Hun spurte hva jeg synes, og ble så fornærmet over svaret at hun ikke snakker til meg lengre.

[Anonym bruker]

Går det virkelig an?? Jo, hadde vi vært 14 så, men vi er snart 30 begge to. Venninnen min har fått seg ny kjæreste og er så oppslukt av ham at hun ikke klarer å se annet enn hans positive sider (som jeg fortsatt har til gode å se).

Han er tidligere straffedømt for både vold og vinningskriminalitet (prøver å se bort fra det, og håper han har lært av sine feil), og når han åpner munnen så er det stort sett for å briljere med kunnskap han har, hvor flink han er, hvor bra han er, hvor fine ting han har og hvor mye bedre alt han er er enn det alle andre har. Og sier han noe om andre mennesker er det ytterst sjelden noe positivt. Han er rett og slett litt trangsynt.

 

Men så kom altså spørsmålet i helgen, da venninnen min og jeg var sammen med resten av venninnegjengen. Klart uheldig at de som ikke har møtt ham ennå også var der, men det sa jeg også. Altså, da ei av de andre jentene spurte henne hvordan er er så sa hun "Ja, XXXXX (jeg) har jo møtt ham, hva synes du?".

 

Jeg kunne jo ikke lyve, kunne jeg vel? Så jeg svarte at de andre jentene måtte få gjøre opp sin egen mening men at han ikke er en mann jeg ville valgt selv.

Jeg så hun gikk i forsvarsposisjon, men så kom spørsmålet fra henne - "hvorfor ikke"?

 

Så forklarte jeg da på en pen måte hvorfor jeg ikke synes noe spesielt om ham, og at jeg synes at han burde tenke litt over hvordan han fremstår ovenfor andre, og at han står for verdier og menneskesyn som jeg ikke ville gitt videre til ungene mine.

 

Det ble ganske stille i gjengen, og det var kjipt å si det - men hva skulle jeg si da, at han er en fantastisk fyr, han er jo ikke det i mine øyne!!!

 

Vel, resultatet var at hun brøt opp ti minutter senere og gikk hjem. Siden har jeg ikke hørt noe fra henne og hun svarer ikke når jeg ringer.

Har ikke tenkt å si unnskyld, men hadde jo vært ok å få snakket ut med henne.

 

Lurer på å dra bort til henne, er virkelig det jeg gjorde så grusomt?

 

 

 

[Anonym bruker]

Greit at du ikke klarer å lyve, men det at du ikke liker mannen er noe du kunne sagt til henne på tomannshånd. En trenger ikke si slike ting i plenum. Tro så flaut og ydmykende det må være for henne.

 

Syns du burde ringe og snakke med henne.

[Anonym bruker]

Ja det var teit av deg.. rett og slett.. Har selv ei sånn venninne som er veldig direkte..og selv om det er sant det hun sier så kan det såre i visse sammenhenger... greit at man skal tåle sannheten...men man kan velge riktig fora å fortelle det i.. Du kunne avveid det med at han var alright og tatt det på tomannshand.. det virker jo ikke som du var ærlig med henne i utgangspunktet siden hun ble så overasket.. dårlig gjort av deg.

 

Min venninne fortalte meg på tomannshånd hva hun syntes om min samboer..jeg ble såret da også... men forstod at hun mente det godt ogv ville hjelpe meg.. hadde hun sagt det foran en vennegjeng hadde jeg muligens blitt like snurt ja... Og lei meg..

 

Du taklet dette dårlig og burde ta opp dette med venninnen din.. si unskyld for foraet dette ble tatt opp i og forklar at du likevel mener det du gjør.. så får hun velge selv hva hun ønsker...

[Anonym bruker]

Synes du var ganske frekk jeg... Hadde blitt kjempeskuffa hadde mi venninne sagt sånn om min kjæreste, hadde forventet at hun sa noe på tomannshånd om hun ønsket å svartmale typen min. Ikke foran resten av jentegjengen, som da sitter med et kjempdårlig inntrykk av han uten å engang ha møtt han. Du burde nok heller sagt at "Han virker da grei han, har ikke truffet han så mye men. Virker hvertfall som han gjør venninna vår veldig glad"

 

Hvis du ikke har tenkt å si unnskyld, da skjønner du jo heller ikke at det du har gjort er galt. Så da er det egentlig ikke nødvendig å dra til henne heller, mener nå jeg hvertfall.... Dra til henne og unnskyld deg når du skjønner selv at du har vært en kjip venninne, og men det!

[Anonym bruker]

OK, jeg burde kanskje taklet det annerledes da, når alle svarene her er at jeg er frekk og slem.

Jeg kan godt si unnskyld for at jeg har såret henne, men jeg kan ikke si unnskyld for å mene det jeg mener om ham, for det mener jeg virkelig.

Men som jeg også sa må de andre få gjøre opp sin mening.

