som har pupper...

 

Når det skal være sagt er jeg sykelig opptatt av hvordan jeg selv ser ut, og hater mitt eget speilbilde. Er så redd at folk skal finne meg ekkel, og at de skal tenke at jeg ikke er "verdt mer" om jeg kommer med en blubben mann.

"Der er de uten selvkontroll" liksom.

 

Ja jeg vet, jeg er syk=(

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal gi han en sjanse hvis han er hyggelig. Man går glipp av mange uante muligheter med å være dømmende. Hvem vet, kanskje er han så hyggelig at du faktisk blir tent på han?

 

Jeg ville absolutt ha gi det en sjanse. Er selv slank, men går jeg i bikini så ser man jo at jeg er litt slapp i rompa og på magen etter 2 graviditeter. Litt cellulitter er det også, men ikke avskrekkende. Kan vel si at jeg er normal.

 

Jeg foretrekker litt lubne mannfolk fremfor spinkle mannfolk.