Gå til innhold

Gir de fleste av dere til en eller annen god sak?


Anbefalte innlegg

Inspirert av annet innlegg, der det ble antatt at de fleste med normalinntekter gir til minst en sak.

 

Vi gjør ikke det. Kjøper tulpaner hos Lions når det kommer på døra, når konfirmantene kommer, skoleungdom, og tv aksjonen.

 

Men betaler aldri inn på konto til noen av organisasjonen. Har ikke plan-fadder-barn heller. Ingenting, niks, nada.

 

Det plager meg ikke heller.

 

Vi tjener 700.000,- i året, og jeg har valgt å jobbe halvt.

Fortsetter under...

Har inntrykk av at blant de vi kjenner så gir de fleste, om ikke fast, flere ganger i året til en eller flere organisasjoner de støtter.

 

Jeg har ikke noe fast organisasjon, men foretrekker en tre-fire stykker, noen jobber på det langsiktige plan med "Hjelp til selvhjelp" prosjekt, som utdanning, lage seg jobb og inntekt selv osv osv, mens andre er mer "Nødhjelp"organisasjoner som jeg støtter når kriser oppstår, som jordskjelvet på Haiti, og nå sultkatastrofen på Afrikas Horn..

 

Jeg greier rett og slett ikke og kose meg med meg og mine når jeg hele tiden blir påminnet om hvor fælt mange har det. Jeg gir for å lette min samvittighet, men tenker ofte på at jeg vil gjøre mer,- den dag mine barn ikke er så avhengig av meg som nå og før det blir barnebarn. Enten i lokal sammenheng eller dra ut og GJØRE noe,,Ikke bare gi litt penger og kjøpe med "fri":....

 

Jeg evner og kjenne den sorg moren på bildet i VG må bære på der hun sitter med tørre pupper, en utmagret baby på armen og INGENTING og gi den...Jeg evner og kjenne smerten til barn og kvinner som blir voldtatt av 10-talls, kanskej hundre menn, men hender, føtter, bajonetter og kniver, og jeg evner og kjenne kvalmen som kommer når et foreldrepar må la et barn ligge igjen og dø, forde det alikevel er uten håp for og reddes, for at de skal ha mulgihet til og komme seg til et sted og redde de andre barna...

 

På grunn av dette greier jeg ikke og la være og gi, og gi så JEG må ofre noe, et par-ti ganger i året....Uten at jeg tilsier meg noe helgestatus, det er MYE vi kjøper og aktiviteter som koster penger vi kunne skippet og heller gitt til de som trenger det,- men DET greier jeg altså ikke. Jeg har min "maintanance-kostnader" jeg også.......

jeg gir penger til frelsesarmeen, kjøper noen ganger fra studenter fra utlandet og gir mye fint utstyr og klær til freetex. Ellers så gir vi til diverse når vi møter på, som feks lions osv. Men nei, vi har ikke fadderbarn eller noe i den duren. Jeg er akkurat ferdig med å være student, så vi har ikke hatt mulighet til noe fast.

Jeg gir til barna mine :)

 

Ene "barnet" her har vært på vei inn i rusmiljø, så jeg føler at min kamp der dekker det slike organisasjoner som jobber mot narkotika jobber med. Jeg har bare gjort det en til en. Syns effekten har vært bra :)

Jeg har sagt at om jeg en dag vinner mye penger i lotto, så skal jeg donere bort masse. Lotto-pengene lar vente på seg, så i mellomtiden gjør jeg dette:

 

- har fadderbarn

- har fjernadoptert ei katt

- donenrer penger til dyrebeskyttelsen

- kjøper alltid flere gatemagasiner hver mnd

- donerer penger til Kirkens Bymisjon

- bidrar firvillig innimellom til Kirkens Bymisjon

- leverer ikke klær til Freetex, men sender til gatebarn i øst-europa

 

Masse fint man kan gjøre for andre. Jeg skulle gjerne liket å redde hele verden, men det kan jeg dessverre ikke - derfor bidrar jeg med noe litt her og der :)

Annonse

Jeg betaler skatt. Og så mye som norge gir i uhjelp synes jeg at jeg bidrar mer en nok. Om jeg skulle gitt noe mer ut over det, måtte det vært til eldreomsorgen el. Men blir feil det og, når Norge as har tusentals milliarder på bok + at det viser seg gang på gang at bare en brøkdel av pengene blir brukt til det tenkte formålet. Foreldrene mine gav lenge til gatebarn i Brasil. Da satte de pengene rett inn på konto til en nordmann som jobbet i Brasil, slik at en var sikker på at pengene kom frem og at de ble brukt til det de var tiltenkt. Nå sitter nevnte nordmann i fengsel for missbruk av gatebarn... Virker helst som om at de som gir, prøver å kjøpe seg ren samvittighet, eller at det gir status blandt venner.