 

hi

[Anonym bruker]

Du mangler et par sosiale antenner selv vil jeg si, man snakker da ikke dritt om den nye kjæresten til en venninne til hele jentegjengen, og på toppen av det hele mens HUN hører på!

 

Den der burde du ha klart ro deg unna uten å si så veldig mye, synes jeg. Om du absolutt ville fortelle henne hva du synes om kjæresten burde du gjort det på tomannshånd..

 

Ikke særlig modent å bli så sur heller, men jeg skjønner henne godt, og det vil jeg tro resten av jentegjengen også gjør.

[Anonym bruker]

Jeg synes i grunnen at du var taktfull fram til hun spurte "hvorfor". Da burde du i ettertid kanskje heller ha sagt at dere kunne ta det på tomannshånd, men på den annen side så høres han jo ikke ut som en svigermorsdrøm heller. Kanskje dine kommentarer får henne til å se litt mer nøkternt på mannen slik at hun ikke går for fort fram i forholdet og i forelskelsens rus stifter bo og lager barn med en som kanskje ikke er så god for henne.

[Anonym bruker]

Vel, hun ba deg komme med din oppfatning, og da du gjorde det ba hun deg utdype det. Jeg kan ikke skjønne hva som er feil med det. Hvis folk spør må de tåle å få et ærlig svar.

[Anonym bruker]

Man trenger ikke alltid være ærlig skjønner du. Så lenge alt han har gjort hører fortiden til og han er snill mot venninna di og hun er så forelska synes jeg at du kunne holdt meningene dine for deg selv.

 

Jeg har også ei venninne som uhemmet skryter av at hun sier det som det er, tåler ikke folk det er de svake osv.

 

Jeg mener at meningen din er ikke så viktig at den alltid MÅ ut. Det er en fin linje mellom å være ærlig og det å være direkte kjip. Noen ganger overskrider mennesker som er så stolte over å "si det som det er" denne grensen.

 

Jeg sier det også som det er. Hadde dette vært min venninne hadde jeg sagt at han virker hyggelig og det viktigste er jo at venninnen vår har det bra med han og at jeg gledet meg til å bli bedre kjent med han.

 

Det ville nemlig vært sannheter det også. At DU ikke ville vært sammen med hennes kjæreste er nemlig helt irrelevant. Hun er jo ikke ute etter å vite om du ville tatt han eller ikke.

[Anonym bruker]

Nei men du burde virkelig beklage for det du sa, og si at du kunne latt være å utdype alle dine negative meninger foran alle de andre. Men si at du fortsatt mener og står for det du har sagt, men at du beklager MÅTEN du gjorde alt på. Klart de andre må få gjøre opp sin egen mening, men om noen hadde sagt det til deg at hun hadde fått ny type (og et var DU som ikke hadde truffet han enda) , og fortalt deg alt det du fortalte dem - hvilket førsteinntrykk ville du gått med av han?

[Tante Blås Squaw]

Hvis noen jeg er venn av hadde kommet med en tidligere voldsdømt kjæreste, ville jeg spurt hva i helvete hun tenkte på.

 

Jeg syns ikke man skal vende smørsida til og nuffedusse ivei om at dette går sikkert bra - en god venn sier ifra når man driter seg ut.

 

 

[MsPondus25]

12.29: Der er jeg uenig. Folk kan forandre seg, og bare fordi man har en fortid med vold vil ikke det si at man gjør samme feilen igjen! Skal ikke dømme folk man ikke kjenner...

[Anonym bruker]

Selv om kjæresten kanskje har sluttet med vold og vinningskriminalitet, har slike folk lett for å framstå som hovmodige, og det orker jeg ikke. De bør heller framstå som angrende syndere i forhold til sin fortid.

De skal ikke gå og se ned i bakken hele tida, men de bør heller ikke fortelle om "brekkene" sine og si at de har hatt begivenhetsrikt liv og slikt.

 

Dette her var en veldig dramatisk måte å si ifra til din venninne på. Husk at hun er forelsket, og at det i prinsippet er umulig å si fra til noen som er forelsket og har stor tro på kjærestens nåværende moral.

[Anonym bruker]

Man kan godt gjøre det privat også, man MÅ ikke sitte å gjøre det foran masse andre mennesker. Er man en god venn sier man fra ja, men ikke i en setting der hun eller han føler seg liten.

[Anonym bruker]

Det står ingenting om han framstår som hovmodig ovenfor sin fortid. Skal han da gå rundt som en pisket hund for all fremtid og bare leve i fortiden sin og alt det dumme han har gjort eller skal han få lov til å leve normalt han også.

 

Kan også hende at skrytet er et tegn på usikkerhet. Kanskje han prøver for hardt å bli likt av vennene hennes og prøver desperat at de skal se de positive sidene hans og ikke bare fortiden og så blir det sett på som selvskryt og hovmod uten at han egentlig mener å framstå slik?

 

En kan godt unne på seg litt raushet i møte med nye mennesker, ikke anta at førsteinntrykk stemmer og gi folk litt tid på å bli trygg nok på deg til å vise sine egentlige farger.

[Anonym bruker]

men å si det til venninnegjengen uten at HUN hørte det veille vært ok???

[Anonym bruker]

hvis denne venninna ikke ville høre sannheten, hvorfor skulle hun da vite hvorfor HI ikke liker mannen?

 

Om jeg hadde vært denne venninna, og hadde fått som svar at han ikke var en mann HI ville valgt, så hadde jeg nok sagt noe sånn som at smaken heldigvis er forskjellig, og latt det være med det!

HI kunne kanskje svart noe sånn som at "han er bare ikke min type", men da hadde vel muligens den forelska venninna bedt om mer utdyping uansett?

 

Og til deg som svarer at HI ikke burde sagt noe som venninna hørte på; er det bedre å svartmale kjæresten til vennegjengen bak hennes rygg?

 

Hilsen ikke-HI, men en som ikke liker løgn og baksnakking!

[Anonym bruker]

Hold kjeft er gull, i hvertfall i plenum, hjelper ikke hva man sier lell er min erfaring.

Kjenner ei som var sammen med en politikjenning, meget berykta for vold og kriminalitet i lokalmiljøet. Mange advarte henne, jeg også henne og meg i mellom vel å merke. Hun unnskyldte ham og sa at han hadde forndra seg, sa at det var anneledes siden hun viste å ta vare på menn og at han ALDRI i verden kom til å krumme så mye som et hår på henne. Vel vel, mye styr, utroskap fra hans side og krangling endte med at hun fikk juling og måtte på operasjonsbordet til slutt, muligens med varige mèn på toppen. Lønner seg å høre etter når folk advarer om voldelige mennesker.

Fr det blir en vel kostbar lærdom å ikke høre etter i hvertfall. Synes enkelte er vanvittig dumme rett og slett, tror de kan forandre slike menn. Desperasjon og idioti!

[Anonym bruker]

Hehehehe!! HI, eier du ikke sosiale antenner?

[ij30]

Hmm.vanskelig, men det er vel en ærlig sak å si at hun ikke liker han vel?

Jeg mener når hun spør så må hun tåle å få svaret. Kan jo ikkel yge heller da og late som man syns fyren er ålreit

[Anonym bruker]

Hehe, nei, men man kan begrense og moderere seg kraftig. At man ikke liker noen betyr ikke at man skal gi faen i folkeskikk og andre menneskers følelser.

[Anonym bruker]

Jeg derimot er litt delt i meningen her. Joda, hun burde kanskje ha ordlagt seg annerledes, men samtidig.. Venninna fikk et halvveis svar som hun skjønte ikke kom mannen til gode. Når hun da skjønner at hi er negativ til han, hvorfor ber hun da henne utdype noe mer? hun skjønte vel selv at det ikke ville være positivt det hi ville si når hun allerede har sagt at dette ikke er en mann hun selv ville valgt? Hun spurte foran venninnene, da får hun svar foran venninnene også. Så det er ikke bare hi som kunne vært mer taktfull..

 

 

[Anonym bruker]

Enig med siste taler!

[Anonym bruker]

Jo, men tenk dere selv da. Om noen sier at de ikke liker kjæresten din, så spør du jo automatisk hvorfor. Du sier vel ikke bare 'å, ja'.

 

Da venninnen spurte hva HI syntes om kjæresten, falt det henne helt sikkert ikke inn at hun kom til å få et negativt svar. Hun er jo forelsket og synes selvsagt at typen er toppen av alt.

Jeg skjønner godt at venninnen er såret og sur. Hun trenger sikkert litt tid på seg før hun vil snakke med HI igjen.

 

Som flere andre har nevnt over her, trenger man ikke være dønn ærlig i en hver sammenheng. Det er noe som heter hvite løgner, og de har en klar misjon.

Det hadde vært utrolig mange konflikter og sårede mennesker rundt om hvis alle skulle være helt ærlige hele tiden: 'Ja, kjære, jeg synes du ser feit ut i den kjolen.' 'Se den flotte mannen, kjære. Jeg tror jeg skal fantasere om han når jeg legger meg i kveld.'....

 

Med mindre denne mannen behandler venninnen til HI dårlig og har en negativ innvirkning på henne, har ikke HI noen grunn til å si hva hun mener. Han er kanskje besserwisser og har holdninger og meninger som HI ikke er enig i, men det er ting venninnen selv må ta stilling til.

 

Synes HI burde ta initiativ til å rydde opp i dette. En beklagelse er også på sin plass - særlig fordi det ikke ble sagt på tomannshånd.