Vi har fadderbarn gjennom Plan. 250 kroner i mnd. Er jo ingenting. Tenkte lite på slike ting før når jeg var yngre, men nå (33 år), så tenker jeg mye på de som ikke har det så bra og vil gjerne hjelpe. Kjøper gatemagasinet og gir penger når noen kommer med bøsse e.l

Jeg tenker som så, at når jeg har det så godt, har alt jeg trenger og mere til, så er det uhørt å ikke dele litt av overskuddet med de som trenger det.

 

Jeg er fadder til ett barn hos SOS-barnebyer, feltpartner hos Leger uten grenser, og jeg er medlem og giver hos tre ulike helseorganisasjoner her til lands. I tillegg har min mann noen faste organisasjoner som han støtter. Vi gir også ved innsamlingsaksjoner, men ikke til organisasjoner vi ikke kjenner til.

 

Noen hundrelapper i måneden merkes knapt på budsjettet vårt, men kan gjøre en stor forskjell for en annen.

Har et fadderbarn i Kenya gjennom PLAN. Involverer ungene i brevskriving, og tror de har godt av å se at ikke alle har det like godt som oss. Gir også til Kirkens nødhjelp, og har gjort det i 12 år. Ellers putter jeg penger i de bøssene som går rundt, og kjøper lodd når det er aktuelt. Vi har ikke veldig mye penger, men har så vi klarer oss greit. Da er det godt å kunne bidra litt til at andre kan få det litt bedre, og til medisinsk forskning.. Enig med hun over som er plaget av verdens ubalanse. Jeg mener helt oppriktig at det burde vært forbudt å ha flëre biler enn mennesker i husstanden og flere bad på hytten enn mennesker som bruker den!!

Gir når det er aksjoner og bøssebærere, men fast opplegg orker jeg ikke lengre. Har god samvittighet. Nå gir staten mye til prosjekter rundt om i verden av skattepengene, så jeg bidrar uansett via skatten.

Synes det er mye viktigere å støtte lokale lag, gir grasrotandelen min til det lokale ungdomslaget som holder liv i bygda og arrangerer ting for både liten og stor, støtter skoleklasser som samler inn til klasseturer, lokale idrettslag og diverse andre.

 

Annonse

Frelsesarmeen, kreftforeningen (også den til barn), og den for hjerte og lunger.. husker ikke navnet.., redd barna, røde kors, leger uten grenser, Dette er blant de jeg liker å støtte, men jeg støtter ikke hver måned, ikke alle hver gang heller, og sum varierer. Så ikke misforstå ;)

 

Liker veldig godt de som sender ut blanke giroer, da kan man selv velge hvor mye og når man vil støtte. Liker ikke de som "krever" en viss sum, for det er ikke alltid man har råd til det. Da ender det med at jeg må si nei, istedenfor å betale en liten sum når jeg har råd en måned ;)

Vi tjener 1,2 i året og støtter lokale lag. Jeg gir ikke penger til formål i Afrika da jeg er overbevist at det ikke hjelper en dritt. Det har gått mange milliarder i over 50 år til denne kontinenten og fremdeles øker antallet som sulter, det til tross at kontinenten har rikdom av råstoffer. Det er lov og orden og et samfunn som baserer seg på stat i stedet for stammer som Afrika trenger og vi har vel lært at det ikke kan påtvinges.

 

En humanitær katastrofe som nå i Somalia gjør meg trist, men penger, nei.

Vi tjener ca 750 i året og gir fast til:

 

- wwf

- leger uten grenser

- amnesty

- har fadderbarn gjennom zulufadder

- kirkens nødhjelp (som jeg er veldig glad i på tross av trostilknytningen. De ser alle problemer og henger seg ikke opp i katastrofene vg henger seg opp i)

 

I tillegg er det mindre ting nå og da.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...